Susanna Wallumrød ønsker gradert betaling i strømmetjenestene, og mener WiMP kan sette i gang nå.

Susanna Wallumrød, musiker, komponist og eier av eget plateselskap, har vært en aktiv kritiker av forretningsmodellen strømmetjenestene er bygget på, som er basert på verdien av markedsandelen til hvert enkelt spor som strømmes.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

— Mange muligheter
WiMP har invitert bransjen til å spille inn forslag til nye løsninger.

Wallumrød foreslår en gradert betalingsløsning for ny musikk, eller musikk innenfor visse sjangre. Gradert betaling kan sikre høyere avregning per avspilling i strømmetjenestene, og dermed være med å sikre at ny musikk kan lages, ifølge Wallumrød.

Og det finnes mange muligheter for gradering, mener Wallumrød.

— Det kan gå på sjanger, altså musikk som lyttes til og brukes på en annen måte enn hit-musikk, eller i forhold til reelle nye utgivelser, som ikke er ny-utgivelser av allerede nedbetalte album.

— Man kan også velge mange forskjellige trinn der de første 50-100 lyttingene er verdt noe annet enn de neste 1000, 10.000, 100.000 avspillinger, og så videre. Det går i tillegg an å tenke seg en albumavregning for visse typer musikk, som betyr at dersom ett spor avspilles avregnes det for hele albumet.

— Jeg synes i utgangspunktet at gjeldende markedsandel ikke burde brukes for annen musikk enn den som brukes mest, sier Wallumrød.

Les også: - Vi må se radikalt på strømmemodellen

— Kan gi WiMP fortrinn
WiMP kan sette i gang et gradert betalingssystem i Norge, mener Wallumrød.

— Om de ønsker å legge til rette for at alle som leverer innholdet til deres tjenester skal ha mulighet til å tjene penger, kan de lage en annen avregningsmodell enn den som eksisterer.

— Tror du dette er mulig å få til all den tid det er store aktører som tjener penger på den modellen som ligger til grunn i dag?

— En slik gradert modell er selvsagt avhengig av at aktørene, også de kommersielle, forstår nødvendigheten av denne. Den kommersielle delen av platebransjen er ikke veldig kjent for å ta slike hensyn, dessverre, men jeg velger å tro at dette er mulig. For eksempel vil WiMP kunne få et enormt fortrinn i forhold til andre strømmetjenester, om de tar denne problemstillingen på alvor nå, sier Wallumrød.

Følg Ballade på Twitter

Fragmentering
Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted betrakter strømmetjenestene som arkiv og vil ikke gjøre nye utgivelser tilgjengelig på strømmetjenestene før etter tre år, fordi det ikke kaster av seg nok penger.

Om det ikke kommer nye fordelingsnøkler er det få andre muligheter enn å trekke musikken fra strømmetjenestene, mener Wallumrød.

Les også: Hvor er dere, strømmemotstandere?

WiMP på sin side viser til tall som viser at over 1/3 av musikken som spilles er nyere enn seks måneder, mens halvparten av spillingene utgjøres av musikk nyere enn 18 måneder. En utvikling i retning av at strømmetjenestene blir betraktet som arkiv kan “potensielt kullkaste hele forretningsmodellen”, ifølge Per Einar Dybvik, daglig leder i WiMP.

— Hva slags situasjon ser du for deg om strømmetjenestene slik de er i dag ikke blir bærekraftig lenger?

— Alle aktører må til enhver tid gjøre det de tror gir de beste forutsetningene for inntjening og fremtidig virksomhet. Strømming som teknologisk verktøy vil selvklart ikke forsvinne, men om de tjenestene vi har i dag vil eksistere særlig lenge vil kun tiden vise.

Akkurat nå ser det ut til at det går mot en fragmentering av repertoaret, mener Wallumrød.

— Vi som leverer innholdet til tjenestene kan på ingen måte investere i disse tjenestene, da vi har nok med investeringene i selve produktet som selges, sier hun.

Publisert:

Del: