Karl Robertsen

Send Quart til skifteretten!

KRONIKK: – Vi tror at dagens Quart-organisering i for liten grad tar hensyn til behovet for endring og nye kreative løsninger, skriver professor Trond Randøy og førsteamanuensis Karl Robertsen i denne kronikken. De mener Quartfestivalen ville vært tjent med å slå seg konkurs og fått inn private penger: – En privat løsning vil tjene byens innbyggere bedre enn et fortsatt subsidiesluk med offentlig innblanding.

Kalender

Av professor Trond Randøy og førsteamanuensis Karl Robertsen (bildet)

v/ Universitetet i Agder

Igjen skal Kristiansands innbyggere betale for dårlig ledelse av Quart-festivalen – det er jo nesten blitt et årlig ritual! Som vanlig får en helt overraskende et gigantunderskudd, og kommunen og Cultiva må inn i siste øyeblikk – ellers venter skifteretten.

Det er vår mening at skifteretten ikke er et dårlig alternativ – det vil høyst sannsynlig føre til at Quart overlever på lang sikt.

Kreativ destruksjon

Økonomifaget kan si oss mye om betingelsene for vellykket økonomisk organisering. Den østerrikske økonomen Shumpeter fremhever bl.a. at ”kreative destruksjon” er en av de viktigste drivkreftene for innovasjon og økonomisk fremgang.

I denne sammenhengen innebærer kreativ destruksjon at Quart-festivalen blir så utsatt for konkurranse fra andre tilbydere (Hove), fra andre driftsformer (for eksempel med personlig eierskap) og kresne kunder (festivaldeltakere).

Vi tror at dagens Quart-organisering i for liten grad tar hensyn til behovet for endring og nye kreative løsninger.

Enestående posisjon

Vi tror de viktigste tiltakene som Quart kan møte fremtiden med er: økt publikumstilpasning, bedre insentiver for ledelsen og økt vekt på eierskap og engasjement.

Quart har hatt en enestående posisjon i norske media. Dette privilegiet er i stor grad forsvunnet og en har behov for en ny publikumstilpasning. I stedet for at ledelsen plukker ut artister etter egne preferanser, bør en velge artister som Quart kan håndtere økonomisk.

Dette betyr ikke nødvendigvis de største artistene, men de artistene som gir større inntekter enn kostnader.

Edruelig økonomisk styring

I dag er kanskje arrangementstørrelse og prestisje (og gjerne sensasjoner) de helt overveiende insentivene til festivalledelsen, og i liten grad edruelig økonomisk styring. Ledelsens reelle insentiver er fokusert på sosial anerkjennelse ved å lede en stor Quartfestival, enn et økonomisk bærekraftig arrangement.

Det er blitt etablert en kultur hvor offentlige myndigheter er en implisitt garantist for overlevelse, og Quart-ledelsen har systematisk nytt dette privileget. Vi mener at fremtidige Quart-arrangement må ledes av personer som reelt er underlagt et styre (og da helst i form av reelle eiere), som i forkant av festivalen vurderer konsekvensene av dårlige økonomiske beslutninger.

Quart som stiftelse

I dag er Quart en stiftelse. Utfordringen for stiftelser er at de verken har en medlemsorganisasjon eller eiere som må ta konsekvensene av dårlige beslutninger. I et slikt perspektiv blir manglende kontinuitet og fornuftige insentiver noen av Quarts mest grunnleggende problemer.

Stiftelser fungerer godt når organisasjonens formål er entydig, og når det er identifiserbare grupper som stiller krav til ledelsen. Derimot er stiftelser ofte svake på endringsledelse, fordi stifterne har klare formål og endring av formål er vanskelig. Det er heller ingen som ”eier” stiftelsen, slik at få utenfor ledelsen har insentiver og legitimitet til å gjøre store og nødvendige endringer.

En privat løsning bedre

Hva vil skje hvis Quart går til skifteretten? Verdien av Quart-navnet er garantert ganske stort, og opsjonen om å bruke Odderøya i en uke i juli kan ikke være liten heller! Det finnes helt sikkert personer eller selskaper – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt – som er interesserte i drive Quart-festivalen videre. Disse er derfor villige til å betale betydelige beløp for Quartfestivalens rettigheter.

For å illustrere vårt poeng kan vi sammenligne Quart med høyfjellshotellene på 1980-tallet. Nesten alle gikk konkurs, men de står der fortsatt og det er fortasatt en eller annen form for aktivitet knyttet til nesten alle i dag. Høyfjellshotellene har fått nye eiere og nye driftsformer, men mye av aktiviteten og sysselsetning forsetter.

Vi tror ikke Cultiva og Høyre-ledelsen i Kristisansand kommune trenger å være så redde for markedskreftene. En privat løsning vil tjene byens innbyggere bedre enn et fortsatt subsidiesluk med offentlig innblanding.

Kanskje det til og med tjener utviklingen av Kristiansand som kulturby: Et lønnsomt Quart frigjør jo midler til andre kulturtilbud.

Denne kronikken er opprinnelig skrevet for Fædrelandsvennen. Den er gjengitt her med velvillig tillatelse fra avisen og artikkelforfattere.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.