Musikkbransjens rufsete rykte er ikke lenger hva det var. Assosiasjonen går gjerne til mørke konsertlokaler, betaling under bordet og utagerende festing. Men nå snakkes det om samfunnsansvar.

Dette skiftet gjør at mange gründere setter andre verdier høyere enn økonomisk profitt. Før ble de kalt idealister, men i dag leter slike gründerne etter smarte forretningsideer som kan gi utslag i sosial gevinst; i forretningsverdenen kalles de sosiale entreprenører.

Så også i musikklivet: I dag har Norske Konsertarrangører fått tildelt 1,1 million kroner til arbeid med sosialt entreprenørskap fra Sparebankstiftelsen DNB. Dette er første gang stiftelsen deler ut til et slik type tiltak. 

– Dette er fantastisk! Det som er spennende med sosialt entreprenørskap, er at man gjennom nye løsninger kan bidra til å løse et sosialt problem, sier Line Endresen Normann, daglig leder i interesseorganisasjonen.

Den organiserer rundt 100 festivaler og 200 spillesteder i hele Norge. Samlet har de omkring 50.000 frivillige, som er med på å gjennomføre konsertene.

Fretex, =Oslo og Folk er Folk er eksempler på organisasjoner med en sosial profil, som forsøker å løse fattigdom, rus og fordommer gjennom kapitalistiske forretningsmodeller.

Line E. Normann (t.v.) og Linn C. Lunder i Sparebankstiftelsen DNB.

Line E. Normann (t.v.) og Linn C. Lunder i Sparebankstiftelsen DNB.

Ikke noe nytt
Tildelingen til Norske Konsertarrangører kommer etter at organisasjonen over tid har hatt fokus på området. Normann ønsker å bruke muligheten til å ufarliggjøre begrepet ”sosialt entreprenørskap”. Samtidig jobber allerede mange arrangører innen området uten at de snakker høyt om det:

– Det er mange som allerede driver med sosialt entreprenørskap uten at de vet det. Det dreier seg om en holdning og grunntanke om å ønske å gjøre noe bra for andre mennesker, sier hun.

De nyervervede midlene skal brukes til å utvikle kurs for konsertarrangører i sosialt entreprenørskap og motivere flere til å tenke nytt. I tillegg skal medlemmer kunne søke om ressurser til prosjekter med sosiale formål.

– Det skal være vinn-vinn. For en arrangør kan dette bidra til å rekruttere flere frivillige, publikumsutvikling eller mer mangfold. Samtidig er man selv med på å gjøre en forskjell for ett eller flere mennesker.

– Det er mange som allerede driver med sosialt entreprenørskap uten at de vet det. Det dreier seg om en holdning og grunntanke om å ønske å gjøre noe bra for andre mennesker, sier Line Endresen Normann, daglig leder i Norske konsertarrangører.

Fra bønder i Bangladesh til pøbler i Norge
Sosialt entreprenørskap ble for alvor kjent da Muhammad Yunus fikk Nobel fredspris i 2006. Han jobbet for å skape økonomisk samfunnsendring – og startet med de som har minst i samfunnet. Yunus grunnla mikrokreditt-konseptet, hvor fattige innbyggere i Bangladesh kunne ta opp små lån. Såkalte mikrokreditt-lån, som de store bankene nektet de fattige innbyggerne, fordi de anså risikoen som for stor. Siden den tid har både mikrokreditt og Yunus selv måtte tåle kritikk for at ordningen ikke får folk ut av fattigdom: Den gjør snarere det motsatte, nemlig å sette dem i gjeld.

Dette har ikke skremt andre gründere fra å starte opp virksomheter som ønsker å bekjempe sosiale problemer. Pøbelprosjektet, som startet i Stavanger i 2007, er ett av flere sosiale prosjekter som retter seg mot ungdom som har falt utenfor systemene.

– Vi ser at fritiden betyr mye for ungdom som prøver å få orden og struktur på livet sitt. Da blir det lett fragmentarisk «bare» å gi et tilbud for å få dem i jobb eller på skole, mener daglig leder, Ove Nicolaisen.

11002686_830655087000217_4755119832302839955_o

Viktige lokale aktører
I helgen samarbeider Pøbelprosjektet med Musikkfest i Stavanger. Der setter de opp Pøbelscenen, som de vanligvis arrangerer hver fredag. Musikkutrykkene på scenen varierer med alt fra hardrock, visesang, rap og indipop til country når de inviterer til ”Åpen Mikk”-kvelder. Scenen har bemerket seg i musikkmiljøet i Stavanger, forteller Pøbelpedagog, Geir Bakken:

– Ryktet til Pøbelscenen har spredd seg i byen, og det er nå en majoritet av artister på scenen som i utgangspunktet ikke har noen direkte forbindelse med Pøbelprosjektet. Dette liker vi, ivrer Bakken.

Han er overbevist om at sosialt entreprenørskap er en arena hvor penger og medmenneskelighet kan møtes. Ikke bare er det viktig for musikkmiljøet i byen, men også for at unge skal føle glede, mestring og utvikling, påpeker han.

– For noen er det stort og sterkt bare våge å gå opp på scenen. Andre blir raskere scenevant. De blir en del av vår faste stamme og utvikler seg som artister. Her spiller de også inn egne låter i Pøbelstudioet vårt. Jeg er bombesikker på at flere av disse lager seg en karriere innen musikk.

Nicolaisen trekker fram at scenen vokste fram som et resultat av talentfulle og kreative mennesker, som ikke hadde en plass å utrykke seg.

– Det er en arena hvor vi møter ungdom på ungdommens egne premisser. Med en lav terskel, er nettopp noe sånt som ”Åpen mikk” på Pøbelscenen en fin mulighet, sier Nicolaisen.

10847521_859729597426099_1847046315025249737_o

Større interesse, men ikke nok
Både næringslivet og myndighetene speider til sosialt arbeid når de ser inn i krystallkulen for fremtiden. I kulturutredningen 2014 ble de lokale kulturinstitusjonene og frivillighet trukket fram som spesielt viktig for norsk kultur. På Universitetet i Oslo kan du til og med studere sosialt entreprenørskap.

Samtidig som det stilles strengere krav til næringslivet om såkalt samfunnsansvar, har interessen for sosiale tiltak hos mer kommersielle bedrifter økt. Nicolaisen fra Pøbelprosjektet, ser at stadig flere er åpne for verdien av å ikke bare tenke profitt:

– Politikerne ser nok at dropout-problematikken fra skoleverket er et samfunnsproblem, og at sosial inkludering er utrolig viktig i mange sammenhenger.

Til syvende og sist handler politikernes interesse også om økonomiske fordeler:

– De ser nok den samfunnsøkonomiske verdien av arbeidet vi gjør som et betydelig element – hver ungdom som kommer seg inn i systemet igjen og blir der sparer samfunnet for millioner. I næringslivet er det mer og mer fokus på å ta samfunnsansvar.

Nicolaisen mener likevel at det må settes inn en stor arbeidsinnsats og satses mer på sosialt entreprenørskap i Norge.

– Dette er en sterkt voksende sektor – og nei, jeg synes ikke det satses nok på det. Jeg ønsker meg mye mer fokus på dette spennende området framover – ikke minst politisk – selv om det er mange som er begynt å våkne.

Publisert:

Del: