”Easily Misunderstood” er tittelen på den ferske andreplaten til Oslobandet Samuel Jackson 5. Det er et band som beveger seg langs andre akser enn de fleste andre samtidige rockeband her hjemme. Begreper som prog, jazz og instrumental post-rock er sentrale nøkkelord, og de 5 kiler seg dermed inn blant navn som Jaga Jazzist, Salvatore og Low Frequency in Stereo. Vi har tatt en prat med to av medlemmene i bandet for å høre litt mer om den nye platen.

Samuel Jackson Five 2 (Foto: Gry C. Wold)

Av Bjørn Hammershaug

Postmenn, prog eller passé?

”Easily Misunderstood” er en tittel som spiller på at mange forbinder bandnnavnet med helt andre stilarter enn det Samuel Jackson 5 bedriver med. Platen har allerede fått hederlig omtale av både Aftenposten og Dagsavisen. Bernt Erik Pedersen i sistnevnte avis trillet en femmer og skrev blant annet: ”De minner vagt om flere band – Mogwai, Tortoise, Motorpsycho – uten at referansene blir for åpenbare. De eksperimenterer friskt uten å miste grepet om det melodiøse…” 

Det eksperimentelle elementet virker grunnleggende for SJ5 sitt uttrykk, som sammen med den instrumentelle formen ofte henleder oppmerksomheten mot den såkalte post-rocken. Det er ikke en bås gitarist Thomas Kaldhol umiddelbart ønsker å sette bandet i, og omtaler blant annet en av låtene på platen som “rock møter folk møter frijazz i en obskur sammenheng”:

— Vi har nok heller fjernet oss fra post-rock bagen denne gangen, og det er vel egentlig bare det instrumentelle som er felles. Noen av oss er influert av tidlig progrock og London-bølgen på sent 60-tall; band som King Crimson, Yes og Can. Samtidig har vi jo selv vokst opp på 80- og 90-tallet med grungen, noe vi også tar med oss inn i vår musikk. Det man har hørt på som liten vil alltid skinne igjennom. 

— Vi gjør ikke forsøk på å kopiere andre, sier Kaldhol. Det vi gjør er tilfeldigvis originalt. Isolert sett kan elementer være likt andre ting, det som er viktig er å sette bitene sammen på en ny måte. For oss er det melodiene og låtene som står i fokus. Noe går mot rock, noe går mot jazz. 

— Man spiller best det som kommer naturlig, uansett hvilken genre man holder på med, legger bassist Sigmund Bade til. 

— For oss er det et bevisst valg å spille slik vi gjør, men det er ikke for å være sære. Digger man ikke sin egen greie blir man raskt avslørt. Vi er godt mottatt av både pop og progfans, men vi vil jo aldri komme på alles lepper og oppnå statusen til for eksempel BigBang. Han fortsetter:

— Førsteplaten ble trykket i 500 eks., den nye i 1000. Håpet er å selge litt overalt, nok til at vi kan gjøre dette fullt ut. Slik det er nå har vi jo egentlig ikke nok tid – eneste mulighet er å drive bandet videre på tross av det. 

— Vi har også fått høre at det vi driver med er passé. Vår erfaring er at publikum ikke er helt enig i det, og selv velger vi heller å tro at vi er litt foran vår tid, sier Kaldhol.

Nytt, nytt og annerledes…

Fjorårets “Same, Same But Different” ble gitt bare noen måneder etter at dere hadde startet som band. Nå har dere hatt ett år på å videreutvikle dere. Hvordan kommer dette til uttrykk på den nye platen?

— “Easily Misunderstood” er fortsatt preget av organiske former. Men ser man på omslaget kan man tenke at formene har blitt mer håndfaste denne gangen, samtidig som det er åpent for tolkning. Det vises også i innercoveret, som er splittet mellom naturtegninger og lyttestasjoner til NASA, et bilde som kombinerer det organiske lydbildet med en søken mot det ukjente.

Fascinasjonen mot det ytre rom kommer også til uttrykk med en låttittel som “Michael Collins Autograph”. Collins var den glemte tredje astronauten på Apollos måneferd, en person bandet kan relatere seg til som “off-centre”, en mann i kulissene.

Kaldhol tar ordet: – Same, Same… ble spilt inn etter bare 6 mnd sammen, den nye er nok mer representabel for hvert enkelt medlem. Vår musikk er basert mye på jammer og improvisasjon, og hvert medlem har fått større rolle i den kreative synergien.

— Vi lånte instrumenter fra gode venner og spilte inn på Amatøren Pub på Sogn. Der kunne vi holde på så lenge vi ville, og det ga oss god tid til å få ønsket resultat. Stedet har en naturlig romlyd som vi liker godt, dessuten ligger det et historisk sus i veggene, blant annet har Jan Garbarek spilt inn plate der tidligere.

Dere har også med flere gjester denne gangen, hvilken betydning har dette hatt for dere?

— Ja, Ingebrigt Håker Flaten likte debuten godt, og takket ja til å bidra på kontrabass. Ellers er for eksempel Dag Stigberg med på saksofon, samt en del folk fra Metronomicon-miljøet. De tilførte absolutt noe nytt, og var ikke med bare for å være med. Det blir en annen dynamikk med gjesteartister. Vi spiller jo i et åpent og lite satt system, kall det gjerne eksperimentell rock på jazzpremisser – en løs, kreativ utfordring med satte normer. For oss handler det mye om å eksperimentere, og det er ikke minst viktig da vi spiller uten vokalist. Det må skapes en kreativ kjemi.

Denne kjemien er vel også viktig å skape på scenen?

— Ja, vi har aldri to identiske setlister ut fra en filosofi om å være frie. Fallhøyden blir stor, og vi kan gjerne overraske oss selv. Konsertene er til en viss grad satt på forhånd, men det er rom for åpninger. Nå har vi en bedre felles kjemi, og kan lene oss på hverandre i større grad enn i begynnelsen. Hva resultatet blir avhenger også av publikums feedback. Vi er nok noe mer sårbare som et instrumentalband, enn tilfellet er hos for eksempel streite popband med en klar frontfigur eller vokalist. Det hele blir som et puslespill, der det viktigste er å frem energien og essense i låtene.

Nytt av året er at SJ5 denne gangen har lagt inn penger på å mikse platen skikkelig.

— Miksing er en veldig viktig prosess, det er her alle detaljene faller på plass og feil fra innspillingen blir rettet opp. En god mikser hever ekstremt det ferdige resultatet. Vi vurderte flere til denne jobben, som Kåre Chr. Vestrheim og Helge Sten, men førstnevnte ble litt for tydelig lenket opp til Jaga Jazzist og Sten til Deathprod. Valget falt på Hunskaar, noe vi ble veldig fornøyd med.

— “Easily…” er nok ikke best første gang du hører den, det preger noen låter mer enn andre, men den krever litt av lytteren. Man må ta tak i detaljene for å forstå hva som er gjort.

DIY

Ellers er ikke “Easily Misunderstood” preget av de store budsjetter. Den gis igjen ut på eget selskap i Honest Abe. Det er en bevisst holdning bandet har i forhold til full kreativ styring på eget materiale. Sigmund Bade utdyper:

— Vi har alltid vært bestemt på å gjøre alt på egen hånd, og ha full kontroll over det vi driver med. Også har det litt med stolthet å gjøre, at vi gjør alt selv. Det kan vi gjennom Honest Abe, som faktisk har blitt kontaktet av andre undergrunnsband som har sondert muligheten for utgivelse.

Som et lite undergrunnsband er SJ5 også avhengig av platebransjens mange aktører. De nevner at gode omtaler i avisene og fremhevelse på enkelte nettsteder gir konkrete salgsresultat. Konsert under by:Larm virket også positivt og Platebutikken Tiger har vært en god støtte. Ellers har de notert seg at det er gjerne de større aktørene i bransjen som virker som de mest seriøse å forholde seg til:

— Det er lettere å få et svar fra større aktører, vi opplever at det er vanskeligere å komme i kontakt med de små. De store, som for eksempel NRK, sier nok oftere nei til forespørsler, men de gir i hvert fall alltid et skikkelig og begrunnet svar. Ellers opplever vi at jungeltelegrafen er viktig. Det er et lite miljø her i landet, og presse og bransje snakker tett sammen.

“Easily Misunderstood” ble feiret med konsert på Blæst i Trondheim den 9. september og sleppefest på John Dee i Oslo en uke senere. Det var ikke tilfeldig at forhåndskonserten ble holdt i trønderbyen, som de har blitt veldig glad i.

Kaldhol: Det er i Trondheim vi har fått best mottagelse, der er det gode steder som Knaus og Blæst, de gir gode dealer og det er bra med folk på konsertene. Studentradioen der oppe har også trukket oss frem.

Planene fremover inkluderer mulig Sverige/Danmark/Tyskland turné i november og England tidlig i 2006.

“Easily Misunderstood” er ute nå på Honest Abe. Samuel Jackson 5 er: Sigmund Bade – bass, gitar, tangenter. Thomas Meidell – gitar. Thomas Kaldhol – gitar, bass. Kjetil Gundersen – gitar. Stian Tangerud – trommer, perkusjon. Mer informasjon finnes på bandets hjemmeside: http://www.sj5.no

Publisert:

Del: