Rolf Wallins nye opera “Manifest” ble i går spilt for siste gang i Kanonhallen i København. Det har vært stor internasjonal interesse for verket, som er blitt beskrevet som “et kunstnerisk big bang”. Ballade kan i dag bringe videre noen av anmeldelse fra de danske avisene, og gir deg også noe av bakgrunnen for musikkdramaet.

Manifest

Musikkdramaet ”Manifest” er et samarbeid mellom Rolf Wallin og regissør Jacob F. Schokking. Stykket har sitt utgangspunkt i de revolusjonære kunstneriske bevegelsene i de første tiårene i det tyvende århundre. Både futuristene, dadaistene, surrealistene og konstruktivistene skrev banebrytende kunstneriske manifester, som i følge opphavsmennene har vært fundamentet for grovt sett all senere kunst. Det var kanskje siste gang at kunstnerne definerte En Ny Kunst for Et Nytt Samfunn, og på så avgjørende vis påvirket vår måte å betrakte verden på.

Vi siterer videre fra programheftet til ”Manifest”:

”To verdenskriger, en kald krig og en masse ismer senere, er vi nå trådt inn i et nytt millennium. En ny tid preget av kunstnerisk desillusjon fra de overståtte ”moderne tider”. En ny tid hvor ingen har prestert en kvalifisert respons eller sterkt statement innenfor kunsten, som er så gjennomgripende og utfordrende for den nye tid, som manifestene var for begynnelsen av forrige århundre. Med tekster hentet fra kunstmanifestene og den epokes poesi og prosa gjør Jacob F. Schokking nå opp status sammen med en av Nordens største nålevende komponister, Rolf Wallin.”

Manifest ble spilt i alt seks ganger i København, og opplevde betydelig interesse fra en rekke internasjonale medier. Representanter fra både tyske, italienske og engelske medier var til stede under premieren, samtidig som de danske avisene viet mye plass til oppsettingen.

Ballade viderebringer her utdrag fra anmeldelsene i fem av de største danske avisene.

Publisert:

Del: