Nasjonalt museum og opplevelsessenter for populærmusikk, 24-timers øvingslokaler, riksscene for folkemusikk og folkedans, Jahn Teigens Platestudio, Musikk- og Kulturskolen og Bårdar Dansesenter. Dette er bare noen av de aktuelle innflytterne til Schaus-kvartalet i Oslo. – I Schous-kvartalet har Norge nå en helt unik mulighet til å utvikle et møtested og en plattform mellom en mengde ulike musikkgenre og kulturuttrykk, og mellom ungdom med forskjellige etnisk bakgrunn. Ved eventuelt å ta det nasjonale senteret for norsk populærmusikk ut av denne næringsklyngen vil man ta mye av motoren ut av hele kvartalet. Det vil i så fall være et strategisk feilgrep av nasjonale dimensjoner, skriver prosjektleder Svein Bjørge i dette åpne brevet til Oslo kommune.

Svein Bjørge, 2003b (Foto: Nina Ruud)

Av Svein Bjørge, Prosjekt- og styreleder

I Schous-kvartalet har Norge nå en helt unik mulighet til å utvikle et møtested og en plattform mellom en mengde ulike musikkgenre og kulturuttrykk, og mellom ungdom med forskjellige etnisk bakgrunn. Et senter for den norske populærmusikken vil i kraft av sin størrelse og påvirkningskraft bli selve kjernen i kvartalet.

I Vørterhuset vil det være ca. 50 moderne øvingslokaler for musikk fra alle genre. Den 24-timer modell som er tiltenkt i Vørterhuset vil kunne bety 1000 brukere. Nærheten til en senter for populærmusikk er åpenbar, både som historisk inspirator, men også som en arena for relevante kurs, foredrag, debatter, workshops, masterclasses osv. I tillegg nærheten til generell relevant informasjon og kompetanse. Minst like viktig for de 1000 brukerne er en fysisk møteplass der de møter andre brukere med sine egne erfaringer og nettverk.

Vi ser derfor både behovet for og fordelene av å realisere store fellesarealer i form av cafe og restaurant, men også en utendørs scene som alle aktører i kvartalet kan bruke.

Riksscene for folkemusikk og folkedans vil danne en optimal synergi med senteret for populærmusikk. Norsk folkemusikk ER i dag en godt integrert del av populærmusikkbegrepet, og begge aktører er svært entusiastiske til å bygge et meget tett samarbeid på flere nivå.

Oslo Musikkråd er fylkesavdelingen av Norsk Musikkråd. Foruten å skulle representere sine medlemmer, representerer de i realiteten alle aktive musikkbrukere i Oslo-regionen.
Senteret for populærmusikk ser klare fordeler av at Oslo Musikkråd bruker senteret både for å komme i en nær, direkte og naturlig dialog med brukerne og være en sterk bidragsyter til et organisert musikkliv. Hvilket er å effektivt utnytte det potensialet som ligger i selve miljøet. Det er selvsagt også i populærmusikksenterets interesse at Oslo Musikkråd tar bruk senterets lokaler til sine aktiviteter.

Dansen har alltid vært direkte knyttet til musikken, og omvendt. Dans krever musikk, og musikk skaper dans. Både Bårdar Danseskole og det nasjonale senteret ser muligheten for mange samarbeidsformer som vil styrke begge aktørene. Både på konkrete enkeltprosjekter, men som med de andre aktørene, som en gjensidig inspirator for hverandre.

Jahn Teigen ønsker å gå inn med sitt eget studio, og tilbyr å legge det administrativt inn under det nasjonale senteret for norsk populærmusikk. På den måten vil senteret og kvartalet få brukstilgang til et topp moderne musikkstudio som kan brukes av alt fra besøkende på opplevelsessenteret (som en del av opplevelsen), brukere som øver i Vørterhuset, brukere av Riksscenen for folkemusikk og brukere av Oslo musikk- og kulturskole som er under planlegging i kvartalet.

I tillegg har en mengde aktører meldt sin interesse for å flytte til kvartalet, og det er flere allerede etablerte aktører i nærområdet som er entusiastiske til samarbeid. En slik aktør vi ser som spesielt interessant er X-Ray, som er en stor fritidsklubb med spesielt fokus på flerkulturelle brukere. Det er i det nasjonale senterets, men også i kulturkvartalets tanke å være sterkt inkluderende til det flerkulturelle. Populærmusikken har i særdeleshet hatt i sin historiske natur å ikke skille mellom rase og religion, og senteret kan i så måte bli en betydelig faktor i Oslo og Norge til å synliggjøre og inkludere de flerkulturelle miljøene.
Dette er tanker vi allerede deler med alle de aktører som er nevnt i dette notatet.

I de samtaler vi har hatt med alle de nevnte aktørene er det et hovedpoeng for alle å utnytte kryssynergiene mellom de forskjellige aktørene i hele kvartalet. Foruten å dra veksler på hverandres kompetanse og nettverk, så er vi også bevisst de økonomiske fordelene. Det kan være felles innkjøp, organisering av en delvis felles maskinpark, felles møterom, scener og foredragssaler og felles kantine.

De partnere som allerede er tiltenkt en plass i kvartalet, som er nevnt ovenfor, er perfekte for å skape et kulturkvartal som i løpet av få år vil utgjøre et nasjonalt kraftsenter innen kultur. Samtidig vet vi at mange flere vil komme til. Et slikt kraftsenter vil være en kraft for hele Norge, som kulturnasjon.

Foruten de direkte fordelene for de ulike brukerne, så vil et slikt kvartal bli en kulturgryte og en attraksjon som vil trekke til seg et interessert publikum. Hvilket igjen vil gjøre kvartalet økonomisk bærende for de enkelte aktørene. Dette har man mange eksempler på i flere andre land som har realisert liknende kulturkvartal.

Bare med de aktører som er kjent i dag, så vil det i Schous-kvartalet kunne skapes et aktivt miljø innen kultur som vil være helt unikt i Norge. For en nasjon som i stadig større grad posisjonerer seg mot å utvikle kulturnæringene som en fremtidig nasjonal vekstnæring, så vil Schous-kvartalet kunne bli et høyst nødvendig kraftsenter i så måte.

Ved eventuelt å ta det nasjonale senteret for norsk populærmusikk ut av denne næringsklyngen vil man ta mye av motoren ut av hele kvartalet. Det vil i så fall være et strategisk feilgrep av nasjonale dimensjoner. I Schous-kvartalet ligger nå de beste forutsetningene for å kunne skape et miljø i en kulturklynge som det vil være helt umulig å gjenskape andre steder i Norge.

Publisert:

Del: