Regjeringens skjerpede krav til private høyskoler, og Høyskolen Kristianias ambisjoner på scenekunstfeltet, går hånd i hånd når Kristiania overtar Musikkteaterhøyskolen.

Fra venstre: Rektor ved Musikkteaterhøyskolen, Erik Schøyen, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind, utviklings- og kvalitetsleder ved, og eier av Musikkteaterhøyskolen, Kjersti Karlsen, og rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne H. Krumsvik, © Gro Matland Nevstad

På tampen av fjoråret annonserte Høyskolen Kristiania overtakelse av Norges dansehøyskole. Nå er også Musikkteaterhøyskolen ombord.

I løpet av året kommer begge de to spesialhøyskolene til å bli en del av Høyskolen Kristianias sterke satsning på scenekunstutdanning, som skal gjøre høyskolen til landets største på kunstfag, og dermed også utgjøre en byggestein i høyskolens planer om å bli universitet.

Den direkte foranledningen til at Musikkteaterhøyskolen nå blir en avdeling av Høyskolen Kristiania er myndighetenes skjerpede krav til de private høyskolene.

– Musikkteaterhøyskolen hadde ikke kunnet oppstå dersom regelverket som nå kommer hadde eksistert da skolen ble opprettet, sier Musikkteaterhøyskolens rektor Erik Schøyen.

Erik Schøyen, rektor ved Musikkteaterhøyskolen, © Pressefoto, Musikkteaterhøyskolen

Han mener at det nye regelverket kommer til å hemme fremtidige, private initiativ i høyskolesektoren, men når kravene nå blir en realitet ser han til gjengjeld store muligheter for skolen han leder innen Kristiania-systemet.

– Vi får mulighet til å drive mer strategisk videreutvikling, sier Schøyen.

Han nevner både etablering av et praktisk-pedagogisk studium og masterstudium som aktuelle prosjekter.

– Dette er ting vi hittil har måtte gjøre mellom slagene, sier han, og viser til at ressurser til videreutvikling nå blir tilgjengelige i Kristiania-systemet.

– Det ville vært annerledes om det var en skole med bare merkantile fag som banket på døra. Vi var heldige at det var en aktør som ønsker å satse tungt på kunstfag, sier Schøyen.

Drahjelp
– Vi kommer til å ha en kombinasjon av musikk, scenekunst, dans og film på ett sted. Innenfor det offentlige høyskole- og universitetssystemet forøvrig finnes det ingen slik samling av utdanninger, sa Kristiania-rektor Arne Krumsvik da Ballade snakket med ham i forbindelse med overtakelsen av Norges dansehøyskole i januar.

Den ambisiøse rektoren har fått god drahjelp av myndighetenes nye, strengere krav til godkjenning av private høyskoler.

Forslaget er for tiden ute på høring.

I likhet med ekspertgruppen som gjennomgikk tilskuddsordningen til høyskolene for et par år siden vil regjeringen stille strengere kvalitetskrav til skolene som mottar statlige tilskudd. For å styrke og sikre kvaliteten ved disse institusjonene, og stimulere til en struktur med færre og sterkere institusjoner, også i den private delen av sektoren, vil regjeringen kreve institusjonsakkreditering for å kunne gi statstilskudd.

Godkjenning innen fem år
I forslaget legger Kunnskapsdepartementet opp til at høyskolene må ha oppnådd institusjonsakkreditering innen fem år for å kunne få statlige penger. Unntaksvis skal det bli mulig å gi tilskudd til høyskoler som ikke har slik akkreditering.

Kristianias administrerende direktør, Solfrid Lind, bekrefter at høyskolens ekspansjon har støtte fra oven.

– Vi svarer på regjeringens ønske om færre og større miljøer. Samtidig hjelper vi Musikkteaterhøyskolen ut av en vanskelig situasjon knyttet til usikkerhet rundt fremtidig høyskoledrift, sier Lind.

Liker det hun ser
Statssekretær Rebekka Borsch (V) i Kunnskapsdepartementet legger ikke skjul på regjeringens støtte til sammenslåinger i sektoren.

– Eventuelle sammenslåinger av private høyskoler bestemmes av de private høyskolene selv og deres eiere, men KD støtter de initiativene de private høyskolene har tatt.

Statssekretær Rebekka Borsch, © Regjeringen / Marte Garmann

Hun viser til de siste årenes omfattende endringene i den statlige universitets- og høyskolesektoren, der 33 statlige universiteter og høyskoler er slått sammen til 21.

– Departementet har oppfordret de private høyskolene til å vurdere sin posisjon i en sektor med færre, men større institusjoner, der også andre rammebetingelser er i endring. De private høyskolene må selv vurdere hvordan endringene i sektoren og regelverket kan påvirke dem, og hvordan de vil innrette seg, avslutter Borsch.

Støtte fra venstre
Arbeiderpartiet støtter regjeringen i omleggingene.

– Vi synes det trengs en opprydding her. Vi er opptatt av å sikre at pengene staten bruker på utdanningsvirksomhet, blir brukt fornuftig og i tråd med formålene i loven, sier Aps talsperson for høyere utdanning og forskning, Nina Sandberg.

Nina Sandberg, AP, © Stortinget

Hun er også positiv til strukturrasjonaliseringer som Høyskolen Kristianias overtakelse av mindre høyskoler “så lenge ikke mangfoldet i sektoren svekkes”, og viser til at regjeringen foreslår at høyskoler som leverer studietilbud det er særskilt nasjonalt behov for, kan unntas de nye kravene.

Unntak redder noen
I utgangspunktet hadde Kristiania også en intensjonsavtale om sammenslåing med Barratt Due musikkinstitutt (BDM). Men etter at regjeringen lanserte unntak fra de nye reglene, som innebærer at små institusjoner med veldig høy kvalitet på utdanningen likevel kan få tilskudd, ble det klart at BDM kan fortsette på egen hånd.

I en artikkel på Ballade i januar i år forteller Stephan Barratt Due om en pågående utredning Barratt Due musikkinstitutt og Norges musikkhøgskole gjorde for en ny, privat høyskole for konservatorie-forberedelse i Oslo.

Arbeid
Høyskolen Kristiania har et uttalt mål om å bli det Arne Krumsvik kaller et “arbeidslivsuniversitet”, hvor kunst og kultur blir ett av fire fagområder.

Begrepet ”arbeidslivsuniversitet” innebærer at man skal “imøtekomme arbeidslivets behov gjennom å utdanne kandidater med kvalifikasjoner for framtidens arbeidsmarked. Høyskolens utdannelser skal utvikles og gjennomføres i tett dialog med arbeidslivet og alle studenter skal ha tilbud om praksis. Arbeidslivet skal inviteres inn i høyskolens forskning og kunstneriske utviklingsarbeid”, i følge høyskolens informasjonsavdeling.

Målsettingen om å bli universitet forutsetter omfattende, og dyr, satsning på forskning. Phd i kunstnerisk utviklingsarbeid står blant annet på Krumsviks liste.

Selv om Musikkteaterhøyskolen allerede i år blir en del av Kristiania har ikke rektor Erik Schøyen begynt pakkingen. Kristiania har planer om å bygge et stort campus sentralt i Oslo, men har ikke funnet stedet ennå.

Musikkteaterhøyskolen kommer til å bli værende noen hundre meter unna Carl Berners plass neste år, og, som Erik Schøyen formulerer det, ”kanskje de to neste årene”. I mellomtiden får studentene dessuten tilgang til lesesaler og andre tilbud ved Høyskolen Kristiania.

Publisert:

Del: