Onsdag urfremføres “Circles” av Ruben Sverre Gjertsen på Luzern Festival i Frankrike. Pierre Boulez dirigerer og Luzern Festival Academy fremfører verket, som er bestilt etter at Gjertsen i 2003 sendte sine verk til en konkurranse i festivalens regi. Luzern kan regnes for et springbrett, skriver Hilde Holbæk-Hanssen i denne artikkelen, og påpeker at blant de to andre kandidatene i konkurransen har den ene allerede opparbeidet seg en stor karriere. Holbæk-Hanssen har intervjuet komponisten, som her forteller mer om “Circles”. – Jeg er opptatt av bevegelse innenfor blokker i store stykker. Jeg tenker på store besetninger som sammensetninger av ulike viljer: møtepunktet mellom det vertikale (lyden) og det horisontale (linjene). Jeg liker å finne ut hvordan stor lyd er satt sammen, sier Gjertsen til Ballade.

Ruben Sverre Gjertsen

Av Hilde Holbæk-Hanssen

Når 29 år gamle Ruben Sverre Gjertsen førstkommende onsdag får urfremført sitt verk “Circles” på Luzern Festival, under Pierre Boulez’ taktstokk, er det litt av en begivenhet. Verket spilles av Luzern Festival Academy, hvor musikere fra Ensemble Intercontemporain deltar både som instruktører og utøvere.

Hvordan kom dette i stand, Ruben Sverre Gjertsen?

— Jeg sendte inn noen av mine komposisjoner til en konkurranse ved Luzern Festival Academy i 2003 og ble innkalt til intervju med Pierre Boulez, forklarer Gjertsen.

Det intervjuet må du ha kommet godt fra?

— Jeg følte ikke det. Jeg fikk ikke frem særlig mye, sier den beskjedne unge mannen. Usedvanlig stillferdig og lavmælt, er han. Man får assosiasjoner til intervjuer man har hørt med Fartein Valen. Fascinasjon av kompleks polyfoni har de også felles. Men der slutter også likheten. ”Mine ideer var vage på det tidspunktet, men jeg fikk mulighet til å bli mer konkret da jeg fikk se instrumentasjonen,” skriver Gjertsen i sin verkkommentar til “Circles”.

Intervjuet resulterte i en bestilling i 2005, som også gikk til to andre kandidater, japaneren Dai Fujikura og franskmannen Christoph Bertram. De to ble fremført i fjor, mens Fujikura, som i mellomtiden har opparbeidet seg en stor karriere, har nok en fremførelse i Luzern i år. Luzern kan være et viktig springbrett.

”Ubevisste mellomgrunner”
Dette er ikke Gjertsens første møte med Ensemble Intercontemporain. I sesongen 2002-2003 fremførte de verkene “Contradiction” og “Miniatures II” ved IRCAM i Paris. Hans musikk har vært å høre også på andre internasjonale arenaer: “Rituals II” ble valgt ut til ISCM Verdensmusikkdagene 2004 i Sveits. – Det stykket er så kort at de valgte å spille det tre ganger i løpet av konserten, sier Gjertsen, som i år også er blitt spilt under Aspekte Salzburg, hvor Aspekte New Music Ensemble fremførte “Miniatures II”, “Miniatures III” og “Rituals II”.

Hva kan du si om “Circles”?

— Jeg er opptatt av bevegelse innenfor blokker i store stykker. Jeg tenker på store besetninger som sammensetninger av ulike viljer: møtepunktet mellom det vertikale (lyden) og det horisontale (linjene). Jeg liker å finne ut hvordan stor lyd er satt sammen.

I verkomtalen sier han det slik: ”Et middels stort orkester kan inneholde et kompromiss mellom noe gjennomsiktig og noe tett, med solistiske oppgaver for alle instrumentene, overflod av informasjon som skaper ubevisste mellomgrunner. Innledende idéer var klangfargesirkler; sykluser av myke eller nasale, glatte eller knasende lyder. I mitt arbeid med stykket fant jeg diktet “Circling” av A.R. Ammons, som jeg oppbevarte sammen med skissene..”

— ”Ubevisste mellomgrunner” er en litt hjemmelaget måte å si det på, forklarer Gjertsen. – Det jeg tenker på er noe man egentlig hører veldig godt, men som forsvinner fra oppmerksomheten fordi det skjer mye samtidig. Mange samtidige forgrunner kan lage en skog av mellomgrunner. Jeg er interessert i det som skjer musikalsk når informasjonsmengden er stor.

Hva syns du om å utrykke deg om egen musikk på denne måten?

— Verbalisering er mest nyttig underveis i skriveprosessen. Straks stykket er ferdig, føler jeg mindre behov for å beskrive det. Det går likevel an å snakke rundt det.

Krevende musikk
Gjertsen ble født i 1977, og vokste opp i Vesterålen og Vestfold. Han begynte å komponere tidlig i tenårene, og følte påvirkning fra ulikt hold. Det er spesielt komplekse satsforløp som fascinerer. Han er opptatt av hele spekteret fra middelalder og renessanse til i dag, og fremhever Thomas Tallis og Ligetis kjempepolyfoni i verk som “Requiem” og “Atmospheres”. Han drømmer om å høre Brian Ferneyhoughs “La terre est un homme”, hvor alle musikerne i orkestret skal spille kammermusikalsk. Det drømmer nok Ferneyhough om også. Ingen har maktet å fremføre det så langt. Et blikk på Gjertsens partiturer og lytting til hans musikk avslører at han ikke forventer så rent lite av sine musikere, han heller.

Han har tilbrakt sin studietid ved Griegakademiet i Bergen, hvor Morten Eide Pedersen og James Clapperton har vært hans komposisjonslærere. I årene 2003-2005 var han stipendiat i komposisjon ved Griegakademiet. Underveis har Gjertsen også tatt organisteksamen, og har utenfor Norge deltatt i masterclasses hos Brian Ferneyhough, Klaus Huber, Salvatore Sciarrino, Philippe Hurel, Luca Francesconi og Helmut Lachenmann. Samtlige har vært hentet inn til seminarer for komposisjonsstudentene ved Griegakademiet i forbindelse med samtidsmusikkfestivalen Music Factory. Dette konsekvente innkjøpet av ledende, internasjonale komponistpedagoger har vært en bevisst strategi for estetisk skolering av komponiststudentene i Bergen.

Hos Ferneyhough har Gjertsen vært flere ganger, og fremhever spesielt kurset Voix Nouvelles i 2000 med Ferneyhough, Jean-Luc Hervé og José Evangelista. Kurset holdes i idylliske omgivelser i Royaumont-klosteret fra 1300-tallet i Val d’Oise, Frankrike. Det går over tre uker, hvor man hele tiden får jobbe med et ensemble. For Gjertsens del resulterte det i urfremførelse av stykket “Contradiction” med Nouvel Ensemble Moderne.

Nærkontakt med musikere
— Kurset i Royaumont holdt et meget høyt nivå. Vi kom med et halvferdig stykke, som skulle fullføres i løpet av 2. uke. Flere fikk skrivesperre i siste runde. Det er vanskelig å arbeide på den måten. Det er farlig å forlate et verk før det er ferdig, og begynne på et annet. Bare man har lagt det fra seg en kveld, kan man bruke hele neste dag på å finne igjen hvor man var dagen før.

Royaumont er ikke det eneste stedet han har fått utvikle et verk i nærkontakt med musikere. Stykket “Rituals III” for 59 musikere ble utviklet under Nordisk Komponistverksted med Stavanger Symfoniorkester i 2001-2002. – At vi hadde flere workshops gjorde det mulig å revidere og utvikle stykket frem til selve oppførelsen, sier Gjertsen, som er i ferd med å avslutte sitt masterstudium i komposisjon ved Griegakademiet.

Hvilke forventninger har du til urfremførelsen i Luzern?

— Store, sier Gjertsen med et skjult smil. – Og jeg har like store forventninger til fremførelsen av verket under Ultima 12. oktober.

Publisert:

Del: