Et møte med musikkforleggere både fra Norge og utlandet hos Music Norway gir inntrykk av et ikke ubetydelig behov for fornyelse, skriver Tellef Øgrim

Fra Norsk kompinistforening og Music Norways forleggerseminar Foto: Pål Dimmen / Music Norway

Det var ingen vei utenom. Til slutt måtte en av innlederne fra musikkforlagsbransjen selv stille spørsmålet:

Hva skal vi egentlig med musikkforlagene?

Music Norway slo seg denne uken sammen med Norsk komponistforening for å holde seminar der temaet var forlagenes rolle i dagens kunstmusikk.

Et forsøk på å gi et svar fra fjerde benkerad, etter å ha opplevd noen forleggere og en komponist fra scenen, og noen andre stemmer fra salen, må bli et betinget ja.

Relevant formidlet?
I den grad forlagene faktisk makter å få musikk spilt av orkestre, bestilt av operaer og andre institusjoner, og ikke minst å få betalingen opp på anstendige nivåer, er det ingen grunn til å rigge dem ned.

Likevel ble det stilt noen grunnleggende spørsmål om jobben gjøres på en relevant og fremtidsrettet måte. Om forlagene bidrar til å få fram nytt talent, om de formidler musikken på en måte som faktisk engasjerer og, ikke minst, om de greier å gjøre seg gjeldende i musikkfeltet på en måte som berettiger deres eksistens.

Mot slutten av møtet ble en ung, fremadstormende komponist spurt om hvordan han så på forlagene. Svaret var at han absolutt ser for seg at han kommer til å gå inn i en forlagsavtale en gang i fremtiden, men at “det nok tar ti år” før han er der. “Jeg liker i grunnen godt å gjøre dette selv”, som han sa.

Mest for de gamle
Da hadde allerede engelske Sam Wilcock fra det britiske forlaget Chester Music (som også er en del av den internasjonale alliansen Music Sales) på eget initiativ innrømmet Chesters behov for å skaffe seg flere unge komponister.

– Jeg skulle ønske vi hadde kunnet signere flere nye komponister. For tiden er det full stopp. Vi blir ofte spurt om hvem som er våre nye, unge. Jeg håper vi kan få endret dette, men vi er like vanskelige å snu som en oljetanker, sa Wilcock.

Kai Robøle

Både Musikkforleggernes styreformann Kai Robøle og kritiker/redaktør Hild Borchgrevink bidro til selvpiskingen.

Førstnevnte blant annet med å gjenta en karakteristikk han tidligere har gitt i Ballade om at forlagene “tradisjonelt er dårlige til å fortelle hva de driver med”. Han la til at forleggernes forening har vært “styrt av printdelen i 50 år” (printdelen må her forstås som noteforlagene), men at de moderne, eller useriøse, som han spøkefullt kaller forlag som sitt eget Waterfall, nå er i flertall.

Denne uken har dessuten Musikkforleggernes styre vært samlet for å “peke ut retningen for foreningen i fremtiden”, som han sa. Han benyttet ikke anledningen til å gjenta det han tidligere har sagt til oss om at forlagene bør samarbeide i det daglige for å bli sterke nok til å tiltrekke seg private investorer.

Oppdatert?
Skribent, kritiker og redaktør Hild Borchgrevink har under Nordic Music Days i flere runder tematisert forlagenes rolle. Ikke minst har spørsmålet vært hvordan de skal kunne jobbe godt og relevant med kunstmusikk der notene bare er en del av forutsetningen for at verket skal kunne fremføres.

Stykker som tar i bruk virkemidler som performance, lydkunst, video, teater eller dans som et integrert del av uttrykket bidrar til å utfordre forlagenes innarbeidede rutiner. Blant mye annet er hun opptatt av at det kan gjøres mye mer, og mye bedre formidling for å få publikum til konsertene. Dessuten må det formidles godt i forlengelsen av konserten for å sikre stykker et videre liv.

– Jeg er opptatt av hva vi sier om musikken. Jeg ønsker meg at det skal handle om mer enn at dette klassiske stykket er et mesterverk som alltid er en stor opplevelse. Tenk om tekstene hadde handlet om selve musikken man skulle høre. Det blir for lett til at det handler om personer og biografier, sa hun.

Jeg ønsker meg at det skal handle om mer enn at dette klassiske stykket er et mesterverk som alltid er en stor opplevelse. Tenk om tekstene hadde handlet om selve musikken man skulle høre.

Helt lovlig, men usynlig?
Hennes syn på gratis fremvisining av verk på nettet er at ingen kan oppfatte at et verk hvis det overhodet ikke er synlig. Mye ny musikk som blir bestilt blir jo bare spilt en gang. For at det skal kunne skje må de gjøres synlige for omverdenen.

– Et verk er en offentlig ytring. Når ingen vet om det er det ikke så offentlig likevel, sa hun, uten å legge skjul på at det fort blir et problem i forhold til rettigheter og betaling å legge materiale ut på nettet.

Dette poenget fikk preg av en kommentar til Musikkforlagenes leder Unni Boretti, som tidligere hadde slått fast at over 11 000 kutt som Musikkforlagene representerer (Musikkforlagene er Musikk Huset, Edition Lyche og Norsk Musikforlag) var lastet ulovlig opp på nettet.

Det utviklet seg imidlertid ikke til noen skarpere diskusjon om når musikk eller noter som ligger ulovlig på nettet er verdifull markedsføring av musikken eller tyveri som rettighetshavere taper på.

Rolf Wallin på seminaret Foto: Pål Dimmen / Music Norway
Rolf Wallin på seminaret Foto: Pål Dimmen / Music Norway

Farlige?
Rolf Wallin, som representeres av Chester Music, bidro med en annen vinkel, som likevel på en måte ble relevant, da han fortalte om sin glede over å ha bakgrunn i et så kunstmusikkvennlig samfunn som det norske.

– Vi burde være veldig glade for hvordan ting er rundt oss, sa han med henvisning blant annet til norske stipendordninger, før han pekte på de mye dårligere betingelsene han ser som utvandret komponist til Storbritannia.

Hans forhold til Chester er at selv om de tar en stor del av kaka, så bidrar de også til at kaka, det vil si de økonomiske betingelsene rundt for eksempel en bestilling som hans verk Elysium på operaen i Oslo.

Da blir spørsmålet kanskje om norske musikkforlag er “farlige”, om de relevante, om de følger med i tiden og om de gjør en forskjell i et diversifisert og utprøvende kunstfelt.

Han ga likevel uttrykk for at gode, norske støtteordninger også kan ha en problematisk og bedøvende side.

– Jeg syns kunst skal være farlig på en eller annen måte, som han sa.

Da blir spørsmålet kanskje om norske musikkforlag er “farlige”, om de relevante, om de følger med i tiden og om de gjør en forskjell i et diversifisert og utprøvende kunstfelt.

Seminaret ga ikke noe svar, men det var vel heller ikke meningen. I det minste er diskusjonen i gang.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og Musikkforleggerne medlemmer i Foreningen Ballade.
Hild Borchgrevink sitter i Ballades styre.

Publisert:

Del: