Creo-advokat Julie Ingerø Rynning gir deg huskeliste for hvordan du tar deg av forretningene som musiker.

Julie Ingerø Rynning Foto: Aslaug Olette Klausen

Mange artister er det som defineres som selvstendig næringsdrivende. Det betyr at ved siden av å skape musikk og formidle den, skal de også drive et selskap med de utfordringene som følger. En del av det å drive et selskap er å engasjere samarbeidspartnere ved å gå inn i ulike kontraktsforhold. Under følger en liste over punkter til hvilken holdning man burde ha til platekontrakten.

Hvordan skal man forholde seg til en platekontrakt?

1. For det første er det ikke noe som heter å «få» en platekontrakt. En platekontrakt er noe du vil inngå dersom du har fått noe du mener er et godt tilbud, og med et selskap du ønsker å samarbeide med.

2. Et førsteutkast av en platekontrakt er nettopp et «første utkast», og her er det helt naturlig at man som artist skal forhandle på punktene. Selskapets utgangspunkt er å forhandle frem en best mulig avtale ut ifra sine interesser.

Ettersom de er den sterke part, har de et ansvar for å ikke misbruke posisjonen til sin fordel, men samtidig kan man ikke forvente at selskapene ikke setter seg selv først. Du kan altså ikke forvente at et selskap skal sørge for at dine interesser er ivaretatt, det er det du som må sørge for.

Les også: 10 gode råd til musikere som vil ha medieoppmerksomhet

3. Husk at selskapet som regel får juridisk bistand til å lage kontrakter. Du trenger også juridisk bistand til å gjennomgå kontrakter.

Ettersom bransjen er i utvikling, er det hele tiden nye elementer og strukturer som implementeres i kontraktene. Dette gjør at kontraktene kan være kompliserte å forstå, og da trenger du hjelp.

4. En kontrakt mellom deg og selskapet er juridisk bindende. Dette kan høres helt åpenbart ut, men det betyr at det som regel skal mye til for å komme seg ut av en kontrakt du har inngått.

Vi får stadig spørsmålet: «kan ikke du hjelpe meg om jeg signerer kontrakten, men så går det «att skogen»?».

Svaret på det er at avtaler som et utgangspunkt skal holdes etter norsk rett, derfor er det som regel en høy terskel for at en kontrakt heves. Når mange kontrakter heller ikke inneholder noen konkrete forpliktelser for selskapet, faller også realiteten i misligholdsklausulene i stor grad vekk.

Da kan manglende arbeid fra selskapet i mange tilfeller ikke gi deg anledning til å hverken tre ut av kontrakten eller kreve erstatning osv. Du bør derfor alltid søke juridisk hjelp før du signerer, det er da juristene virkelig kan hjelpe deg.

Les også: 10 gode råd for urutinerte musikere som vil ha spillejobb

5. Husk på at du er på vei inn i et samarbeid og at samarbeidspartneren din må påta seg å faktisk forvalte verkene dine. Du må kreve at selskapet påtar seg forpliktelser i samsvar med avtaletypen, ettersom de skal ha en prosentvis andel av inntektene på verkene.

Et samarbeid går to veier, og det betyr at det ikke bare er du som skal forplikte deg til å levere noe etter kontrakten.

6. Ha i mente at en god kontrakt gir et godt utgangspunkt for et forretningssamarbeid. Det er ikke noe galt i å sette krav til selskapet, da viser du at du tar arbeidet og samarbeidet seriøst.

Det er sjeldent selskapene eller artistene går inn i kontrakter med dårlige intensjoner, men det er ryddig å vite på forhånd hva dere kan forvente av hverandre.

Julie Ingerø Rynning er jurist i Creo, tidligere MFO.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, Creo og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: