Jazzkvartetten Shining ligger på ti på topp-lista til et metall-magasin. Hva har skjedd?, spør Eivind Kristiensen i dette intervjuet med bandleder Jørgen Munkeby og bassist Aslak Hartberg – som ellers rapper i gruppen Klovner i Kamp. – Vi har holdt på med så veldig mye forskjellig musikk, og det gjorde at vi måtte begrense oss på de forrige platene for å finne et samlet uttrykk. Men på den tredje plata torde vi å bruke alle de rare bakgrunnene vi hadde, sier bassist Hartberg om den kritikerroste “In The Kingdom Of Kitsh You Will Be A Monster”. Denne sommeren kan du se Shining på blant annet Øya-festivalen, Hultsfredfestivalen, Kongsberg Jazzfestival og Nattjazz.

Shining (stort)

Av Eivind Kristensen, Musikk-Kultur

Det var en gang fire gutter som møttes i miljøet rundt jazzlinja på Norges musikkhøgskole. De skulle starte band og var helt samstemte: De skulle spille jazz med solide røtter i musikken til 60-tallets sjeftenorist John Coltrane. Ingenting annet.
— Jeg vil ha musikk med et stilrent uttrykk. Er så lei av all crossover-musikken, der folk blander litt her og litt der uten å ha full peiling, sa saksofonist og bandleder Jørgen Munkeby til Aftenposten i 2000 etter innspilling av det som skulle bli Shinings første plate.

Tre år etter kom oppfølgeren, og Shining-gutta var fortsatt veldig strenge på hva de skulle og ikke skulle gjøre. Å bevege seg utenfor det akustiske frijazz-beltet var utenkelig.
Men så skjedde noe, for da anmelderne fikk årets innspilling i hendene, trakk de plutselig fram navn som King Crimson og Motorpsycho. Musikken på “In The Kingdom of Kitsch You Will Be A Monster” fikk merkelapper som progrock, metal og tekno.

Kjøpte Laptop

Hadde du sagt til Shining for fem år siden at de en dag skulle ligge på ti på topp-lista til magasinet Metal Maniacs, da ville gutta helt sikkert ristet kraftig på hodet.

— Vi har holdt på med så veldig mye forskjellig musikk, og det gjorde at vi måtte begrense oss på de forrige platene for å finne et samlet uttrykk. Men på den tredje plata torde vi å bruke alle de rare bakgrunnene vi hadde, sier bassist Aslak Hartberg på en kafé i hovedstaden.

Selv er han rapper i Klovner i kamp, mens resten av musikerne Jørgen Munkeby, Torstein Lofthus (trommer) og Morten Quenild (piano), har bakgrunn fra Jaga Jazzist og bandet til Bertine Zetlitz.

— Det var egentlig Jørgen som la opp til galskapen, sier Aslak Hartberg, – vi andre gutta har jobbet mye i studio før, mens Jørgen bare har spilt. Så kjøpte han seg laptop, og uten noen forkunnskaper satte han i gang med noen vanvittige produksjoner. Lydbildet han la opp til var helt sykt, fordi han tok opp de instrumentene han hadde hjemme; kassegitarer med masse vreng, slamrende dører og klapping…

— “My first Sony”, mumler Jørgen Munkeby ved siden av, – det var et stort sprang for meg å kjøpe datamaskin. Jeg hadde sverget at jeg aldri skulle holde på med sånt. Jeg skulle bare spille.

Det hører med til historien at Jørgen Munkeby også lot seg påvirke av sine Motopsycho-forbindelser. Han ble hodestups forelsket i musikken deres etter en turné med bandet i 2004, og fikk hele back-katalogen tilsendt.

Beat for beat

Shinings tidligere plater er tatt opp på “jazz-måten”, det vil si at gutta har samlet seg rundt et par mikrofoner og spilt låtene rett inn på analog tape. Enkelt og greit. “In The Kingdom of Kitsch You Will Be A Monster” ble satt sammen på en helt annen måte. Jørgen Munkebys ideer til melodier og komp ble spilt inn på en demo, og så ble musikken sendt på en lang rundreise mellom forskjellige studioer. I hvert studio ble det satt til noe nytt. Tidligere Locomotives-keyboardist og Gåte-produsent Kåre Chr. Vestrheim har hatt en finger med i spillet hele veien. En jazz-tankegang som går ut på spille straighten, så sende soloene på rundgang i bandet, for så og avslutte med straighten igjen, er nå fjern for Shining.

— Det er komplekse former på de låtene som er på plata, og låtene er lange med ganske mange temaer. Vi har bevist valgt ikke å gå så mye tilbake til ting, sier Aslak Hartberg.

Helheten

For å få til et nytt sound, har Shining-gutta nærmest gått bort fra instrumentene de har øvd seg til blods på i mange år. På “In The Kingdom of Kitsch You Will Be A Monster” er det samplet fra klassisk musikk og samtidsmusikk, programmert på trommemaskin, og synthene og gitarene er mer dominerende enn de akustiske instrumentene.

Jørgen Munkeby legger ikke skjul på at det har vært en lang prosess å gi slipp på Coltrane-tradisjonen.

— Vi har vært håndverkere med solid utdanning. Da kan det være veldig tungt å komme bort fra håndverket og prøve å lage kunst, sier han, – å hoppe fra sjanger til sjanger var noe jeg hadde veldig problemer med før. Jeg ble helt kjørt ut og måtte ha sånne avvenningsperioder gjerne på en uke mellom hvert band. Nå er det ikke sånn, fordi jeg er blitt bedre og har funnet meg sjæl.

— Mitt mål da jeg begynte å spille musikk, var å bli verdens beste bassist, det var ikke noe tvil om det. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått et veldig avslappet forhold til det. Det er helheten som er viktig, og ikke om du får briljert på ditt instrument, sier Aslak Hartberg.

Ny kropp

Den ferske plata representerer noe helt nytt for bandet, men likevel er linken der til de forrige utgivelsene.

— Jeg har sett i anmeldelser fra dem som har fulgt oss hele veien, at dette er en naturlig utvikling. Uttrykket er for så vidt det samme. Tidligere var vi en veldig hard jazzkvartett. Vi spilte med hip hop-attitude og med rock-attitude, og det er til forskjell fra ganske mange andre jazzband. Vi har den samme atituden, men den har fått en ny kropp, sier Hartberg, – og jeg tror det handler om typer; at jeg for mitt eget vedkommende har mye av det samme utrykket enten jeg skriver en tekst for Klovner i kamp, produserer en beat, eller spiller en jazzbandsolo på Hr. Nilsen. Breialt, men likevel med en sårhet. Og alle vi har sånne særheter som vi bringer med oss.

Til Øya

Shining var et av de første bandene som ble booket til årets Øya-festival i Oslo. I august befinner et nedstrippet, men energisk band seg på samme festival som for eksempel Animal Alpha, Annie og Satyricon. Andreas Hessen Schei er ny keyboardist siden plata.

— Det er veldig gøy for oss å spille på større steder. For så vidt er det hyggelig å spille på små jazzklubber rundt omkring i Norge også, men der kommer det veldig mange voksne publikummere. I Oslo har vi alltid hatt et ungt publikum, men fordelene nå er vi kan dra på studentklubber og rockscener, og nå ut til folk på vår egen alder. Det er helt klart moro for oss, for det er dem vi lager musikk for i første omgang, sier Aslak Hartberg.

Vokalist?

Flere anmeldere har kommentert at lydbildet Shining nå har skapt, gir rom for en vokalist. For eksempel en av Mike Pattons kaliber. Det viser seg at de allerede før denne ferske plata snakket om å jobbe med vokal, men det ble ikke noe. Ikke ennå.

— Jeg synes også det er utrolig fascinerende å spille syk, instrumental musikk og likevel få folk til å stå å digge i hundrevis rundt i hele Norge, sier Hartberg, – ofte er det jo slik at hvis du har en bra frontfigur, så kan du redde inn alt på en måte. Han er sjarmerende så jentene dåner og han har en flott stemme. Vi må kompensere med vakre melodier, rungende rytmer og sjokkerende vendinger. Det er en utfordring, men det er gøy.

Neste plate er foreløpig litt i det blå for Shining. Nå er det promotering det handler om, både i Norge og utlandet. Jørgen Munkeby fantaserer likevel om et enda røffer lydbilde enn på “In The Kingdom of Kitsch You Will Be A Monster”. Enklere og råere, slik Shining framstår live.

— Men hva som skjer når vi kommer så langt er ikke godt å si, sier han, – uansett, det blir nok ikke vanlig jazzspilling.

Artikkelen er tidligere trykket i magasinet Musikk-Kultur.

Publisert:

Del: