De kaller musikken sin for “kubistisk pop”, og sampler Kongelig Dansk Hornorkester på sin kommende plate. Den spiller de for tiden inn på en bondegård i nettopp Danmark. Si hallo til Sister Sonny fra Bergen, som liker å skifte ham fra plate til plate. Aller først slipper de en splitter ny EP – med coverversjoner av ingen ringere enn Hot Butter Band.

Sister Sonny

Sister Sonny er en snodig gjeng. Ikke kan de riktig bestemme seg for hva slags musikk de vil lage, og ikke er de spesielt opptatte av å være popstjerner heller. Besøker man søstrenes webside, får man inntrykk av en gjeng gode venner som liker å klimpre, og gir ut det som måtte bli resultatet på plate.

Bandmedlemmene har ellers superkorte pseudonymer som Mr. P, Mr. A., Mr. L, Mr. Pluto og Mr. F, og begynte å spille sammen alt i 1994. Mandag 3. september slipper Sister Sonny en EP med coverversjoner av The Hot Butter Band, som lagde lettbent elektronisk popmusikk alt tidlig på 70-tallet (og er mest kjent for novelty-hiten ”Popcorn”). Et splitter nytt, fullverdig Sister Sonny-album skal deretter ut 1. oktober.

Gitarist/vokalist Pedro Carmona sitter uansett på en meksikansk bar under Popkomm i Køln, og ser på kompisen spise Taco.

— Det stemmer vel at vi liker å bare spille, for vi har ikke skrevet en låt noensinne. All musikken vår er født i kaos – fem mennesker i et rom og en masse pling plong til det blir noe ut av det. Det er aldri noe snakk om at en i bandet kommer med en låt som vi liksom skal øve inn, vi har ingen “sjef”, det musikalske tyngdepunktet ligger hos alle og ingen til enhver tid. Derfor har vi ikke noe forhåndsbestemt uttrykk vi leter etter heller – inspirasjonen er individuell, resultatet er Sister Sonny.

Som utvilsomt er en fargerik gjeng, ettersom søstrenes har bydd på noe nytt med hver utgivelse. Ikke sjangerbrudd, riktignok, men spennende variasjoner: Første utgivelsen var bråkete støypop, så kom “Lovesongs” og senere “While Others Dance, Sister Sonny”, begge med deppepop à la R.E.M. uten den nasale vokalen, blandet med en dash rolig Placebo og en liten smule Radiohead-tristesse. I februar ga bergensbandet ut noe helt annet: ”Duperbeach” EP er en kitchy synthpop-affære, men fremdeles umiskjennelig Sister Sonny.

— Vi liker å utfordre lytterne våre, og se hvor lenge de henger med, gliser Pedro, som nå har fått elget til seg restene av kameratens Taco. – Vi prøver å skape et musikalsk uttrykk som går utover oss selv, men det er liksom begrenset hva du kan gjøre med en grunnleggende besetning innenfor popsjangeren. Du kan si at vi lager kubistisk pop, sier Pedro, før har går inn i en lang monolog om kubismens forskjellige faser, og konkluderer med at Sister Sonny nok befinner seg i kubismens første fase, der “flatene brytes”, men at de gleder seg til de kommer til det siste stadiet, der “hele geometrien i bildet ødelegges”. – De forskjellige uttrykkene våre er mest utslag av kjedsommelighet: Etter at vi hadde laget støy, lengtet vi etter noe roligere, etter at vi hadde gjort et par gitarbaserte skiver var det veldig deilig å legge dem bort, og lage ”Duperbeach”. Nå hadde det vært deilig å lage noe skikkelig blå køntri-musikk.

Så på neste plate blir det masse gitarer igjen?

— Neeei, vi har ikke lagt på så mye gitarer enda. Vi har gått i eksil på en bondegård i Danmark, der vi jobber med en ny skive akkurat nå. Vi har holdt på med denne skiva siden februar, men den har ikke så mye gitar på seg enda. Men helt hvordan den blir er det vel ingen som vet enda. Vi bestemmer egentlig ikke sånt på forhånd, vi prøver heller å bruke de instrumentene som passer til musikken, slik at hver enkelt låt blir best mulig. Mens “Lovesongs” ble spilt inn på improvisasjon i løpet av en natt, har vi måttet slite litt mer med denne plata, det var derfor vi dro på bondegård, for å få litt ro.

Men at de sitter ute på landet, drikker og luller seg stadig lengre inn i deppeland, vil ikke Pedro ha noe av:

— Alle sier Sister Sonny er så innmari melankolsk, men jeg synes ikke at vi er så triste, jeg! Både “Lovesongs” og “While others dance…” var varme og gode plater skapt av en gjeng gode venner i en hyggelig atmosfære av vin og substanser, og ”Duperbeach” kan man til og med danse til, så kom ikke her!

Når Sister Sonnys nye plate kommer ut, er det ingen som vet enda, men Pedro – som for øvrig også har gjort det godt som forfatter med utgivelser på Cappelen – oppgir stikkord som “flott”, “orkester”, “tegneserier” (”om folk som ramler mye, og kan stå i løse lufta”), “flow” og “fanfare” (”samplinger henta fra Kongelig Dansk Hornorkester”).

Og så kubisme, da.

Publisert:

Del: