INTERVJU: Kunstsosiolog Dag Solhjell var blant innlederne på forrige ukes konferanse Mer demokrati – mer kultur, i regi av kulturminister Trond Giske. Hovedtema var Løkenutvalget, strukturer og tildelinger på kulturområdet. – Jeg ser det slik at ingen støtteordninger er nøytrale i sin virkning. De har strukturelle konsekvenser i kulturlivet. Det aspektet er ikke fremhevet i mandatet til Løkenutvalget, sier Solhjell til Ballade.

Dag Solhjell_stor (Foto: HiT.no)

Av Carl Kristian Johansen

I Løkenutvalgets mandat heter det blant annet at utvalget skal fremme forslag som bidrar til å desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse, og styrke prinsippet mellom armelengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn.

Men Dag Solhjell mener det er ett viktig aspekt som ikke er berørt i mandatet til Løkenutvalget.

— Hvis støttordningene skal desentraliseres så må også prinsippet om armelengdes avstand desentraliseres. Og ligger det i mandatet å opprette regionale kulturråd?

— Jo lenger du kommer ned i geografien, jo mindre lystne er politikere til å gi fra seg styringsretten, og jo mer utsatt er prinsippet om armlengdes avstand, sier Solhjell.

Solhjell har tidligere sagt at han ser et mønster som har utviklet seg over tid, også fra tiden før Trond Giske, der kulturdepartementet får stadig større innflytelse over kulturlivet. Kulturlivet mister dermed makt over seg selv.

— Jeg ser det også slik at ingen støtteordninger er nøytrale i sin virkning. De har strukturelle konsekvenser på kulturlivet. Det aspektet er ikke fremhevet i mandatet til Løkenutvalget.

— Sekretariatet er overlatt til en høykompetent instans (Statskonsult, red.anm), og det er ønskelig at Løkenutvalget fikk forelagt strukturelle konsekvenser av støtteordinger generelt. En endring av støtteordningene vil endre den strukturerende effekten på kulturlivet, hevder Solhjell.

Kan du gi et eksempel på dette, Solhjell?

— Det som kan endre seg er blant annet prinsippet om armlengdes avstand. Det er jo med som premiss i utvalgets mandat at det skal respekteres. Det gjør at Løkenutvalget må ganske langt inn i materien, og ikke bare se på effektiviteten.

Solhjell mener Giskes hensikt med Løkenutvalget er å få en bedre oversikt over støtteordningene.

— Det er et legitimt ønske etter min mening. Det har tidligere vært strammet inn på at ikke-statlige instanser forvalter statlige midler. Giske vil se hva det koster å forvalte ordningene. Og det virker rimelig ut fra det store omfanget overføringen fra staten til kulturlivet har.

— Men ordet kvalitetssikring mangler – hvordan kvalitetssikrer man støtteordningene? Det går mest ut på å rasjonalisere, det legges veldig stor vekt på effektivisering. Jeg savner det kvalitative blikket, sier Solhjell.

Dag Solhjell er kunstsosiolog, forfatter og førsteamanuensis på Institutt for kultur og humanistiske fag ved Høgskolen i Telemark. Solhjell har vært med i forskningsprosjektet Kulturpolitikkens norske historie 1800 – 2000, og har forfattet referanseverket Kunst-Norge.

Publisert:

Del: