Allmennkringkastingsrådet la før jul frem sin åttende og siste rapport om programvirksomheten i NRK, TV2 og P4, der man mener å se tendenser til at tyngre og smalere innrettede programmer i økende grad viker plass for lettere og bredere anlagte sendinger. I denne bolken bringer Ballade videre rådets betraktninger rundt situasjonen på radiosiden, med særlig fokus på NRKs tre hovedkanaler.

radio

Tilsynet med allmennkringkastingskanalene er fra og med 2004 overført til Statens medieforvaltning, og vil fra 1. januar 2005 inngå som en av oppgavene i det nyopprettede Medietilsynet. Evalueringen av allmennkringkastingstilbudet er således i denne rapporten knyttet til kanalenes programvirksomhet i 2003.

Rådet mener oppfølgingen av allmennkringkastingsvirksomheten står ved et veiskille, og har derfor i sin siste rapport ønsket å sette fokus på sentrale prinsipper knyttet til det fremtidige tilsynet med allmennkringkastingen. Det dreier seg om tilsynsorganets uavhengighet, de kvalitative elementene ved vurderingen og likebehandling av allmennkringkasterne i forhold til tilsyn og mulige sanksjoner. Rådet drøfter også allmennkringkastingens status og fremtidige utfordringer i tilknytning til allmennkringkastingens grunnleggende funksjon. Rådet er her særlig opptatt av allmennkringkastingens rolle i et ytringsfrihetsperspektiv, kommersialiseringstendenser, sterkere grad av målgruppeinnretning, redaksjonell uavhengighet og dekningen av internasjonale forhold.

Nedenfor følger et kort sammendrag av rådets vurdering av de enkelte kanalene. For rådets prinsipielle drøftelser og nærmere vurderinger av kanalenes innfrielse av allmennkringkastingsforpliktelsene, viser vi til rådets rapport for 2003. Rapporten er tilgjengelig i PDF-format (1770 kB) , og kan fås i trykt versjon ved henvendelse til Statens medieforvaltning, tlf.: 69 31 90 30.

Rådet vurderer det samlede norske allmennkringkastingstilbudet som i all hovedsak godt, men mener samtidig at tendensen til bredere målgruppeinnretning i programflateleggingen representerer en utfordring for alle allmennkringkastingskanalene. Denne tendensen er problematisk i forhold til innfrielsen av kravet om at sendingene skal inneholde en variert programmeny, hvor det veksles mellom programmer som i prinsippet er vendt til alle eller de fleste over en viss alder og programmer som har et smalere publikumspotensial. Rådet mener å se tendenser til at tyngre og/eller smalere innrettede programmer i økende grad viker plass for lettere og bredere anlagte programmer. Tendenser kan spores både når det gjelder vektingen av ulike programkategorier i det samlede tilbudet og plasseringen av de ulike programtypene i henholdsvis perifere og mer sentrale tider i sendeskjemaet.

Radiokanalene

NRK P1

P1 er i hovedsak innrettet på et bredt publikum. Rådet har vært opptatt av at den brede målgruppeorienteringen ikke skjer på bekostning av det mangfoldet av genrer som rådet har ment at P1 fremdeles byr på. Manglende rapportering av innholdet i de sammensatte flatene og distriktssendingene i P1 har gjort det vanskeligere å vurdere utviklingstendenser på et mer detaljert og konkret nivå. Magasinformatet har en sterk posisjon i P1, både i distriktssendingene og i sendingene for øvrig. For at den tematiske og genremessige bredden i programtilbudet skulle reflekteres i statistikken, har rådet ment at NRK burde rapportere på innslagsnivå.

Fra og med 2002 opererte programstatistikken for P1 med en egen kategori for “Regionale sendinger”, noe som førte til en viss forskyvning i fordelingen mellom de øvrige kategoriene. Blant annet ble musikkandelen i den øvrige sendeflaten redusert betydelig. Dette må imidlertid sees i forhold til at musikk har en sentral plass også innenfor de regionale sendingene, uten at dette gjenspeiles i statistikken. Programstatistikken bekrefter likevel at programtyper med bred publikumsappell står sentralt i P1. De to største programkategoriene “Musikk” og “Underholdning” utgjør til sammen vel halvparten av programtilbudet, og innenfor musikktilbudet er det genrene- lett musikk, pop og rock som dominerer med 23 av 30 prosent. Når kategorien “Underholdning” har økt med hele fire prosentpoeng fra 2002 til 2003 (fra 17 til 21 prosent), bidrar dette til å bekrefte kanalens lette profil.

At kategorien “Nyheter” har en relativt sterk posisjon står ikke i noe motsetningsforhold til den brede målgruppeorienteringen i P1. Samtidig byr program innenfor kategoriene “Nyheter” og “Samfunnsspørsmål” tradisjonelt på analytiske, kritiske og fordypende perspektiv, og bidrar derfor til innfrielse av et sentralt allmennkringkastingskriterium som solid og løpende dekning av viktige samfunns- og kulturspørsmål. Rådet mener imidlertid den store andelen musikk og den generelt lette underholdningsprofilen er tendenser som på sikt kan være problematisk for innfrielsen på dette punktet.

Når det gjelder dekningen av internasjonale forhold, utenom de temaer som tradisjonelt dekkes i de ordinære nyhetssendingene, mener rådet den bør styrkes.

Det at P1 i hovedsak er vendt mot brede publikumsgrupper medfører at det ikke er mange program som er vendt mot det man vanligvis forbinder med begrepet smale grupper og at representasjonen av visse grupper er mindre enn ønskelig. Rådet mener P1s brede nyhets- og aktualitetsdekning og omfattende regionale sendinger bidrar til styrking av norske identiteter, men finner svakheter ved publikumshenvendelsen til ulike etniske og religiøse minoriteter.

P1s posisjon som den kanalen som har høyest lytteroppslutning, gjør etter rådets syn kanalens forhold til allmennkringkastingskriteriene svært viktig. Rådet har ment at en bred allmennkanal av P1s type bør ha et tilbud til barn og unge og ser positivt på at NRK etablerte et daglig barnetilbud i kanalen i 2003.

NRK P2

P2 byr på et mangfold av genrer og tema, og har et bredt og variert fokus på kulturlivet. P2 fremstår som den kanalen som i størst grad behandler kulturen som eget tema, og har en bredde i emneområder og programformater. P2 inkluderer i økende grad populærkulturelle tema i sendingene, men har fremdeles sitt tyngdepunkt i det såkalt finkulturelle stoffet.

Rådet mener P2 har utmerket seg som den kanalen som i størst utstrekning anlegger analytiske, kritiske og fordypende perspektiv i sine sendinger. I tillegg til et solid nyhets- og aktualitetstilbud, sender P2 en rekke fakta- og informasjonsprogrammer innenfor sentrale stoffområder som samfunn, kultur og vitenskap.

Til tross for en variert programmeny, fører P2s klare målgruppeinnretning til at mange av kanalens programmer styres utenom de store publikumsgruppene. Rådets inntrykk er at P2 til tross for en god dekning av etniske tema, har relativt få program som henvender seg spesielt til ulike minoritetsgrupper. Med unntak av det ukentlige tilbudet til kvener i Finnmark, Troms og deler av Nordland, er samisk det eneste minoritetsspråklige tilbudet i P2. Rådet har etterlyst en bredere dekning av minoriteter i kanalen.

Rådet ser positivt på at NRK har et tilbud til barn i den bredest anlagte radiokanalen P1, men understreker at dette ikke fritar P2 fra kravet om tilbud også til denne publikumsgruppen.

NRK P3

I NRKs trekanalsystem er Petre profilert og rettet mot ungdom. NRKs målgruppeinnretning av radiokanalene medfører at det ikke finnes noe spesifikt tilbud til ungdom i P1 og P2. Rådet er derfor opptatt av at kanalen i sitt tilbud henvender seg bredt og ivaretar interessene til ulike deler av denne målgruppen. Petre synes å nå brede ungdomsgrupper med sentrale deler av programtilbudet, men rådet finner det ikke sannsynliggjort at Petre inkluderer temaer og programmer som henvender seg til ungdomsgrupper med spesielle interesser eller ulike språklige minoriteter.

Målgruppeinnretningen gjør også Petres forhold til kriteriet om solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål for ungdom svært viktig. Det samme gjelder forekomsten av program som byr på fordypning og analyse. Rådet er derfor kritisk til den relative nedgangen i programkategorier som tradisjonelt inneholder slike temaer og perspektiver, og stiller seg tvilende til om den internasjonale dekningen er på et tilfredsstillende nivå.

Rådet har understreket at genrebredde er en nødvendig forutsetning også for at en allmennkringkastingskanal for ungdom kan sies å innfri allmennkringkasteroppdraget. Rådet har forståelse for at musikkgenren står sentralt i en radiokanal som er rettet mot ungdom, men mener musikkandelen i Petre er så høy at den nødvendigvis begrenser rommet for andre genrer. Musikk utgjør 64 prosent av sendetiden. I tillegg er ni prosent av programvirksomheten viet til programkategorien “- om musikk”. Når musikken står så sentralt i programtilbudet stilles det i et allmennkringkastingsperspektiv krav til et mangfoldig musikktilbud. Statistikken viser imidlertid at hele 45 av de 64 prosentene er konsentrert om “Pop/rock”. Rådet mener Petre bør reflektere at det finnes ungdom som er utøvere av og interessert i musikktyper som eksempelvis klassisk musikk og jazz. Rådet ser positivt på Petres bidrag til å fremme ungt og nyskapende norsk musikkliv gjennom presentasjon av nye, usignerte norske musikktalenter gjennom programmet Ukas urørte.

Generelt kan det sies at gjentatte endringer i rapporteringen av programtilbudet i Petre har gjort det vanskelig å vurdere utviklingstrekkene på et mer detaljert og konkret nivå. Eksempelvis medførte ny rapportering for 2003 at sentrale stoffkategorier som “Samfunnsspørsmål” og “Kunst, kultur og medier” ikke lenger er med i statistikken. De nye kategoriene “Aktualiteter”, “- om film” og “pop-kultur” dekker trolig deler av de nevnte stoffområdene, men det faktum at NRK ikke har rapportert etter de samme kriteriene som for sine øvrige radiokanaler gjør at rådets vurderingsgrunnlag ikke har vært tilfredsstillende.


P4 Radio Hele Norge

P4 har i hovedsak en bred målgruppeinnretning. Sendingene domineres av lange, sammensatte flater med blandet innhold, eller såkalt magasinformat. Rådet har inntrykk av at P4 har en begrenset genrebredde både på program- og innslagsnivå, men ser positivt på at P4 de to siste årene har benyttet en variasjon av genrer innenfor barnetilbudet.

Den høye musikkandelen bidrar klart til å begrense rommet for bredde i genrer og tema samt for fordypning og analyse. Rådet er derfor kritisk til at musikkandelen har økt med åtte prosentpoeng fra 2002 til 2003, og vil understreke at denne tendensen er svært problematisk for kanalens innfrielse av allmennkringkastingsforpliktelsene. I 2003 utgjør verbalinnslagene kun 29 prosent av sendetiden. P4 forklarer i hovedsak økt musikkandel med nytt ungdomsprogram som sendes på kveldstid. Rådet er ikke uenig i at musikk er en viktig redaksjonell del av en sending rettet mot ungdom, men stiller seg tvilende til at P4 tilbyr et godt og variert tilbud til ungdom med en slik betydelig økning av musikkomfanget.

P4s musikktilbud er fortsatt konsentrert om lettere musikkgenrer, som tradisjonelt har appell i brede publikumsgrupper, og da spesielt popmusikk. De smalere musikkuttrykkene er etter rådets vurdering ikke tilstrekkelig representert. Rådet ser positivt på at P4 bidrar til å styrke norsk kultur ved å spille norsk musikk i sine sendinger, og at flere av programmene om norsk musikk og norske artister byr på større grad av fordypning.

Det at P4 i hovedsak er vendt mot brede publikumsgrupper medfører at det ikke er mange program som er vendt mot det man vanligvis forbinder med begrepet smale grupper og at representasjonen av visse grupper er mindre enn ønskelig. Rådet mener P4s tilbud til barn i 2003 er både tematisk og genremessig tilfredsstillende. Likeledes ser rådet positivt på at daglige nyhetssendinger på samisk opprettholdes innenfor sentrale sendetider. I kravet om sendinger for ulike minoritetsgrupper ligger det også et formål om å synliggjøre disse gruppene i forhold til kultur og samfunnsliv generelt. Rådet mener derfor implementeringen av minoritetstemaer og -perspektiver i mer bredt sammensatte programflater er like viktig for oppfyllelsen av dette kravet. Rådet er kritisk til at programsatsninger når det gjelder flerkulturelle temaer har fått kort levetid på kanalen, og at tilsvarende programmer ikke ble programsatt i 2003. Rådet mener dekningen i de sammensatte flatene bør utvides, og egne program få mer sentrale sendetidspunkter.

P4s nyhets- og aktualitetsprogrammer holder etter rådets vurdering et tilfredsstillende nivå. Når det gjelder dekningen av samfunns- og kulturstoffet utenom ordinære nyhetsprogram er det imidlertid fremdeles svakheter. Dette gjelder særlig dekning av internasjonalt stoff, herunder kultur og utenriksstoff. Rådet mener P4 burde gi større rom for den fordypende dekningen innenfor disse stoffområdene.

Publisert:

Del: