Temautstillinger, konsertsal, platebar, miksestudio og kino. Dette er noen av elementene som skal inn i et nasjonalt pop- og rockmuseum på Grünerløkka i Oslo. I alle fall om prosjektleder Svein Bjørge får viljen sin: – Et slikt opplevelsessenter må ha et omfattende og dynamisk innhold. De som velger å stikke innom flere ganger i året skal få oppleve noe nytt hver gang. Museet skal være bare en liten del av senteret, temaparken blir kanskje hoveddelen. Denne vil sørge for senteret alltid er aktuelt, også for regelmessige gjester. Digitalisering og oppdatert teknologi er en viktig del av denne planen, målet er å kunne skreddersy innholdet fortløpende, i forhold til hviklet publikum som besøker til en hver tid, sier Bjørge.

Grünerløkka pop- og rockmuseum - bandrom (illustrasjon)

Av Svein Bjørge

Det viktigste i et slikt museum eller opplevelsessenter, er innholdet. Her er en beskrivelse av våre visjoner og idéer om dette, i denne fasen av prosjekteringen.

Museets innhold

a) Høydepunkter i norsk pop- og rockhistorie i presentasjon i form av lyd og bilder. Fast utstilling. b) Skiftende temautstillinger. c)Dybdeopplevelser. d) Studio. e) Miksestudio. f) Konsertsal / Forelesningssal / Kino. g) ’Hall of Fame’ Rockcafe
h) Platebar. i) Arkiv/lager. j) Kommersiell avdeling

Mer om hvert enkelt punkt:

A) Høydepunkter:
En kronologisk gjennomgang der man fysisk beveger seg fra norsk rock’n’roll på 1950-tallet frem til dagens mangfold av populærmusikalske uttrykksformer med pop, hip hop, elektronika og heavy metal. Hvert tiår presenteres på digitale storskjermer og fysiske objekter presentert i rommene. De digitale skjermene er knyttet sammen i et nettverk i en base. I basen kan man logge inn forskjellige programmer som viser forskjellige ”filmer” alt etter hvilket publikum man har. Ideen er at forskjellige grupperinger av publikum har forskjellige forutsetninger. En engelsk turistgruppe har behov for en annen presentasjon enn en gruppe fra Trøndelag. En skoleklasse med ungdommer har helt andre referanser til historien enn en forskergruppe. Ved å identifisere de besøkende ved billettkjøp, kan man automatisk stille programmet etter brukerne, og man kan forandre programmet etter hvert som gruppene beveger seg gjennom rommene.

B) Skiftende temautstillinger / temapark:
Temautstillingene skal være aktive, der dokumentasjonene bare utgjør en del av hele presentasjonen. Her arrangeres også egne kvelder med presentasjoner, intervjuer, konserter, foredrag, eller fordypningsforelesninger i (gjerne i samarbeid med forsknings- og utdannings-sektor), og debatter (gjerne i samarbeid med NRK). Det kan også gjøres samarbeidsprosjekter med lokale aktører rundt om i landet. Slike temaer skal være tidsaktuelle like mye som rent historiske, og ha apell til et bredt publikum.

Eksempler på tema:
— ”Bergensbølgen” – hvordan/hvorfor?
— Digitaliseringen i musikken: hvordan jobber dagens artister med komposisjon?
— Populærmusikken og det norske språket.
— Jenter i norsk rock.
— Folkemusikken som inspirasjonskilde i norsk rock.
— Trønderrockens gjennomslagskraft i Norge.
— Norsk black-metalhistorie.
— Norsk hip hop.
— Musikkvideoproduksjon.
— ”Arktisk techno” og musikalske pionérer fra Tromsø.
— NRK Petres rolle i norsk pop- og rockmusikk.
— Ten Sing-miljøene som rugekasse for norske popmusikere.
— Undergrunnsrockens ukjente suksess i utlandet.
— Finnes det et nordisk tonespråk i popmusikken?
— Rocken i kulturhistorisk og politisk sammenheng.
— Musikkbransjens digitale mareritt og mulighet.
— Populærmusikk som kommunikativt verktøy i en kulturell integreringsprosess.
— Pop og moter.

C) Dybdeopplevelser
Bekvem ”stue” hvor besøkeren sitter ved PC med hodetelefoner og er tilknyttet et eget intranett. Stor bredbåndskanal hvor man kan drive auditive dypdykk i musikkhistorien. Dybdeopplevelses-senteret skal også være en inspirasjon til videre dypdykk fra egen PC. Pop- og rockkulturen har gjennom flere tiår vært en vesentlig utvikler av underholdningsteknologi; LP-platen, el-gitaren, syntheziseren, VHS, CD, DVD, Walkman/Discman, mp3, iPod, osv. Ingen andre kulturuttrykk fører til så mye forskning på ny underholdningsteknologi som pop- og rockindustrien. Et museum for pop og rock må også speile dette, og museet må derfor bli et moderne museum som til en hver tid bruker det siste innen underholdnings-teknologien. Digitalisering er i så måte igjen et nøkkelord. I alle deler av museet må moderne teknologi tas i bruk, men spesielt i dybdeopplevelses-senteret vil det være helt essensielt at pop og rockhistorien finnes digitalisert og oppdatert til en hver tid. Derfor vil et tett samarbeid med INP, men også Nasjonalbiblioteket være av avgjørende betydning. Disse institusjonene står for selve digitaliseringen, museet gjør den tilgjengelig.

Fra St.meld. nr. 48 (2002-2003), Kulturpolitikk fram mot 2014.
Målet er å skapa eitt nasjonalt biblioteknett på tvers av ulike system, mellom anna for at den offentlege ressursinnsatsen kan utnyttast ubunde av tid, stad og system. Meldinga lanserte også ideen om det saumlause bibliotek som det ideelle målet for den vidare utviklinga på bibliotekfeltet. Omgrepet er definert som et bibliotektilbod som gjer at alle slags bibliotekbrukarar skal kunna venda seg til kva bibliotek som helst uavhengig av type og storleik for å få den teneste og den sørvis vedkomande måtte ønskja.

D) Studio
For 20 år siden fantes det knapt digitale opptaksmaskiner i Norge. I dag har digitaliseringen og hjemmestudioteknikken revolusjonert musikkbransjen. En innføring i hjemmestudiobruk vil være både attraktivt og spennende, samtidig som brukeren kan få en forståelse av studioteknikkens betydning for det musikalske uttrykk gjennom ulike tidsepoker. Med dagens teknikk kan man la brukeren være aktiv og spille på kjente melodier, via lydprogrammer eller DVD. Moderne teknikk justerer for feil, slik at brukerens spill fremstår som tilnærmet ”korrekt”. Dette kan tas opp for brukeren til å ta med seg hjem som minne.

E) Miksestudio
Et komplett mikse-studio der man kan få demonstrasjon av profesjonell miksing og remiksing. Brukeren kan få hjelp til mikse en låt, som tas opp for brukeren til å ta med seg hjem som minne.

F) Konsertsal / Forelesningssal
Som allerede nevnt under B) Temautstillinger, så er det store fordeler i å ha en sal/scene både for konserter, spoken word, forelesninger, debatter, intervjuer, foredrag og filmfremvisninger. En slik sal/scene vil også kunne brukes til egne frittstående konserter, releasekonserter, forhåndsvisninger og premierer på musikkfilmer/videoer (profesjonelle som amatører), foredrag, presentasjoner osv. Det vil med andre ord være en sal som vil være naturlig å leie for både private, kommersielle, statlige og kommunale aktører. I en slik sal kan man for eksempel kunne tilby direkte overføring fra konserter andre steder i verden. Dette ble gjort for første gang med David Bowie i et utsolgt Colosseum Kino i 2003, og vil garantert bli gjort igjen. Dagens kinosaler er bygget for kino, ikke for konserter, og en kinosal med lyd og bildeteknologi spesielt tilpasset dette vil gi et langt bedre resultat en det som ble vist i Colosseum Kino. Pressekonferanser fra hele verden er, på samme måte som konserter, i dag en enkel sak å organisere, og er blitt gjort flere ganger allerede. Det stiller derimot krav til oppdatert teknologi i kino og konferansesal. Med dagens teknologi kan man også arrangere debatter med deltagere i flere andre land.

Fra St.mld. 22: 6.11.6 Utfordringar i formidlingsarbeidet

”Samanlikna med andre land har ideen om såkalla science center i liten grad materialisert seg i konkrete formidlingstiltak i Noreg.”…”Eit science center byggjer på interaktive utstillingar. Publikum skal læra ved å gjera. Born og vaksne vert engasjerte i enkle eksperiment eller utprøving av tekniske innretningar.”

G) ”Hall of Fame RockCafe”
Cafe/restaurant inspirert av Hard Rock Cafe-konseptet, men med kun norsk tema. Dekorasjonene kan til dels skiftes ut, slik at også cafeen fungerer som et utstillingsområde, som en norsk ”Hall of Fame”. Caféen skal ha inngang både fra gateplan for vanlig publikum og fra museet.

H) Platebar
Platebar med kun norsk pop og rock, så omfattende som mulig. Den bør ha fysisk tilknytning til Rockcafeen og museumsfoajeen. Her selges alt fra plater, bøker og videoer til postere og t-skjorter.
Her er det allerede opprettet kontakt om et samarbeid med Phonofile (www.phonofile.no). Phonofile forvalter såkalte «digitale rettigheter» for de norskeide plateselskapene, og de representerer over 150 små og mellomstore norske plateselskaper. Phonofile ser det som naturlig å delta med kompetanse såvel som publikumsrettet virksomhet i senteret

I) Arkiv/lager
Både INP og Nasjonalbiblioteket vil på en forsvarlig måte kunne arkivere store deler av materialet som museet trenger. Det er likevel mange effekter som ikke ligger inn under deres ansvarsområde. Ikke minst for visuelle objekter som sceneklær, instrumenter, plakater, blader, aviser, sceneprops, merchandise, osv., trenger museet et tilfredsstillende lager.

J) Kommersiell avdeling
Gjennom det innsamlede materialet som INP etterhvert vil få tilgang til, så vil man få tilgang til mye unikt historisk lydmateriale som for lengst er borte for publikum. Dette materialet bør bli tilgjengelig for publikum, i restaurerte (remastrede) versjoner. Dette vil kunne bli en betydelig inntektskilde for både INP og for Norsk pop- og rockmuseum.
Også NRK sitter på mengder av unikt materiale, som man i samarbeid med NRK Aktivum bør få gjort kommersielt tilgjengelig.

Foruten den kommersielle verdien, så er tilgangen på slik materiale et svært viktig punkt i forhold til eksponeringen av den nyere norske kulturarven. Kjennskap og tilgang til den stedegne musikkhistorien er viktig for et lite land som Norge, som oversvømmes at mektige anglo-amerikanske strømninger og markedskrefter. Mange norske musikere ønsker tilgang til slikt materiale, nettopp for inspirasjon, men store deler av den norske pop og rockhistorien fra 50-, 60- og 70- tallet finnes i dag dessverre bare i private samlinger i kjellere og på loft, utilgjengelig for både musikkmiljøer og et allment publikum. Tilgang til røttene handler i stor grad om bevaring av en norsk identitet og et norsk uttrykk.

Fra St.meld. nr. 48 (2002-2003), Kulturpolitikk fram mot 2014.
Kulturopplevelse og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Norge er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken.

K) Foajé med egen avdeling for presentasjoner
Forskjellige bransjeorganisasjoner og andre institusjoner må kunne få presentere seg. Eksempler: Music Export Norway, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Grammofonartistenes Forening (Gramart), Foreningen for norske Plateprodusenter (FONO), Pop- og rockarkivet, Jazzarkivet, Visearkivet, NISS, osv. Et museum for pop og rock må fremstå som et moderne museum som tar i bruk det aller siste av teknologi. Derfor vil det også være svært attraktivt for teknologibransjen å få presentert seg nettopp i et slikt museum. Man kan forvente at museet vil bli tilbudt oppdatert teknologi, og kunne bli et attraktivt utstillingsvindu og for teknologibransjen. Med teknologien følger også at museet vil kunne kommunisere lett med andre museer, arkiv og bibliotek, og direkte med publikum.

Den tredje delen av dette foreløpige prospektet forklarer hvilke målgrupper et pop- og rockmuseum vil rette seg mot. Her går man også inn på det konkrete lokaliseringsspørsmålet – altså hvorfor et slikt opplevelsessenter bør legges til hovedstaden.

Publisert:

Del: