I denne andre bolken av Samstemt 2006-dokumentet anbefalder de seks musikk-organisasjonene bl.a. en utbygging av elektronisk distribusjon. og derved en betydelig oppgradering av norske borgeres mulighet til å få kjennskap til norsk musikk i all sin bredde. Samstemt-organisasjonene går også inn for en kraftig opprustning av Innkjøpsordningen.

Samstemt 2006: Illustrasjonsbilde 1

Større tilgjengelighet for norsk musikk!

Kultur- og næringspolitisk nnspill fra FONO, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk jazzforum, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Norsk Rockforbund

3 Forbedre mulighet til å nå publikum gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljø

— Dette kapittelet handler om å styrke tilgengeligheten til innspilt norsk musikk.

— Tenk om dagens innkjøpsordning i det minste kunne begynne å nærme seg de som finnes for bøker…

— Tenk om vi sammen klarte å utvikle modellene for digital distribusjon av norsk musikk…

— Tenk om det kunne være noen profesjonelle studioer – noen produksjonsmiljøer – på utvalgte nes over hele landet, som kunne samarbeide med regionale kompetansesentra og være gjensidig berikende for hverandre…

2005
2006
Innkjøp & distribusjon av fonogram
10
20
Elektronisk distribusjon av norsk musikk
0
5

3.1 Innkjøp og distribusjon av fonogram

Det er bred politisk enighet om at bedret tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk oppgave:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at vi også i fremtiden må ha gode distribusjonskanaler for norskprodusert musikk. Et virkemiddel i denne sammenheng er innkjøpsordningen for fonogram. Flertallet mener at denne bør utvides i årene som kommer.” (Innst.S.nr.155 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Kulturpolitikk fram mot 2014)

Vårt forslag til økning for 2006 vil innebære en vesentlig forbedret synliggjøring av norsk musikk både innenlands og utenlands. Forslaget vil muliggjøre innkjøp av ca. 35-40% av utgitte norske fonogrammer i et antall av 1000 eksemplarer hver. Med dette vil man sikre innkjøp av en større andel av norske kvalitetsutgivelser, samtidig som at distribusjonsgraden økes vesentlig: Flere biblioteker og nye mottakergrupper vil kunne motta fonogrammene ved innkjøp av dobbelt som mange enheter pr. utgivelse som dagens nivå.

Det er stort behov for økning i antallet innkjøpte eksemplarer: For eksempel distribueres ikke platene i dag til skolebiblioteker, og behovet for økt distribusjon utenlands er enormt.

Totalt sett vil den foreslåtte økningen også være en etterlengtet stimulans for alle som er involvert i norsk fonogramproduksjon: Opphavsmenn, utøvere og produsenter. Det er fortsatt et stykke igjen til en fullverdig innkjøpsordning hvor alle kvalitetsfonogrammer kjøpes inn (dvs. 60-70% av alle utgivelser i et opplag på 1000 eks.), men Samstemts forslag for 2006 er et vesentlig skritt i riktig retning.

3.2 Elektronisk distribusjon av norsk musikk

Nødvendig økning i bevilgning for 2006: 5 mill.

”Komiteen vil også peke på at det her er nødvendig å følge med på den teknologiske og markedsmessige utviklingen og fortløpende vurdere på hvilke måter formidlingen kan stimuleres. Komiteen mener prosjektet phonofile er særlig interessant, særlig i en situasjon da man ser at tradisjonell distribusjon gjennom butikk ikke utvikler seg tilfredsstillende.” .” (Innst.S.nr.155 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Kulturpolitikk fram mot 2014)

Sentralt i tilretteleggingen for spredning av musikk via elektroniske distribusjonskanaler, står digitalisering og digital lagring av nye og eksisterende innspillinger. De teknologiske løsningene for lovlig, regulert lagring og formidling av musikk i digitalisert form, er langt på vei lagt til rette.

Samstemts forslag til bevilgning av 5 mill. for 2006 gjør det mulig å starte og videreutvikle eksisterende prosjekter som har som mål å gjøre digitalisert norsk musikk (gratis) tilgjengelig for det brede publikum i mange sammenhenger. Den foreslåtte bevilgning vil være et skritt på veien for å utvikle ulike digitale løsninger, som betalt nedlasting/brenning av egne og lovlige eksemplarer, ”streaming”, ”LåtLån”* osv., bl.a. i skoler og i biblioteker.

Statens rolle i denne sammenhengen vil være å dekke nødvendige vederlag til opphavsmenn, utøvere og produsenter for at slike prosjekter innenfor digital distribusjon av musikk skal kunne realiseres.

Sammen med en bedring av innkjøpsordningen for fonogram, innebærer en utbygging av elektronisk distribusjon en betydelig oppgradering av norske borgeres mulighet til å få kjennskap til norsk musikk i all sin bredde, uavhengig av bosted, musikalske preferanser og førlighet.

* LåtLån: Et samarbeidsprosjekt mellom Deichmanske Bibliotek, Bergen Bibliotek, Phonofile AS, FONO og TONO. Prosjektet gikk i perioden mars til desember 2004, og ga brukere med lånekort hos de to bibliotekene anledning til å lytte til (streame) norsk musikk fra Phonofiles database. Gjennomsnittlig ble det lyttet til 205 spor pr. dag, og over 11 000 unike spor ble hørt på i løpet av de første 4 månedene. LåtLån var planlagt utvidet til 10 biblioteker 1. halvår 2005, men dette prosjektet er stoppet opp pga. manglende midler til vederlag – en søknad til ABM om støtte er bl.a. avslått. Ytterligere informasjon om prosjektet ligger her: http://www.deich.folkebibl.no/llaatlaan.htm

Mer musikk for hver krone!

4 Utvikle kompetanse, dokumentasjon og felles standarder på tvers av sjangrene.

— Gode konsertopplevelser handler om mer enn tekniske fasiliteter. Det handler like mye om kompetanse, servicenivå og gode rutiner i alle ledd av driften. En økt satsning på kompetanse dekkes ikke av driftsinntekter – det må økt støtte til!

— Tenk om vi kunne øke kompetansen i alle deler av musikkbransjen…

4.1 Utvikling og spredning av kompetanse

2005
2006
Utvikling og spredning av kompetanse
Pop og rock
0
2
Jazz
0
1,5
Folkemusikk
0
1
0
4,5

”Det er behov for tiltak som styrker kompetansen og profesjonaliteten i arrangørleddet. Dette har konsekvenser for profesjonaliteten i bransjen som helhet og har innvirkning på i
hvilket omfang norske utøvere får mulighet til å komme ut over landets grenser med musikken sin” (St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring)

Spillesteder og arrangører trenger kontinuerlig påfyll av kunnskap og motivasjon for å overleve og henge med i utviklingen. Bedre spillesteder handler om mer enn kun bedre tekniske fasiliteter. Det handler like mye om kompetanse, servicenivå og gode rutiner i alle ledd av driften. Der få faste stillinger knyttet til drift av fremføringsarenaer for rytmisk musikk i Norge. Aktiviteten er helt avhengig av frivillige ildsjeler, noe som fører til hyppig utskiftning av personell og et kontinuerlig behov for opplæring av personell ved spillestedene.

Enkeltutøvere, artister og grupper har kontinuerlig behov for opplæring i og tilgang til informasjon om opphavsrett, utøverrettigheter og kontrakter – både for plateinnspillinger, management og publishing, samt for turneer og konserter, m.v. Dette er kompliserte spørsmål i en stadig mer internasjonalisert og komplisert bransje, der rådgivning fra tredjepart er avgjørende for å ikke gå inn på helt urimelige avtaler. I tillegg er det kontinuerlig behov for kursing i annen bransjekunnskap som skatte- og trygdespørsmål, – mediehåndtering, markedsføring og promovering, i tillegg til etter- og videreutdanning innefor det kunstneriske arbeidet.

Organisasjoner innenfor Samstemt har i flere år drevet kompetanseutvikling og rådgivning overfor utøvere og medarbeidere i arrangørleddet – et arbeid som har stor og direkte betydning for ivaretakelse av sikkerhet, lønnsomhet, produktivitet og ikke minst kunstnerisk utvikling innen sektoren. Arbeidet har bare unntaksvis hatt faste tilskudd. Det er begrenset mulighet til å finansiere arbeidet gjennom egenbetaling eller organisasjonenes egenfinansiering. Det som preger situasjonen er mangel på kontinuitet, og at kapasiteten er for liten til å møte behov og etterspørsel. For å sikre nærhet til brukerne kan utvikling og spredning av kompetanse på tvers av sjangrene ivaretas gjennom regionale kompetansesentre. Det bør også arbeides for å styrke utdanningstilbudet til musikkarbeidere gjennom etablering av nye linjefag i høgskole- og universitetssystemet.

4.2 Arkiv og dokumentasjon av pop, rock, jazz og folkemusikk

Organisasjonene innen Samstemt mener det er et offentlig ansvar å legge til rette for å organisere et hensiktsmessig apparat for arkivering, dokumentasjon og presentasjon av den norske musikkarven innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk.

4.3 Støtte til organisasjonene

2005
2006
Støtte til organisasjonene
Pop og rock
5,5
10
Jazz
5
5,5
Folkemusikk
3
4
13,5
19,5

St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring konstaterer at organisasjonsarbeid er et av de viktigste virkemidlene innen musikkfeltet. De sentrale organisasjonene er kompetansesentre med gode nettverk innen de respektive musikkmiljøene. Medlemsmassene er økende og det registreres stadig flere søknader til de ulike støtteordningene. Norsk musikk er i sterk utvikling, og det er et stort behov for å styrke organisasjonene slik at disse blir i stand til å følge opp og videreutvikle dette området.

Redaksjonell note: Hele dokumentet fra Samstemt 06-aksjonen kan leses i pdf-format på denne siden hos Norsk Folkemusikk- og Danselag. Første del finner du også i artikkel-lenkenene nedenfor, mens Ballade presenterer tredje og siste del av Samstemt 06-inspillet i morgen, fredag.

Publisert:

Del: