Ballade presenterer her tredje og siste del av Samspill 06, der FONO, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk jazzforum, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Norsk Rockforbund legger frem sine krav og forventninger til statsbudsjettet 2006. I denne delen ser de seks seks musikkorganisasjonene særlig på musikk som næring – og viktigheten av tettere dialog mellom musikkindustrien, musikkorganisasjonene, og forsknings- og utviklingsmiljøene.

Samstemt 2006: Illustrasjonsbilde 1

Samstemt 06: Realiser det store næringspotensialet!

5 Musikk som næring

— Musikk er også næring – det må bli enda tydeligere. Musikk og kultur er noe annet enn ”pauseinnslag” eller ”salgskanaler” for utvikling av annet næringsliv. Kultur er næring i seg selv!

— Tenk om alle ledd i musikkens verdikjede kunne ses i sammenheng…

— Tenk om det kunne bli en tettere dialog mellom musikkindustrien, musikkorganisasjonene, forsknings- og utviklingsmiljøer og Innovasjon Norge…

— Tenk om små næringsdrivende aktører kunne få offentlig støtte slik at også innovative og smale konserter som ikke klarer seg på markedets premisser, oftere kunne bli en realitet…

— Tenk om vi kunne øke mulighetene for norske musikere til å ta sin aktivitet utover landets grenser…

2005
2006
Kulturbasert næringsutvikling musikk
0
5,5

”Det er også verdt å merke seg at i næringsgruppen ”utøvende kunst” som hadde den største veksten i antall sysselsatte, også har hatt den største veksten i bruttoproduktet med en økning
fra 1,8 milliarder kroner i 1996 til 3,2 milliarder kroner i 2001. Kulturnæringen sysselsetter som nevnt ovenfor 76 000 (2002). Jordbruk og skogbruk samlet sysselsetter 69 000, enn nærings- og nytelsesmiddel 52 000 og fiske 17 000. Bruttoproduktet vi har beregnet i kulturnæringene utgjør 33,6 milliarder kroner (2001). Dette er over dobbelt så høyt som for jordbruk og skogbruk der bruttoproduktet er 15,5 milliarder og over tre ganger så høyt som for fiske, fangst og fiskerioppdrett der det er 9,5 milliarder. Det er også høyere enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien som har et bruttoprodukt på 26,1 milliarder og nesten like høyt som verkstedsindustrien der bruttoproduktet er 36,5 milliarder. Disse tallene viser at kulturnæringen er viktig sammenliknet med mange andre næringer som ofte får betydelig mer oppmerksomhet.” (Østlandsforskning rapport 10/2004)

Musikkindustrien må få økt anerkjennelse som næring! Det bør både utvikles egne programmer for musikkindustrien, samt at det også inkluderes i eksisterende virkemiddelapparat. Vi har registrert politisk vilje til å styrke entreprenørskapen på feltet, og ser store muligheter i en tettere dialog mellom musikkindustrien selv, Innovasjon Norge og forsknings- og utviklingsmiljøer.

Musikk skapt av norske opphavsmenn og utøvere har et uutnyttet internasjonalt potensial. For at vekst i eksportmarkedet skal kunne realiseres, bør det legges større vekt på å skape gode drifts og utviklingsvilkår for musikken på hjemmemarkedet.

I drøfting av utviklingsmuligheter i krysningen mellom kultur og næringsliv, legges vekten ofte på arenaer eller scenarier der næringslivet kan involvere eller benytte kulturelle aktiviteter som innslag i sin ordinære virksomhet.

Vi vil peke på behovet for tiltak der kultur som næring settes i fokus. For virksomheter som baserer sin verdiskaping på utøvende musikk, kan vi særlig nevne fordeler som at:

— Små grunnlagsinvesteringer kan skape varige verdier og mange arbeidsplasser.
— Små ressurser til drift skaper varig glede for mange mennesker.
— Virksomheten skaper lett positive ringvirkninger og er lite stedbunden.
— Virksomheten er ukomplisert, enkelt skalerbar og eksporterbar under gitte forutsetninger.

Vi mener det er viktig at alle ledd i bransjens verdikjede sees i sammenheng. Både satsningstiltak og måling av utbytte bør ta i betraktning den virksomheten som skjer ved den direkte utførelsen av den artistiske virksomhet, og ved næringer som er relatert til formidlingen ved å stille til rådighet arenaer, tjenester for publikum, transport og andre tjenester. Mange næringsdrivende arrangører som holder høy kunstnerisk kvalitet har i dag vanskelig for å nå igjennom i de eksisterende støtteordningene. Vi mener derfor at det bør åpnes for at næringsdrivende aktører også kan motta statlig støtte for å arrangere innovative og smale konserter som ikke klarer seg på markedets premisser. Samtidig bør det åpnes for at flere spillesteder og arrangører kan få driftstøtte slik at de får utvikle seg i tråd med profesjonalisering i resten av bransjen, vi viser her til punkt 2.1.

Vi mener sammenhengen mellom tiltak for næringsutvikling for rytmisk musikk på hjemmebane og tiltak for eksport bør styrkes. Som ledd i dette må etablerte bevilgninger gjennom Innovasjon Norge økes betraktelig. Midlene må øremerkes musikk, og musikk-kompetansen i Innovasjon Norge må styrkes betraktelig

5.2 Eksportretta tiltak

2005
2006
Eksportretta tiltak
Pop og rock
4,2
11,2
Jazz
0,5
2
Folkemusikk
0,3
2,9
5
14,3

”Det er anslått at de samlede eksportinntektene fra musikkbransjen utgjorde ca 210 millioner
kroner i 2001. Av dette utgjorde salg av CDer 133 millioner og royalties 16 millioner kroner.
I 1998 var eksportinntektene ca 75 millioner kroner.”
(Østlandsforskning rapport 10/2004, pkt 4.5)

”I 2001 var den svenske musikkindustriens inntekter fra eksport 4.9 milliarder SEK.”
(Export Music Sweden)

Innenfor næringsutviklingsaspektet bør det gjøres egne vurderinger av hvilke prosjekter og produkter som har et sannsynlig eksportpotensial. Det bør settes av midler til videreutvikling av egne planer for eksportretta tiltak, der prosjekter og produkter blir prioritert og får oppfølging over lengre perioder. Tiltakene må tilrettelegges for å gi prioriterte prosjekter/tiltak og involverte personer mulighet for langsiktig planlegging og satsing. Vurdering av forutsetninger for internasjonalt gjennombrudd og karrierebygging i klart definerte markeder må stå sentralt i kriterier for prioritering.

5.2.1 Pop og rock
Pop og rock har et stort eksportpotensial. Norge har produktet, populærmusikk av høy kvalitet, og etterspørselen er økende. Dagens virkemidler har for liten kapasitet til å kunne markere og markedsføre god norsk pop og rock i sterk konkurranse med andre lands satsninger. Svensk musikkeksport er 20 ganger større en norsk!

Music Export Norway er som bransjens eget verktøy et sentralt virkemiddel for økt eksport, og bør styrkes med en tilleggsbevilgning på 6 millioner i 2006.

5.2.2 Jazz

Det er stor interesse for norsk jazz i utlandet. Det er både kulturpolitisk og økonomisk riktig å øke innsatsen nå. Etterspørselen fra utlandet er stor og det er derfor viktig å utnytte eksportpotensialet.

5.2.3 Folkemusikk

Det er stor økning i interessen og etterspørselen etter norsk folkemusikk i utlandet. Men mange av festivalene og arrangørene er i utgangspunktet lite villige til å satse midler på artister som ikke er godt kjent for publikum. Som svar på dette, og basert på erfaringene fra arbeid mot utlandet de siste 8 årene, har Norsk Folkemusikkformidling prosjektert et 4-årig målrettet profilerings- og eksportprosjekt, ”Norwegian Sounds”, overfor utvalgte land. Prosjektet legger opp til konsentrerte presentasjoner/ showcases overfor media og potensielle arrangører og promotører i land der det allerede er utviklet god kontakt, og deretter følge opp med turnetilskudd for aktuelle artister og grupper. Behov for økning utgjør 3,1 mill kr over 3 år.

Redaksjonell note: Hele dokumentet fra Samstemt 06-aksjonen kan leses i pdf-format på denne siden hos Norsk Folkemusikk- og Danselag. Første del finner du også i artikkel-lenkenene nedenfor, mens Ballade presenterer tredje og siste del av Samstemt 06-inspillet i morgen, fredag.

Publisert:

Del: