Popsenteret velger bort nye utstillinger i 2016 til fordel for temaomvisninger.

Babyomvisning, © Ranveig Stende Johnsen / Popsenteret

Formidlingsleder ved Popsenteret, Eva Krøger, kaller senterets prioritering for «en storsatsing på omvisninger».

– Vi er i gang med en rekke temaomvisninger som finner sted på faste dager hver uke. Disse omvisningene er spissa og går mer i dybden, sier Krøger.

Samtidig kommer Popsenterets nye strategi som et resultat av en anstrengt økonomisk situasjon over lengre tid. Dagsavisen skrev så sent som i fjor høst at senteret «ble reddet» av det nye byrådet i Oslo.

– Vi er nødt til å gjøre noen tøffe prioriteringer. Med begrensende muligheter til å sette opp store utstillinger i år, har vi valgt å samle ressursene om neste års utstillingssatsing og bruker dette året til å løfte frem den faste utstillingen, sier daglig leder Inger Bertelsen.

Aha-omvisning på Popsenteret
Aha-omvisning på Popsenteret

Generalsekretær i Norsk Museumsforbund Liv Ramskjær mener problemstillingen Popsenteret nå står overfor er velkjent for mange i sektoren.

– Flere museer opplever at de frie midlene de har til å lage utstillinger er blitt redusert de siste årene, og at det er et økende behov for ekstern finansiering av nye utstillinger. Noen lykkes godt med å få på plass ekstern finansiering, mens andre har større problemer med å finne sponsorer eller økonomiske bidragsytere til denne delen av museumsdriften, sier Ramskjær.

– Omvisninger ligger i oppdraget
Grepet Popsenteret gjør er å vektlegge omvisningsformen i enda større grad enn tidligere. Popsenteret har arrangert gruppeomvisninger siden oppstarten i 2011. I fjor arrangerte senteret 450 omvisninger, blant disse var en rekke gruppeomvisninger for skolene i Oslo og Akershus gjennom Den kulturelle skolesekken.

Babyomvisning Foto: Ranveig Stende Johnsen / Popsenteret
Babyomvisning Foto: Ranveig Stende Johnsen / Popsenteret

Forskjellen fra og med mai i år er at senteret ønsker å presentere tematiske «dypdykk» i den faste utstillingen om norsk popmusikk også for et allment publikum.

Daglig leder Inger Bertelsen peker på at oppdraget ikke er avgrenset til å lage utstillinger. Hun kaller Popsenteret for «mer publikums- enn samlingsorientert».

– Som museum har vi et klart oppdrag – nemlig å formidle norsk populærmusikk gjennom mer enn 100 år på en forståelig og interessevekkende måte. Dette gjør vi både gjennom faste og skiftende utstillinger, og ikke minst gjennom et bredt omvisningstilbud, sier hun.

Setter musikk i kontekst
Temasatsingen til Popsenteret baserer seg på at omvisere og formidlingsledelsen hver måned velger ut et nytt tema. De tre første omvisningene dreier seg alle om å sette musikk i kontekst. Tidligere i vår presenterte senteret en egen omvisning som tok utgangspunkt i coveret og musikkvideoens betydning for artistenes kommersielle suksess.

Skoleomvisning på Popsenteret
Skoleomvisning på Popsenteret Foto: Nicki Twang

I den hittil siste omvisningen forteller omviserne om norsk musikks utvikling i lys av de teknologiske formatene «fra voks til Web». Med skoleelever i Oslo i tankene har Popsenteret også laget omvisningen «Mitt lille land», som tematiserer musikkens sosiale funksjon etter 22. juli.

Senteret ønsker at temaomvisningene skal skape grunnlag for diskusjoner og få folk til å stille spørsmål ved daglige lyttevaner.

– Der og da er det den nære dialogen som er fokus, å få folk til å dele egne refleksjoner og kunnskap, sier musikkteknolog og Rytmeklubben-medlem Henrik H. Sveen, som er en av formidlere som jobber med temaomvisningene.

– Der og da er det den nære dialogen som er fokus, å få folk til å dele egne refleksjoner og kunnskap

Minner om kunstmuseets metoder
Sveen mener formen på temaomvisningene kan minne om metoden omviserne på kunstmuseene bruker når de forteller publikum om intensjonen bak verkene.

– Jeg tenker at omvisningene skaper en basis for refleksjon rundt ting som mange gjør til daglig, men som vi kanskje ikke tenker så mye over. For eksempel hvordan vi knytter en artistidentitet til en musikerpersonlighet, og på hvilke måter dette påvirker lyttingen. Det er kanskje ikke helt den samme fortolkningen av verkene som man gjør i kunstmuseene, men jeg legger vekt på at det er historier bak, sier Sveen.

Selv om Popsenteret nå prioriterer temaomvisninger på bakgrunn av økonomiske realiteter, velger de en formidlingsstrategi der de løfter historier fra hovedutstillingen som de selv mener fortjener oppmerksomhet. Også de endelige manusene til temaomvisningene baserer seg på formidlernes kompetanse og interesser.

– Vi former temaomvisningene i felleskap og leter etter vinklinger, sier Sveen.

Les også: Musikk som ytring

Krøger mener at det har en verdi i seg selv å sette sammen en gruppe formidlere som plukker ut temaene.

Skoleomvisning på Popsenteret. Foto: Nicki Twang
Skoleomvisning på Popsenteret. Foto: Nicki Twang

– Vi er interessert i å finne ut av hvilke historier vi kan knytte til utstillingen. I tillegg er vi opptatt av publikumsresponsen, men ikke nødvendigvis av om det kommer ti eller femti personer. Det viktigste er at vi vekker engasjement blant de som deltar, sier hun.

Praten og popen
Det siste året har blant andre sosiolog og gitarist Knut Schreiner litt spissformulert hevdet at praten er den nye rocken, med henvisning til at samtalen om popmusikken får større oppmerksomhet enn musikken i seg selv. Er temaomvisningene et symptom på at praten også er blitt den nye temautstillingen?

– I dialog med folk hører vi stadig et ønske om å gå dypere, lære mer og forstå mer av sammenhengene.

I Museumsstatistikken føres det ingen oversikt over antall omvisninger, og det er derfor vanskelig å fastslå om det blir flere omvisninger i norske museer generelt – eller om Popsenteret forsøker seg på et uvanlig grep. På spørsmål om senteret ser noen publikumsendringer som temaomvisningene er en slags respons på, svarer daglig leder slik:

– I dialog med folk hører vi stadig et ønske om å gå dypere, lære mer og forstå mer av sammenhengene. Dette tar vi på alvor og tilbyr derfor nå et utvalg av «historier i historien» som vi selv finner spennende og som vi håper og tror faller i smak hos publikum, sier Bertelsen, som legger til at årets andre nyhet, babyomvisninger, har blitt svært populært.

– Vi ser at folk er kunnskapshungrige, sier Eva Krøger, og peker på at et gjennomsnittsbesøk i Popsenteret foregår på en helgedag og tar 2,5 timer. – Det kommer mange unge voksne, en gruppe vi ikke har nådd ut til så ofte tidligere.

Skoleomvisning på Popsenteret. Foto Nicki Twang
Skoleomvisning på Popsenteret. Foto Nicki Twang

Bredt, ikke smalt
For et par år siden kritiserte Audun Vinger Popsenteret for å hvile for tungt på interaktivitet. Vinger mente også at senteret siktet for bredt i sine utstillinger. Senterets kunstneriske leder svarte at de også skulle ha smalere utstillinger, men at man måtte se på balansen i utstillingsprogrammet over tid.

Les også: – Nødvendig med balanse

Det gjenstår å se om Vinger får svar på tiltale. Til tross for at Popsenteret i temaomvisningene velger ut spesifikke tema fra gjennomgangen av norsk popmusikk som utgjør hovedutstillingen, karakteriserer Krøger omvisningene som en måte å gjøre den generelle samlingen «bredere og mer tilgjengelig» på.

Hun mener uansett at Popsenteret egner seg til nettopp omvisninger, fordi formidlerne kan skape en dramaturgi rundt de ulike rommene og interaktive mulighetene som finnes her – for eksempel ved å spille av konkrete eksempler på lyder fra de ulike maskinene underveis i den siste teknologiomvisningen.

– Vår faste utstilling er et uttrykk i seg selv, som vi ikke skal snakke i munnen på. Men omvisningene gir mulighet til å skape en dramaturgi rundt der man både kan høre, diskutere, lytte og se, i tillegg til å aktivt bruke utstillingen, sier Krøger.

Publisert:

Del: