Etter et års pause står utgivelsene i kø på Rune Grammofon. I morgen lanseres Tore Elgarøy (bildet) og Phonophani med konsert på Blå, og utover året kommer nye toner fra Supersilent, Alog, Arve Henriksen, Spunk med flere. Alle utgivelsene lanseres i utlandet av ECM Records.

Tore Elgarøy

Det er gått et helt år siden Rune Grammofon ga ut Nils Øklands “Straum”, men nå viser miniselskapet muskler igjen. Espen Sommer Eides andre plate med elektroakustisk musikk under aliaset Phonophani og gitaristen Tore Elgarøys solo improplate.

— Jeg ville la avtalen med ECM få komme ordentlig i gang, før jeg slapp noe nytt, forteller Rune Kristoffersen i enmannsselskapet.

ECM slapp i fjor vår Supersilents “4”, Arne Nordheims “Electric”, Biosphere/Deathprods “Nordheim Transformed” og samleplata “Love Comes Shining Over The Mountains”, og fulgte opp i høst med Nils Øklands “Straum”, Fartein Valens “The Eternal”, Spunks “Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger” og Alogs “Red Shift Swing”.

— Det er fortsatt for tidlig å komme med noen bombastiske evalueringer av ECM-avtalen, men det har nok ført til bedre salg og mer oppmerksomhet i europeisk presse. Dessuten har flere musikere gledesstrålende fortalt at de har funnet plata si i butikker ute i verden, noe som ikke alltid er like lett her hjemme i Norge

Rune-platene gjør det best i Tyskland, Frankrike og Italia, selv om også Japan og Taiwan utmerker seg. Bestselgerne er selskapets to Arne Nordheim-plater, som har solgt 6000-7000. Egne Rune Grammofon-kvelder er blitt avholdt i Paris (med Nordheim Transformed, Supersilent og Alog) og London (med Nils Økland og Supersilent), og er under planlegning i Sveits og Roma senere i år.

Ut året vil Rune Grammofon slippe nye plater fra Supersilent, Alog og en soloplate fra trompetist Arve Henriksen. I tillegg kommer en plate med Spunk-remikser, remikset av folk som [xyz], Jazzkammer, Phonophani, Information og Kim Hiorthøy, samt en plate med den sveitsiske duoen Archetti/Wiget.

— Det blir min første utenlandske utgivelse. Egentlig er det mer enn nok av gode norske ting, men denne var så bra at jeg ikke klarte å si nei, sier Kristoffersen.

Men selv om oppmerksomheten rundt Rune Grammofon er relativt stor i utlandet, går ting tregere hjemme i Norge.

— Det blir stadig færre platebutikker, og det er svært få som virkelig favner bredt. Nisjebutikkene reflekterer veldig smaken og interessen til den som bestemmer hvilke plater som skal kjøpes inn, med det resultat at enkelte smale sjangre er vanskelig å finne i butikkene. Jeg finner svært få interessante plater i platebutikkene i Oslo.

— Det er ekstra synd at det er slik tørke på forhandlersiden nå som det finnes så mange bra plateselskap og konsertscener i Norge. For eksempel har Alog bare solgt 100 eksemplarer over disk i Norge, når den minst burde solgt 500. Jeg selger mer i Norge via nettet, avslutter Kristoffersen.

Informasjon fra Rune Grammofon:
• Om Phonophani
Espen Sommer Eide er tromsøværing bosatt i Bergen, platedebuterte som Phonophani i 1998 på Geir Jenssens (Biosphere) label Biophon. I mellomtiden har gjort seg bemerket som halvparten av Alog, som med sitt album “Red Shift Swing” fikk glimrende kritikker både hjemme og ute og havnet på topplisten over det årets utgivelser i The Wire, uansett sjanger.

“Genetic Engineering” ligger relativt tett opp til Alog i den forstand at Espen bruker en rekke akustiske elementer i oppbyggingen av musikken, noe som gir den et organisk preg. Om tittelen sier han selv: “Sampling er en form for genmanipulasjon, hvor man bearbeider biter av lyd fra andres verk og skaper nye lydorganismer”.

• Om Tore Elgarøy
De fleste vil nok kunne være enig i påstanden om at det Elgarøy gjør med rockens kjerneinstrument, gitaren, er ganske så spesielt. “The Sound of the Sun” er en intens og dypt personlig utgivelse fra en av landets fremste instrumentalister, en søkende og utfordrende musiker som etter flere års fravær ønsker å bryte løs fra enkelte av fortidens tvangstrøyer.

Tore Elgarøy (f. 1962) hadde det særdeles travelt på 80-tallet da han medvirket på en rekke utgivelser og turneer, blant annet med Henning Kvitnes (83-85), Åge Aleksandersen (85), Can Can (86), The Act (86), Fra Lippo Lippi (86-88) og ikke minst legendariske Lee Clayton (88-90). Ble tilbudt en karriere i Nashville, men takket nei. Medvirket som låtskriver, produsent og utøver på enkelte prosjekter på begynnelsen av 90-tallet, men takket nei til det meste. Trakk seg gradvis ut av “bransjen” men begynte etter noen år så smått å spille inn det som til slutt er blitt “The Sound of the Sun”.

Publisert:

Del: