Førstkommende helg settes igjen Safe As Milk-etiketten og smalere norsk og utenlandsk musikk i fokus. Nærmere bestemt i den puritanske småbyen Haugesund da det arrangeres festival på Høvleriet med artister som Fennesz og Jr Ewing på scenen.

Andreas Meland (2)

Plateselskapet Safe As Milk får stadig mer oppmerksomhet her hjemme og er et av stadig flere eksempler på mindre norske plateselskaper som drives av musikkidealister som er mer opptatt av å skape rom for god musikk enn å selge plater. Kristian Kallevik, Jon Øvstedal og Andreas Meland er navnet på de tre bakmennene. De gir i dette intervjuet innsyn i ekte musikkglede og gjør-det-selv-tankegang uten å være knyttet til noen av de etablerte utenlandske kanalene for formidling av punk- og undergrunnsmusikk. De forteller om musikkmiljøet i Haugesund hvor selskapet har sitt utspring.

— Safe as Milk er en liten label med røtter i Haugesund, som gir ut eventyrlysten rock og eksperimentell elektronika. I tillegg arrangerer vi en del konserter og den årlige Safe as Milk festivalen i Haugesund. Dette har vi drevet på med i 3 1/2 år, forklarer Kristian Kallevik fra bandet Årabrot. – Alt arbeidet vi gjør skjer ut fra et ønske om å presentere ting vi synes er spennende. Vi driver med formidling, ikke butikk, tillegger Andreas Meland. – Vi er tre personer som står bak; Kristian Kallevik, Jon Øvstedal og Andreas Meland. Vi har så langt ikke bodd i samme by siden vi startet labelen. For tiden holder vi til i henholdsvis Leeds, Haugesund og Oslo. Vi møtes i ferier og elektronisk.

Alle tre har sterke interesser på artistsiden i Safe as Milk: Jon Øvstedal er jernet bak This is Music inc. og spiller også i düplo og Årabrot, jeg spiller i Årabrot, mens Andreas Meland kjører solo, düplo og i duoformat med Arne Borgan, oppsummerer Kallevik. Hvilket forhold har dere til Captain Beefheart og hans klassiske album som har gitt selskapets navn? – Vi er store Beefheart fans! Selv om musikken vi gir ut og spiller selv er et stykke fra Beefhearts, er han en stor inspirasjonskilde. Men hvorfor kaller vi oss Safe as Milk og ikke Trout Mask Replica eller Clear spot… Det har vel mer med tilfeldigheter og intuisjon enn bevisste valg å gjøre, forklarer Kallevik. Andreas Meland gir en mer utfyllende forklaring. – Ellers har vi alltid vært trofaste lyttere til Harald Are Lunds radio-show. Der har jo Captain Beefheart en fremstående plass, så for oss er musikken hans nærmest blitt vignetten til spennende undergrunnsmusikk i Norge. Tredje mann Jon Øvstedal betoner fonetisk klang og det pragmatiske aspektet ved et navnevalg. – Men først og fremst: Vi trengte et navn og syntes at Safe as Milk hørtes fett ut.

I sine første år har Safe as Milk-plateselskapet vist seg som en utgiver med relativt stor musikalsk bredde. Det kan da være interessant å spørre om labellen har en klar og tydelig estetikk og artistisk prioritering. – Hmmmm… Vi har ingen – eller få – klare kvalitetsstandarder vi arbeider ut fra, og det føles nesten litt pedantisk å liste opp slikt noe, selv om vi er typer som er troende til å gjøre det. Halvstuderte og bånnseriøse som vi er. Et visst mønster er det jo i ting vi liker og kunne tenkt oss å gi ut: Musikken må være fremtids- eller samtidsrettet; altså ikke tilbakeskuende, retrospektiv eller nostalgi. Når det er sagt, er det forbløffende hvor nytt 20-30 år gamle ting kan låte… Kraftwerk, Iannis Xenakis, Suicide, Wire osv, mener Kallevik. – Bud nummer en er at vi må like musikken selv, det er et absolutt krav, kommenterer Øvstedal. Meland betoner kjennetegne til mange små norske og utenlandske labler; om de så heter Chemikal Underground, Apartment, Telle eller Safe As Milk. – Skal vi være helt ærlige, må vi vel si at det er et stort pluss for artister å kjenne oss; en overvekt av artistene som vi har gitt ut sålangt, er venner, kontakter og til og med gamle lærere (Initz)! : -Men vi har begynt å utvide artistgrunnlaget nå i det siste, og vi håper at det kan både hjelpe oss å gi ut enda bedre plater, samt å skjerpe våre nåværende artister ytterligere, tror Øvstedal.

Plateselskapet opplever gode inspirerende tider og er på vei over i en ny fase. – Vi føler virkelig at det begynner å løsne i Safe as Milk leiren nå. Selv om vi har turet på i 3 år, føler vi oss fremdeles ganske ferske. Det er først nå det begynner, liksom, kommenterer Kallevik. – Etter mye om og men har vi delt inn platedelen i to etiketter. Den ene heter rett og slett Safe as Milk og håndterer rocken. Den andre ble født i år og heter Melektronikk. Dette er hjemmet til den mer eksperimentelle elektroniske musikken, oppsummerer Meland. – Vi kappet geskjeften i to slik at de ulike artistene skal få bedre kår. Det gjør det lettere å jobbe med nisjeorienterte distributører og publikum. “Safe as Milk pakken” ble etterhvert for eklektisk, synes vi. Selv om vi med største selvfølge spiller Plastic Bertrand og Frode Gjerstad etter hverandre på fest, er det ikke sikkert at alle som kjøper Safe as Milk utgivelser gjør det samme, utdyper Kallevik. – Vi føler at vi har såvidt begynt å bygge opp artiststallen, men jeg kan love at mye spennende vil skje i løpet av det neste året både på Safe as Milk og Melektronikk labelen. Det gjøres lovende avtaler i skrivende stund. Dessuten har vi begynt å jobbe med de første CD utgivelsene våre. Det er visst det folk vil ha nå for tiden, spår Øvstedal. En rekke utgivelser ventes den nærmeste tiden. Først slippes det en samle-Cd og en ny syvtommer under festivalen. Det er en splittsingel mellom Andreas Meland og This is Music Inc. – Årabrot og This is Music inc. er to band vi har fulgt en stund nå, og begge ser ut til å gå et spennende år i møte. De folkesky sjarmørene i This is Music inc. jobber nå med en helaftens CD., forteller kallevik. – Årabrot er godt på vei med oppfølgeren til 7″-debuten sin, men på uforklarlig vis har gitaristen klart å brekke armene ikke mindre en tre ganger siden påske. Melektronikketiketten har begynt å jobbe med flere utenlandske artister, bla. med CD-utgivelser. I tillegg blir de to første singlene fulgt opp med nye spor fra bla. den norske elektronikaridderen Alexander Rishaug, forteller Meland.

— Vi må ikke glemme at vi også skal pumpe ut litt godlyd på plast under festivalen også. Det blir både en splitt 7″ med This is Music inc og Andreas Meland. I tillegg kommer vår første CD. Det er en samleplate som er løst knyttet til årets festival, tillegger Øvstedal I det hele tatt er det mer på trappene i Safe as Milk leiren enn det noensinne har vært. Og viktigst av alt: Det ser ut til at vi har råd til det kjøret vi legger opp til., konkluderer Meland. Men økonomi er likevel ingen drivkraft for plateutgiverene fra sildabyen. – Vi er veldig opptatte av formidling. For oss er den menneskelige kontakten – det sosiale – like viktig som pene salgstall. Ofte kan en utgivelse være inngangsporten til et godt vennskap og fine samarbeid, og da gjør det ikke så mye om det ikke ble Topp 20 og ungdomsklubbturne den gangen heller, sier Meland – Vi bruker labelen til å kommunisere med omverden med. Det kan kanskje høres litt pompøst ut; det er ikke det: “Her kommer vi fra – Denne musikken liker vi å lytte til”. Det er en fin melding å sende ut til kontinentene. Slik sett er utgivelsene på Safe as Milk en flaskepost fra vårt miljø, mener Kallevik. Hvordan de finansierer dere utgivelsene? Kremt… (Lånekassen). Neida – ikke bare det. I den senere tid har vi blitt flinkere til å organisere det slik at utgivelsene går sånn cirka opp i opp. Da finansieres nye utgivelser av fjorårets slagere. I tillegg får vi litt støtte fra Haugesund kommune nå og da. Statlige støtteordninger har vi ikke fått så mye mer enn høflige avslag fra foreløpig, forteller Kristian Kallevik. – Så langt har det vært lite klingende mynt å hente ut fra Safe as Milk festivalen. Det har snarere vært slik at labelen har vært med å finansiere festivalen, sier Meland og sparker med dette ben under alle myter om at festivaler er god butikk. – Heldigvis har vi klart oss uten å måtte ty til å lette storkiosker o.l. for å skaffe kapital, flirer Øvstedal.

Hvilket forhold har dere til den utenlandske og norske D.I.Y. scenen ? – Vi har aldri vært knyttet til noen tradisjonell DIY kultur hverken i Gnore eller utenfor. Vi har likevel en veldig sterk Do it Yourself/ Gjør det sjøl-holdning, men den har vi snarere arvet fra våre hardtarbeidende og huslige foreldre som er veldig inne i strikking, syltetøy og småbruk. Jeg tror min fars glede over å ha dyrket frem potetene som står på bordet ikke er så langt unna vår glede over en plate som er spilt, innspilt, mikset og mastret av oss selv. Det dreier seg om kjærlighet til håndtverket. Vi har veldig sans for det politiske innholdet i DIY-kulturen, men vi forholder oss ikke programmatisk til den. I noen sammenhenger synes vi det er riktig å bruke proffe krefter – men aller helst gjør ting selv, beretter Kallevik. Ingen god label eller festival er uten historie eller fortid. Uansett hvor begivenhetsløs og lite kulturelt anerikt et sted må være finnes det som regel alltid noen unntak og pionerer som har spredd alternative tanker og annerledes kulturuttrykk. Hva har Spontanfestivalen, Nils Økland, Oral Constitution og Gamle Slakthuset betydd for Safe As Milk-labellen og -festivalen? – Jeg tror alle disse har hatt en ganske fundamental betydning for utviklingen vår. Gamle Slakthuset har mang en gang vært brukt til innspillingsstudio, øving, konserter; altmulig slags Safe as Milk sprell. Mono Blue og duplo utgivelsene er innspilt eller mikset i studioet der. Slakthuset har gitt oss muligheten til å jobbe uten å måtte ha en klar plan hele tiden. Fomling og fjas som senere har utviklet seg til noe som kan tas alvorlig, mener Kallevik. – Spontanfestivalen har vært et fyrtårn blant festivalene i distriktet og har helt klart preget oss, ettersom Spontanfestivalen utsatte oss for enormt sterke konsert- og kunstopplevelser i altfor ung alder. Vårt første møte med frijazz, performance og psykedelisk improv-rock fikk vi der.

Safe as Milk festivalen hadde nok aldri eksistert hvis det ikke hadde vært for den tomheten som oppstod etter at Spontanfestivalen la inn årene. Nils Økland, Arvid Gangsö og de andre bak Spontanfestivalen var også veldig gode mentorer for oss de første årene som festivalarrangører, beretter Meland. – Oral Constitution kjente vi ikke noe videre til bortsett fra noen obskure videoer og flotte vinylcover som snek seg inn på de dydige små hornhinnene våre som små og lett påvirkelige musikkfreaks. Musikken hørte vi vel ikke før vi hadde flyttet fra byen – veldig bra saker, men svært annerledes fra det vi driver med. Likevel viste O.C. oss at det går an å gjøre virkelig drøye ting i en hyggelig men kose-konservativ liten pytt som Haugesund. En viktig åpenbaring, oppsummerer Kristian Kallevik etterdønningene etter det småttsurrealistiske og avantgardistiske rockebandet med musikalsk slektskap til artister som Death in June, Current 93, This Mortal Coli og Einstürzende Neubauten med mer. – Jeg spiller faktisk en del sammen med Askil fra O.C. nå for tiden i et band som heter Marginals. To generasjoner Haugesundske rabulister!, forteller Øvstedal. Med det har vi tatt steget frem i samtiden. – Haugesunds musikkscene lider av at den årelates for habile musikere på tampen av tenårene i august hvert år, påstår Øvstedal. – Scenen ellers er dominert av en utrolig populær lokalradio med spennvidde fra Chris de Burgh til Celine Dion. På livefronten satses det overhodet ikke på moderne musikk. Sikre storselgere og lokale tributeband er gjengangerene. Dette kan nok ha med å gjøre at så godt som alle utestedene i Haugesund styres av en og samme investorgruppe. Det er lite konkurranse på kultur i Haugesund – og det meste er rettet mot et godt voksent og kjøpesterkt publikum. En DJ i Haugesund er en som har samlecder med både Smokie og Creedence. Mulighetene for drive med musikk på amatørnivå er veldig gode i Haugesund, men det er ikke lett å ta skrittet opp fra øvingslokalet på fritidsklubben, utbroderer Kallevik. Meland viser frem noe av det positive. – Men det finnes også lyspunkter! Eksempelvis fikk vi oppleve Frode Gjerstad, Borah Bergman og Evan Parker i en helt vanlig matpause mens vi gikk på videregående. En sjokkerende opplevelse! Det er entusiaster som de tre araberene som beriker hverdagen til musikkinteresserte i de norske distriktene.

Publisert:

Del: