av:

Publisert:

Del:

INTERVJU: Rolf Wallin er årets festivalkomponist under Trondheim Kammermusikkfestival. Her kan publikum gjera seg kjende med ei rekkje av hans verk – som alle er komne til med respekt for lyttaren. – Det viktige for meg som komponist – når jeg går inn i et nytt felt som hjernebølger, matematikk eller fuglesang – er om det kan bli musikk ut av det. Musikk som jeg føler er så viktig at jeg har rett til å ta beslag på tiden til musikerne som øver den inn og tiden til de som har kommet til konserten for å høre, seier Wallin i dette intervjuet.

Rolf Wallin with balloon 2005
Rolf Wallin with balloon 2005

Av Ida Habbestad

– Det er fantastisk å kunne møte publikum med så mange forskjellige uttrykk som Trondheim Kammermusikkfestival har lagt opp til – fra 20 år gammel musikk til en urframføring; fra orkestermusikk til hjernebølgeinstallasjon i et kjøpesenter, seier Wallin om tildelinga av rolla som festivalkomponist i Trondheim.

Gjennom dei siste åra har han opplevd stor internasjonal suksess med sine kompositoriske uttrykk som spenner frå eksperimentell jazz, rock, performance, dans til elektroniske lydinstallasjonar. Samt kammer- og orkestermusikk; I alt perfekt for ein eksperimentell arena som den Trondheim Kammermusikkfestival faktisk er.

”Wallin utstråler mye energi, både som person og gjennom musikken sin”, skriv festivalleiarane som ein av grunngjevnadene bak valet av årets festivalkomponist – og oppsummerer med det ein viktig del av hans interessefelt.

Ein seigliva myte

Under festivalen får publikum møta Wallin både som komponist og utøvar – enkelte får òg møta han som pedagog – og komponisten berettar i intervjuet at det er naturleg for han å innta fleire roller.

Men opplever han noka grunnleggjande skilnad på å framføra eigne verk,og å sitja i salen og lytta til komposisjonane sine?

– Dette med at dagens komponister ikke er utøvere er en utrolig seiglivet myte. Hvor kommer den fra? svarer – eller spør – Wallin, og utdjupar:

– Boulez er en av verdens fremste dirigenter, Heinz Holliger en av verdens fremste oboister. Andre komponister framfører eller dirigerer bare sine egne verk, men gjør det helt strålende. Det har alltid vært viktig for meg å gjøre begge deler; de to tingene befrukter hverandre. Det er selvsagt to helt forskjellige tilstander, men felles for begge er at jeg har antennene ute: Hvilken resonans har denne musikken i ører som ikke er mine? Når jeg fram?

Dei ulike rollene er dessutan viktige for kvarandre, meiner Wallin.

– Komposisjonsmusikkens fantastiske fortrinn er at man kan løfte musikken ut av tiden, noe som har ført til verk som har en intensitetsoppladning, kompleksitet og dybde som jeg vil hevde en ikke kan finne maken til i noen annen musikkform. Problemet er at man som komponist kan komme inn i en makelighetstilstand: Dersom jeg ikke finner på noe genialt i dag, gjør jeg det kanskje i morgen. På scenen brenner tiden på en helt annen måte, og det er viktig for meg å være inne i denne opplevelsestilstanden selv, slik at jeg kan ta den med inn i skrivesituasjonen.

Mange musikalske dyr

Dei fleste av verka som vert framførte for Trondheims-publikummet er gjort tidlegare. Men ei urframføring vert det òg, av ”Phonotope 5”, skriven for pianistane Ellen Ugelvik og Else Olsen Storesund.

– En biotop er et lite geografisk område med et distinkt sett av planter-og dyrearter. De er avhengige av hverandre, av jordsmonnet, været og andre forhold i et fint balansert nettverk. En ’fonotop’ vil i så fall være et musikalsk “område”, med lyder istedet for levende skapninger, i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, forklarer komponisten.

Som tittelen antyder føreligg det frå før av ei rekkje musikalske område frå komponisten – kvifor vart det behov for så mange fonotopar etterkvart?

– Allerede den første ”Phonotope”, for Arditti strykekvartett, hadde et nummer. Da jeg utviklet live-elektronikk-programmet ved IRCAM i 2001 var det med klar tanke om at både programmet og storformen skulle kunne bli til mange forskjellige musikalske “biotoper” med mange musikalske “dyr”, svarer Wallin.

Den neste fonotopen, nummer to, skreiv han for Poing (saksofon, akkordeon og kontrabass), dinest ein for Nordic Voices for 6 stemmer, og så for slagverkarane i SISU.

– Og nå altså ”Phonotope 5”, for to preparerte flygler. Det har vært veldig spennende å arbeide fram stykket sammen med Else og Ellen; de har masse oppfinnsomhet og energi. Vi kommer til å ha et kamera over flyglene, slik at folk kan se på storskjerm hva som skjer innvendig. Jeg tror nemlig de ikke bruker tangentene en eneste gang i løpet av stykket, fortel han.

Musikk må kunna sansast

Når såpass mange verk framførest under eitt – og du ser på dei samla; har dei noko felles?

– Akkurat det er det nok andre enn meg som skal svare på, seier Wallin, men legg til:

– Det viktige for meg som komponist når jeg går inn i et nytt felt som hjernebølger, matematikk eller fuglesang er om det kan bli musikk ut av det. Musikk som jeg føler er så viktig at jeg har rett til å ta beslag på tiden til musikerne som øver den inn og tiden til de som har kommet til konserten for å høre.

– Det betyr ikke at man skal være redd for å utfordre, men at det må være en gehalt i musikken, noe ordentlig som skal kunne sanses og møtes av de som mottar den, dersom de er åpne for det.

Utgangpunktet hans som komponist kom då han starta i skulekorps som 9-åring. Tidleg byrja han skriva melodiar, og dirigenten i korpset, Jon Gjesdal, som studerte musikk ved universitetet, gav han privattimar i harmonilære.

– Å komponere ble etterhvert et helt naturlig valg, fortel Wallin.

– Jeg skrev først for forskjellige sammenhenger der jeg spilte selv, og etterhvert – før jeg startet på komponiststudiet – var det andre som ba meg om å skrive for dem. Dermed har det å komponere hele tida vært en veldig virkelighetsnær ting.

Bortsett frå eit stort, ambisiøst verk for kor og orkester, skrive i ungdomsskoleåra, som er parkert i skrivebordskuffen og som har det best der – ifølgje komponisten. Frå den tid har ballen etterkvart rulla – Wallin har ein hektisk kvardag, som me er nyfikne på korleis let seg kombinera med det kreative yrket som jo gjerne fordrar ei viss tid og stille?

– Det krever en masse selvdisiplin, noe jeg har i varierende grad, svarer han.

– Noen ganger kan man føle seg spist opp. Og jeg arbeider egentlig ganske langsomt: Jeg går ikke videre før jeg er sikker på at det jeg har holder mål. Men jeg sørger så godt jeg kan for å ha rene tidsflater, der jeg kan dykke inn i musikken og bare være der. Det er en veldig god opplevelse, ihvertfall når jeg og musikken kommer overens med hverandre.

Gjensidige befruktningar

Som utgangpunkt i den allsidige produksjonen til Wallin finst mange ulike fokus. Eitt av dei er det matematiske, i Trondheim mellom anna representert gjennom ”Stonewave” – som har undertittelen ”ritual for the exorcism of evil spirits”.

Dei matematiske prinsippa som ligg til grunn her er kalla fraktalar. Korleis kom du over dei, og kva tilfører dei musikalsk sett?

– Fraktalmatematikk er en samlebetegnelse for forholdsvis enkle formler, som når de repeteres et stort antall ganger genererer fascinerende og overraskende ”organiske” mønstre. Komponistforeningen hadde på 80-tallet en serie med kvelder der folk fra forskjellige fagfelt snakket om “utenformusikalske” ting som programmering, matematikk og annet. Fysikkprofessor Jan Frøyland ved Universitetet i Oslo hadde med seg en formel som han mente kunne ha mulighet til å bli til musikk. Han hadde rett, seier Wallin.

Me snakkar om ein slags fysikk – som kanskje kan sjåast parallelt med arbeidet for dansarar. Får dansarane sitt fysiske uttrykk konsekvensar også for ditt språk?

– Å lage musikk til scene har hele tiden vært en parallell strøm ved siden av partiturmusikken; det har hele tida skjedd en gjensidig befruktning mellom de to strømmene, svarer Wallin.

– Det er først og fremst på scenen jeg har utviklet mitt elektroakustiske uttrykk. Dette har hatt litt å gjøre med økonomi – små sceniske grupper har sjelden råd til å hyre mer enn etpar musikere, noe som ikke kan matche det noen ganger voldsomme uttrykket som kreves.

– Men det viktigste med denne delen av arbeidet har vært at jeg kan ta inn hele verden på scenen: Harley Davidson, tårnseilere, trikker, skigåing og menneskelige ikke-verbale ytringer fra avsky til vellyst er bare noen av de mange lydene jeg har samplet og omformet til teater- eller ballettmusikk. Musikken kan bli referensiell, den kan “bety noe” på en helt annen måte enn instrumentalmusikk, seier han.

Å kutta navlestrengen

Eit anna til dels teknisk prosjekt, er kontrolldrakten som nyleg er oppgradert. ”Yó” var namnet, og prosjektet var mellom dei første utvikla på NOTAM.

– Ved hjelp av en drakt med forskjellige striper og knotter plassert rundt om på kroppen min kunne jeg “synge” ved å berøre meg selv, ettersom min stemme var samplet og lå inne i computeren, forklarer komponisten.

– Det var en NeXT computer; den eneste personlige computer som i 1994 hadde kapasitet til å behandle lyd i sanntid, takket være et lydkort utviklet på IRCAM i Paris. Kostymedesigneren Svein Ove Kirkhorn lagde en flott Star Trek-inspirert drakt der alle duppedittene var integrert.

Oppdateringa ligg i at koplinga til datamaskina er gjort trådlaus – eller som komponisten uttrykkjer det; han har “kutta navlestrengen”.

– Så er det gjort diverse forbedringer lydmessig sett. Blant annet kan jeg nå være mer raus med utgangsmaterialet. I 1994 hadde NeXT-computeren plass til 21 sekunder lyd – mono! Det krevdes mye tankearbeid for å lage et 10 minutter langt stykke av det, seier Wallin.

Finst der så ei linje mellom det å spela på ein ballong og det å laga musikk gjennom ein kontrolldress?

– Absolutt! Begge stykkene har en fastlagt og ufravikelig storform, mens detaljene blir improvisert, sverer komponisten.

– Men teknologien er mildt sagt forskjellig. Og da en viktig komponent i computerdrakta brøt sammen en time før jeg skulle spille ”Yó” på en konsert i Danmarks Radio for noen år siden, var det godt å ha en ballong med på baklomma!

Kompleksitet hinsides partituret

Eit siste aspekt det kjenst naturleg å gå innom er fridomen du somme gonger gjev utøvarane. Kva er motivasjonen for dette?

– Friheten varier sterkt fra stykke til stykke: fra enkle valg til improvisasjon over klart fastlagte rammer og materialer som jeg har gitt. Det jeg vinner med en slik framgangsmåte er at jeg kan få fram organiskklingende komplekse kombinasjoner som ligger hinsides det jeg kan notere i et stramt partitur, men som stadig vekk ikke kunne ha blitt til av ren improvisasjon musikerne imellom. Man kan sammenlikne det med malerkunsten, som i mange hundre år har benyttet seg av forskjellige teknikker der de har kontroll over helheten, men ikke over detaljene, for eksempel dryppteknikker, seier Wallin.

– Stykket ”LautLeben” er et særtilfelle, der Sidsel Endresen synger sitt eget materiale innen en storform, dramaturgi og et konsept som jeg har laget.

Som døme trekkjer han òg fram ein felekonsert for Susanne Lundeng og Bodø Sinfonietta som er i arbeid i desse dagar. Utgangspunktet her er Lundeng sin spelestil – med røter både i den nordnorske folkemusikken men òg i logikken til hardingfelemusikk generelt.

– Den formen for melodisk utvikling som vi finner i norsk folkemusikk, med kim-motiv som vokser og varieres har alltid fascinert meg, og jeg jobber nå med en måte å notere dette på som gir Susanne et musikalsk materiale, men som også gir rom for hennes helt spesielle kreativitet og spontanitet i “gjerningsøyeblikket”, forklarer Wallin.

Biologi og nyfikne

Det spontane, kreative, matematiske – kombinert med samfunnsengasjement og andre fiffige idéar er alle beteiknande uttrykk for Wallin sitt omfattande virke, saman med det innleiiande omgrepet energi. I biografien din får me veta at du, same kva uttrykksform det er snakk om, er fascinert av alle typer rørsler som påverkar menneske såvel som naturen.

Musikken din kan sjåast som ein slags biologi, med andre ord?

– Jeg tror alle mennesker har – ihvertfall dersom de har beholdt den siden barndommen – en nysgjerrighet over verden omkring oss. Kanskje fordi vi kjenner igjen noe i oss selv når vi ser nordlys, bølgeslag, en bikube, eller vakre abstrakte geometriske mønster. For meg er alt dette bare forskjellige manifestasjoner av den samme virkeligheten, med de samme underliggende mønstre.

– Derfor synes det er helt naturlig å la noe av dette andre “lekke over” i musikken min, seier Wallin.

Forutan å vera festivalkomponist under Trondheim Kammermusikkfestival, er Wallin òg invitert som Risør Kammermusikkfestival sin festivalkomponist neste år. Ein bratsjkonsert for Lars Anders Tomter og Risør Festival Strings er under arbeid.
Meir informasjon om Rolf Wallin finn du her, medan Trondheim Kammermusikkfestival finst på desse sidene.