INNLEGG: Å organisere et profesjonelt kor som en institusjon, slik Norges Korforbund ønsker, er en gammeldags og lite hensiktsmessig organisering, som også vil gi dårlig utnyttelse av ressursene, skriver styreleder Jan Erik Knarbakk og daglig leder André W. Larsen i Det Norske Solistkor.

Det Norske Solistkor er enig med Norges Korforbund i at det satses altfor lite på profesjonelle vokalensembler. I et intervju i Ballade.no forklarer forbundets avtroppende generalsekretær, Kåre Hanken, at korforbundet ønsker at det skal opprettes et nytt kor som driftes etter modell av symfoniorkestrene. Det vil si et stort kor med sangere i 100 % stilling. Denne modellen er etter vårt syn både kostnadskrevende, administrativt tungrodd og lite fleksibel. Korforbundet mener også at økt satsing på eksisterende ensembler ikke skaper grunnlag for profesjonell driftsform. Vi mener dette er feil.

Det Norske Solistkor har allerede en profesjonell driftsform, og er et profesjonelt kor med profesjonelle sangere som lønnes for alt de gjør. Korets organisasjonsform er omgjort fra forening til stiftelse. Det legger etter vår oppfatning et solid rammeverk rundt drift og økonomi. Koret har dessuten en fast ansatt administrasjon, og et styre sammensatt av interne og eksterne medlemmer som samlet representerer en bred styrekompetanse.

Profesjonell utøvende musikk, sang, dans og scenekunst organiseres i stadig større utstrekning som prosjektorganisasjoner. Å organisere et profesjonelt kor som en institusjon, slik korforbundet ønsker, er en gammeldags og lite hensiktsmessig organisering, som også vil gi dårlig utnyttelse av ressursene. Om staten skal legge ned et betydelig antall millioner for å bygge opp profesjonell ensemblesang, finnes det andre og mer spenstige måter å organisere dette på som vil gi en langt bedre effekt. Det Norske Solistkors erfaringer gjennom de senere år viser nettopp dette.

Mange av de ledende kammerkorene i Europa er organisert på annen måte enn korforbundet foreslår, enten med sangere som er fast ansatt i deltidsstillinger (dette gjelder for eksempel Sveriges Radiokor, DR Vokalensemble og Nederlands Kammerkor), eller etter samme type modell som Det Norske Solistkor, hvor de faste sangerne ikke er ansatt, men arbeider og honoreres etter prosjekter. Denne måten å drive på har vi til felles med profesjonelle kor som Collegium Vocale Gent, Cappella Amsterdam og Accentus i Paris. Modellen er også vanlig innenfor orkestre. Det Norske Kammerorkester har for eksempel heller ingen fast ansatte musikere, men betaler dem per prosjekt.

Fordelene med denne driftsformen er mange. For det første mener vi at den gir økt kunstnerisk kvalitet. Vi ønsker at våre sangere skal ha en karriere utenom koret, som solister, ensemblesangere og pedagoger. Mange sangere ønsker ikke å binde seg 100 % til et kor, og en modell hvor de ellers kan jobbe som frilansere fører til større ringvirkninger i musikklivet enn hva et rent kor vil gjøre. For det andre er dette en modell som er svært fleksibel, og som gjør at man kan tilpasse prosjekter av forskjellig størrelse med forskjellig antall sangere. Sett at det satses like tungt økonomisk på denne typen modell, vil det frigjøre ressurser som kan brukes flere steder i landet hvor det er behov for et profesjonelt vokalensemble i en produksjon. En ny stor institusjon vil ikke ha denne fleksibiliteten, og blir lett bundet opp til sine egne oppgaver.

Det Norske Solistkor har lang erfaring i å samarbeide med andre profesjonelle aktører, og vi gjennomfører jevnlig prosjekter sammen med orkestre. I 2009 er det planlagt konserter med Det Norske Kammerorkester, Stavanger Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester. I 2010 er det planlagt nye prosjekter med KORK og Oslo Filharmoniske Orkester. Solistkoret samarbeider også med de største festivalene i landet om profesjonelle oppsetninger av både a cappella-konserter og konserter med orkester, og skal i år bl.a. holde 3 konserter på Festspillene i Bergen.

Etablering av et nytt kor er et stort og kostbart eksperiment. Alle ensembler vi har i dag har bygd seg opp over tid, ut fra et engasjement og brennende ønske om å skape musikk. Det gjelder også de store orkesterinstitusjonene. Vi ser ingen grunn til at det skal gjøres på annen måte innenfor vokalmusikken. Sats heller på eksisterende ensembler, og bygg videre opp under ensembler som har en positiv utvikling.

Det Norske Solistkor har i løpet av årene mottatt betydelig offentlig støtte, og har gradvis bygd seg opp til et ensemble bestående utelukkende av profesjonelle sangere. Vi er klare til å gå videre og skape et enda bedre ensemble i samarbeid med det øvrige profesjonelle musikklivet.

Solistkoret har i løpet av de siste årene også lyktes i å bygge opp et publikumsgrunnlag og hadde i gjennomsnitt over 15 000 publikummere i årene 2007 og 2008. I tillegg har vi sett at det høye kunstneriske nivået er fremhevet av kritikerne. Det kunstneriske potensialet i koret er stort, og omverden synes å mene at dagens nivå møter de forventninger som stilles til et profesjonelt korensemble.

Det Norske Solistkor er det eneste koret som er tatt opp som medlem i Norsk teater- og orkesterforening. Dette var mulig fordi NTO anså Det Norske Solistkor for å være kunstnerisk og organisatorisk profesjonelt. Som første nordiske kor er vi 2009 også blitt tatt opp som fullverdig medlem i Tenso, som er en organisasjon for profesjonelle kammerkor i Europa. Denne er stiftet av Nederlands Kammerkor, RIAS i Berlin, Latvisk Radiokor og Franske Accentus.

Det overrasker neppe at vi mener at Det Norske Solistkor bør få fortsette sin utvikling gjennom at det satses på vokalmusikken slik at koret får på plass en solid og forutsigbar finansiering.

Publisert:

Del: