Som en del av innstillingen om Institutt for Norsk Populærmusikk har “kulturarkeolog” willy b. lagd en oversikt over bøker om norsk rock og tilliggende herligheter. Her følger hans personlige og høyst subjektive guide til det meste som finnes på (brukt)markedet – og følgelig bør innlemmes i et arkiv om norsk populærmusikk de siste femti årene.

Popeffekter

av willy b, kulturarkeolog

En oversikt over bøker o.l. om norsk rock, rock i Norge og litt til.
Det begynte som en tilfeldighet. Norskavdelingen av rocklektyren syntes å bre seg utover i hylla med stadig større hastighet, og dermed kom ideen; å lage en oversikt over bøker om rock som har et eller annet med Norge å gjøre. Men å lage en slik oversikt skulle bli en langt mer omfattende oppgave enn hva man hadde ant på forhånd. Det viste seg å være utgitt mye mer enn hva man skulle tro (det foresvever meg at jeg har sagt dette mer enn en gang tidligere!), i nærmest alle tenkelige og utenkelige former og fasonger. Dette til tross for at man her i landet egentlig ikke kan sies å ha noen tradisjon med forlag som utgir bøker om rock, i motsetning til f.eks England, hvor forlag som Omnibus, Virgin o.l. rett som det er slipper bøker om rock og nærliggende emner ut på markedet.

Det har vært meningen at denne oversikten skulle omhandle rock, og kun det, men det finnes en del grensetilfeller her som andre steder, og siden det alltid er bedre med for mye enn for lite, så har jeg latt tvilen komme det grenseliggende til gode. Noe av det tilliggende er interessant eller morsomt, om ikke annet.

En av grunnene til at såpass få biografier blir oversatt (og det er et relativt lavt antall i forhold til hva som blir utgitt), er at de aller fleste nordmenn som leser bøker og er interesserte i emnet, også leser engelsk. De interesserte leser derfor de engelske utgavene før de norske forlagene rekker å få dem oversatt og utgitt, og de norske salgstallene blir deretter.

Helt på slutten tok jeg også med noen items som om de vel ikke kan sies akkurat å inneholde rockdokumentasjon på norsk, i hvert fall er morsomme, og ikke minst, et bevis for at slikt er laget.

Musikkaviser, tidsskrifter og fanziner er holdt utenfor her, det får vente til en senere anledning.

1. NORSK ROCKHISTORIE
Det er ikke kommet så mange bøkene med denne vinklingen, men etter all sannsynlighet langt flere enn hva land som det er veldig naturlig å sammenligne oss med – som Sverige – har. Vi får trøste oss med det, det hjelper alltid å slå svenskene, og håpe at det kommer enda flere. Denne generelle oversikten er i hvert fall en begynnelse.

Truls Meland og Arne Blix – Tromsø Rock 58 – 75 (rock&roll) 40 sider. 1975. Tromsørock fra 1958 til 1975 servert i hefteform. Gigantisk stamtre medfølger. Et av de første trykte bidragene til norsk rocks historie. Velgjort.

Gunnar Sand/ Nild Toldnes – Trønder-rock (Pax forlag) 147 sider. 1982. Prudence, Åge Aleksanderen, Terje Tysland og Hans Rotmo. Litt mye lørdagsjournalistikk, trommelager Kåre Skevik var ikke like glad over å se alt som sto om ham på trykk.

willy b – Norge i Rock, beat & blues del I (Erik Sandberg A/S) 128 sider. 1983. Omhandler rock i Norge fra midten av femtitallet til litt utpå syttitallet.

willy b – Norge i Rock, beat & blues del II. (Erik Sandberg A/S) 160 sider. 1984. Fortsetter der den forrige slapp, bortsett fra at diskografien ble komplettert. En tredje del, med intervjuer med bl.a. Jannicke, Morten Jørgensen og Ronnie Le Tekrö, ble påbegynt, men aldri gjort ferdig.

Rock i Elverum (Elverum Rock’n Roll Klubb) 20 sider. 1985. En fanzinelignende trykksak, men viktig for lokalmiljøet. Husker at jeg så The Monsters hele to ganger, en gang sammen med Mojo Blues, en annen gang som support for The Dream.

Gunnar Sand/ Nils Toldnes – Trønderrock (Aschehoug) 147 sider. 1985. Nyutgivelse med nytt omslag. Aschehoug was surfing on the trønderwave.

Kim Hjardar – Plankerock fra Plankeby’n (Mitt Forlag) 146 sider. 1986. Fredrikstadrocken i nærbilde. Forfatteren spiller i dag i Streethawks fra Oslo.

Teen Street (XXX) 198X. Må ha kommet på slutten av åttitallet. Hverken bok eller hefte egentlig, men en fanzinelignende trykksak i A4-format som inneholder faksimiler av avis-og ukebladstoff fra femtitallet og det tidlige sekstitall. Morsom, men dessverre er det en skrikende mangel på dateringer av noe som helst, i tillegg til at utgiver og redaktør har valgt å holde seg anonym (selv om det var R-O-C-K-redaktør Arne Petzold som sto bak).

Yngvar Ustvedt – Det skjedde i Norge (Den Norske Bokklubben) 1990. Ingen bok for seg sjøl, men derimot et åtte-binds bokverk. Bind 4 (Fra bygdene til byene, første gang utgitt 1979) og bind 7 (Venstrevind og oljeboom) inneholder litt stoff om rock. Stoffet om rock er ganske håpløst. F.eks blir Per “Elvis” Granberg og Rocke Pelle presentert som en og samme person på et bilde på side 222 i bind 4, mens vi blir opplyst om at de store festivalers tid er forbi på side 200 i bind 7. Forfatterens forklaring på hva rockekulturen egentlig er synes å bestå av en passe blanding av antagelser, gjetninger og (sannsynligvis) tilfeldige kommentarer fra forbipasserende.

Børt-Erik Skræi – Norsk Rock 1980 – 1990 (Dezibel Books) 28 sider. 1991. Opprinnelig en hovedoppgave på ungdomsskolen, senere utgitt i hefteform. Måtte flere gjøre som ham.

Terje Nilsen – Beat og Piggtråd i Trondheim (Music Agency) 159 sider. 1991. Om Trondheims-grupper frem til 1970. Slutter litt brått, og tar noen av svingene i krappeste laget. Ellers bra.

Bodø Årbok 1992 (Forlaget Nord A/S) 1992. Inneholder en glimrende artikkel om Bodøsrockens historie frem til 1980, av Kjell Nordeng. En artikkelserie av samme forfatter om Bodø-rocken etter 1980, gikk i avisen “Nordlands Framtid” våren 1995.

Hulen fra A til Å (Hulen) 160 sider. 1994. Jubileumsbok med CD – og utgitt i CD-format – fra dette spillestedet i Bergen. Undertittelen er “Hulens historie i ord, bilder og lyd.” Visstnok trykket i 1000 eksemplarer, men undertegnedes bok har nummeret 1004, og Coloursmann Jørn Andersen sitter med nummer 1020.

Åge Aleksandersen – Lys og Varme (WB) 1994. Ord, farger, tekster og noter 1965 til 1994. Inneholder også 40 sider biografi pluss diskografi og stamtre. Også i kap. 8.

Årbok for Bodø 93/94 (Forlaget Nord A/S) 1995 (?). Inneholder artiklene om Bodørocken etter 1980 av Kjell Nordeng.

willy b – Rock i Norge 1955 – 1995 (Eget forlag/ RIO) 12 sider. 1996. En statistisk og skjematisk oversikt over rockens historie i Norge. Laget i foredragsøyemed, og finnes i to utgaver. Førsteutgaven har blått omslag og er i A4-format, mens annenutgaven har gult omslag, er på 16 sider, har A5-format og har 16 sider.

Jan Berntsen – Midt-Troms rock (Eget forlag) 212 sider. 1996. Sideantallet til tross, dette verket er servert i hefteformat i A4-størrelse. En leksikalsk oversikt over band fra den midterste delen av vårt nest nordligste fylke. Herr Berntsen har gjort en kjempejobb, her blir et utall musikere og band presentert. Ingen særlig kjente navn, antallet til tross har de sannsynligvis neppe kommet opp i et tresifret antall innspilte låter tilsammen! Ikke så overvettes mye rock egentlig heller, for å få betalt Marshallene ble disse bandet etter hvert tvunget til å skifte reportoar fra Deep Purple-covers til mere danseglade toner. Håper Berntsen fikk mye støtte til verket (hvilket betviles), dette er en viktig trykksak i vår kulturhistorie.

Snill støy, lun panikk – Hvelvet 1991 – 1996 (Flekkefjord Rockeklubb) 48 sider. 1996. Sjutommersformat, og forteller historien om et spillested og dets miljø. Nydelig laget, og småsøte bilder av bl.a. Motorpsycho og Lars Lillo Stenberg.

Vox 2001 (Eget forlag). 30 sider. 1997. Om rockeklubben med samme navn fra Stavanger. A4-format, og med mer fancy layout enn informasjon, men er verd et skue faktisk. Laget i anledning av at rockeklubben fylte 2000 dager. Husket de skuddår?

Didrik Søderlind/ Michael Moynihan – Lords of chaos (Feral House) 1998. Søderlind var bl.a. redaksjonssjef i Playboy, mens Moynihan er amerikaner. Utgitt i statene, men omhandler både norsk og utenlandsk black metal. Ikke så mye musikk og historikk egentlig, mer black metal som fenomen. Litt tynt med stoff om Mayhem dog, umulig å lage noe stamtre etter det som står her. Ellers bra etter en gjennomlesning, og grundig illustrert i svart/hvitt.

Tor Egil Førland – Club 7 (Pax Forlag) 1998. Muligens den beste faglitterære bok som noensinne er skrevet av en nordmann og utgitt på norsk, uansett kategori. Enkel, men effektiv språkmessig, slik at den er forståelig for – og kan og bør – leses av alle. Godt illustrert, og med et innhold som engasjerer enten man var på Club 7 en eller flere ganger, eller ikke. Man angrer i hvert fall på at man ikke var der oftere enn man var (og det var ikke så ofte for mitt vedkommende). Mer spennende enn de fleste kriminalromaner, mer interessant enn det meste annet. Når kommer bøkene om Chateu Neuf, Sentrum, Sardines og Soria Moria?

Jørn R. Andersen/ Dag Magne Andersen – Skiens Rockhistorie (Genius Forlag) 1998. 256 sider. Skiens rockehistorie fra 1957 til 1997. Fylt til randen av detaljer fra Skiens rockemiljø. Utrolig omfattende, og rikt illustrert. Anbefales, selv for dem som ikke bor der, eller ikke har slektninger der.

Årbok for Gjøvik () 1999. Gjøvikrockens historie.

willy b – I Dovregubbens hall vol. 1 (Aschehoug & Co.) 1999. Essays om så mangt, skrevet av en forfatter som ikke alltid tar alt like tungt. Det ble altfor mye rot under utgivelsen, fikk aldri ro til å gjennomgå noe helt skikkelig. Alt fra en del unødvendige feil til at boka skulle vært en cm bredere. Men jeg tar ikke skylda for alt her.

Tore Stemland – Bodøs pop og rock 1952 – 99 (Requiem productions) 1999. Dette er kalt en arbeidutgave, og vi tar det for det.

Karsten Alnæs – Historien om Norge – Bind V: Femti rike år. (Gyldendal) 2000. Bra historiebok om Norge etter krigen, som også inneholder litt stoff om rock i Norge og norsk rock. Spesielt er det en del stoff fra Tromsø. Trist med trykkfeilen i billedteksten om The Pussycats på side 164.

Norsk Musikkhistorie bind V: (Aschehoug) 2001. Kapitlene om underholdningsmusikken er overraskende bra, til tross for at de er skrevet av skriftlærde. Det synes veldig godt når de ikke klarer å få med band som Motorpsycho, Mayhem og Immortal i kapitlet om nittitallet, skjønt The September When er nevnt.

John Skien/ Per Inge Torkelsen/ Kjetil Wold – Det gjekk på engelsk og norsk (Det Norske Samlaget 2001) 217 sider. Veldig morsom og interesant bok om “popmusikk i Rogaland til 1975”, som er undertittelen. Et minus for manglende diskografier, og enda et minus for at de ikke har nevnt Stavangerkonserten til The Swinging Blue jeans, som var et stort oppslag i det aller første nummeret av Popnytt.

Stein Andreassen (red.) – Faen eller jippi? (Eget forlag) 2001. Omhandler Fjellparkfestivalen i Flekkefjord gjennom tjue år. Inneholder CD med lokale band.

2. BIOGRAFIER OM NORSKE BAND OG ARTISTER:
I tillegg til de nedenstående finnes det også små fanzinelignende trykksaker av ymse slag om band som Swamp Babies (Bergen), Tangle Edge (Narvik), Angor Wat (Trondheim), Kerrs Pink (Mysen) og sikkert flere andre også. Noen av dem har fulgt med LP-utgivelsene, andre har vært tilgjengelig via fan-klubber etc. Det må også nevnes at en del band har hatt driftige fanklubber, og har utgitt forseggjorte og innholdsrike fanklubbaviser.

Blant disse gruppene med informative aviser kan nevnes New Jordal Swingers (over femti, og av svært imponerende standard!), The Cosmic Dropouts og Vazelina Bilopphøggers. Så spekteret er stort.

Sten Ekroth – Strengelek (Oscar Books) 194 sider. 1967. Inneholder mye om The Pussycats bravader på sekstitallet, masse sex, skjønt lite musikk. Morsom bok alt i alt. Vakte mer enn en smule oppsikt da den kom. For å få kjøpt boka måtte man først kjøpe en avis ved navn STO-POP, hvori det lå en postgiroblankett pålydende kr. 16,70, som man måtte betale inn. Da kom boka i posten. Hele Ekroth-saken ble forøvrig omtalt lenge før boka og avisen kom ut, i en lang artikkel i aktualitetsmagasinet “Aktuell”.

Sten Ekroth – Strengelek del 2 (upublisert). Noen sier boka aldri ble skrevet, andre hevder at manuskriptet skal ha blitt stjålet!

Øyvind Brigg/ Hans O. Forsang – Jahn Teigen (P.S. Steensballes Forlag) 123 sider. 1978. En beretning om mil og nuller.

Per Borglund – Baiage (Eget forlag) 103 sider. 1980. Om bl.a. Eldar Vågan, før han ble berømt.

Fauskeboka 1983 (Fauske Kulturstyre) 1983. Inneholder en artikkel om The Arrows, skrevet av Bjørn Solvang.

Eva Christine Borgengård – Jahn Teigen (Gyldendal) 164 sider. 1984. Hovedsaklig om Teigens første band, The Enemies.

Tor Marcussen – “We want the world and we want it now” (Schibsted) 79 sider. 1985. Ikke om The Doors, men om a-ha. Nok skrevet for unge damer, og rimelig tynn.

Annelise Furuholmen Nøkleby – Boken om a-ha: Veien til topps. (Filetab Support Services) 80 sider. 1985. Magnes mor forteller.

Dag Endal – Vazelina Bilopphøggers – En tvilsom beretning (VG) 1985. Svært morsom beretning om dette bandet. Masse bilder, og navnene på alle bassistene som har vært med.

Roger St. Pierre – a-ha; an independent story in words and pictures (Anabas) 31 sider. 1986. Den eneste utenlandske trykksaken til nå kun om et norsk pop-orkester.

Håkon Harket/ Henning Kramer Dahl – Så blåser det på jorden (Aventura) 153 sider. 1986. Om a-ha, og a-has forløper Bridges. Ikke like saklig hele veien, men relativt brukbar. Massevis av fargebilder, og uten tvil den beste boka om dette bandet til nå..

Tore Skoglund – Pussycats (Forlaget Nord) 103 sider. 1987. Historien om The Pussycats fortalt av en mann som har hørt mye… Som vanlig når det gjelder rock-biografier, står det altfor lite om inspirasjonskildene etc, og alt i alt er denne ganske overfladisk. Bra forsidefoto.

Johan O. Jensen – Fremmed fugl (Gyldendal) 219 sider. 1988. Åge Aleksandersens liv mellom permene. Er det det?

Allert Bøkenes/ Helge Grønhaug – Ned Abels allé (Eide) 1991. Om De Musikalske Dvergene fra Bergen. Utgitt med sjutommer i blå vinyl, og til dels utrolig morsom.

Odd Are Berkaak/ Even Ruud – Sunwheels (Universitetsforlaget) 224 sider. 1994. Om et band fra Kalbakken i Oslo, som aldri slo gjennom, men kanskje er blitt mer kjent i ettertid takket være denne boka. Fant mitt eks på Mammuten.

Tor Dybo – Jan Garbarek – Det åpne roms estetikk (Pax) 1996. Sjøl om herr Garbarek aldri har vært noen rocker, så var han assosiert medlem av Dream såvidt det var på slutten av syttitallet, og det kvalifiserer. Denne boka bygger på en doktoravhandling ved Universitetet i Trondheim.

Rune Larsen – Troende til alt (Lunde) 1996. Selvbiografi fra den tidligere vokalisten i The Stringers. Jeg ville hatt mere Rune Larsen jeg, og mindre Sissel Kyrkjebø.

Saltdalsboka 1996 (Saltdal Kommune) 1996. Inneholder en artikkel om Idle House av Liv Krane, som nå heter Søsterhjemmet. Idle House, altså, ikke Liv Krane!

Per Kristian Olsen – Pussycats (Cappelen) 1998. Den hele og fulle sannhet om det eneste norske bandet som har klart å bli skikkelige trynekjendiser. Den tredje og beste boka om dem til nå. Nesten tre hundre sider, og illustrert bolkevis i svart/hvitt. Fire spors CD følger med.

Trond Granlund – Egen biografi (X) 2001.

willy b – Motorpsycho – an illustrated record (XXX publications) 2???. Nesten ferdig skrevet sterkt historisk vinklet jubileumsbok om et hardtarbeidende band som har holdt ut i ti år, og som er bedre enn de fleste. Bent, Snah og Gebhardt fortjener all heder, ære og økonomisk suksess de kan få.

3. INTERNASJONAL ROCKHISTORIE OG BIOGRAFIER
Her finnes det mye rart. Fra lidenskapelige norske fanklubb-biografier til oversatte – og noen ganske eksklusive- utenlandske verker.

Len Ponntan – Boken om Tommy Steele(Bergendahl) 1958 (?) Denne 92 siders boka er etter all sannsynlighet den eldste boka om rock i Norge. Det går rykter om at det skal finnes en bok om Elvis fra samme tid.

Yngvar Holm – Plater og stjerner (Det Nye) 1963. Sjarmerende!

Pete Goodman – Vår egen historie – The Rolling Stones (Magasinet for Alle) 1965. I pocketformat, illustrert med både fotos og tegninger. Den første boka om rock undertegnede noensinne kjøpte. Livet har aldri vært det samme siden.

Claes af Geijerstam/ Jörgen Rörby – Gitarboken (Schibsted) 87 sider. 1969. Noen få artistbiografer inni, Svein Finjarn på omslaget.

Hunter Davies – Beatles (Cappelen) 230 sider. 1969. Soga om the fab four.

Håkan Sandblad – Popmusikk (Cappelen) 151 sider. 1971. Rockens historie sett fra et sterkt sosialistisk synspunkt.

Yngvar Holm – Elvis på kloss hold (Forlagssentralen) 124 sider. 1974. Plateomtaleren fra datidas “Det Nye” med sine beskuelser.

Myra Friedman – Levende begravet (Gyldendal) 1975. Om Janis Joplin. Myra Friedman fiffet opp og nyutga denne boka i 1992, men denne er oversatt etter førsteutgaven. Lite musikk og stygt omslag, ellers bra.

Rune Klakegg – Popmusikk – en historisk oversikt (Aschehoug) 32 sider. 1976. Til skolebruk.

Tommy Rander/Håkan Sandblad – Rockens rolle (Aschehoug) 222 sider. 1977. Rockens rolle i det kapitalistiske systemet, sett med sosialisters øyne. Tar det litt langt ut noen ganger. Når det hevdes at grunnen til at country-musikken alltid har stått sterkt i Norge, så skal dette skyldes at vi er medlem av NATO. Hm…

Yancey Becker/ Lindecker – Mitt liv med Elvis (Fredhøis Forlag) 249 sider. 1977. Det er av sine egne man skal ha det. Becky sleit som sekretøse for Elvis i mange år, og beretter løst og fast fra disse årene.

Kurt Thyboe – Elvis – myten og mannen (Føniks Forlag) 1977. Om Elvis – myten og mannen.

Elvis (Allers A/S) 1977. Kjempeposter, solgt i sammenbrettet form, med et schvært bilde på forsida, og flere store bilder og en kjapp bio på baksida. Hele stasen kostet kr 6,75.

Rud Kofoed – Boken om Abba (Forum Forlag) 143 sider. 1977. Dansk bok om fremgangsrik svensk kvartett på norsk.

Bo Bergman – Agnetha, Bjørn, Benny, Annefrid – suksess på verdensscenen (Allers) 95 sider. 1979. Disse fire gikk under navnet ABBA. Historien pluss masse stoff og masse bilder – noen i farger også – fra deres USA-turne.

Syphilia Morgenstierne – Reggae (Gyldendal) 1979. Jamaica hello goodbye!

Dag Balsvik – A compilation of record releases by The Kinks (Daylight Forlag) 31 sider. ca 1980. Imponerende privat oversikt over The Kinks plateutgivelser laget i et ensifret antall eksemplarer. Stensilert.

Tony Scaduto – Rolling Stones …om jentene…om orgiene…om narkotika (Alle Menn Forlag) 68 sider. 1980. En forkortet utgave – med de mest sexfylte kapitlene – av en bok ved navn “Ups and downs with The Rolling Stones”. Presentert som “En bok fra AMF”, men utgitt som hefte, og fulgte med “Express” nr 2, 1980.

Frank Zappa Society – Frank Zappa & The Mothers of Invention (Frank Zappa Society) 81 sider. 1980. Heftet bok om dette musikalske geniet utgitt av den norske fan-klubben.

Dag Balsvik – Kinks for Kollektors (Eget forlag) 51 blad. c. 1982. Utvidet utgave av “A compilation…” fra 1980. Kun en håndfull eksemplarer. Komplett til og med desember 1981. Stensilert og stiftet i breddeformat.

Richard Wootton – Historien om Elvis Presley (Forlagshuset) 189 sider. 1982. For de litt yngre.

Sven Erik Lindby – Møte med The Beatles (Gyldendal) 125 sider. 1982. I samme serie finner man bl.a. Charlie Chaplin, Jesus, Elvis og Manchester United!

Philip Norman – Shout! (Gyldendal) 452 sider. 1983. Anerkjent biografi om John, Paul, George og Ringo.

Magnus Janson / Bert Willborg – Boken om Carola (Ernst G. Mortensens Forlag) 80 sider. 1983. Sagan om den unge svenske flickan, i helt svart/hvitt. A4-format.

Richard Wootton – Historien om John Lennon (Forlagshuset) 1984. Har ikke lest denne, men den er trolig ganske ukomplisert.

Michael Brenna – The big note (Eget Forlag) 1984. Om Zappa. Utgitt i minst to utgaver til senere.

Brenna, Michael (1985). The Big Note. A concise guide to the legend of Frank Zappa. Oslo: Frank Zappa Society (32 sider)

Brenna, Michael (1990). The Big Note. The works of Frank Zappa (fl. 1963–1988). Oslo: Frank Zappa Society (130 sider)

Steinar Arneson – Thunder Road (Villrose Norsk Forlag) 77 sider. 1984. Bruce Springsteen på norsk i A4-format.

Sven Erik Lundby – Historien om Elvis (Gyldendal). 149 sider. 1985. Gyldendals biografiserie nr. 11.

Per Ole Hagen – Pop og rock (Gyldendal) 93 sider. 1986. Utgitt i en serie med tittelen “Epokehefter i musikk”. Finnes både på nynorsk og bokmål.

Priscilla Beaulieu Presley – Elvis og jeg (Mortensen). 317 sider. 1986. Fakta fra fruen.

Bob Geldof – Var det alt (Cappelen Forlag) 308 s. innb. . 1986. Selvbiorafi om barndommen, Boomtown Rats og Live Aid.

Tina Turner/ Kurt Loder – Jeg, Tina (Dreyer). 1987. Selvbiografi. Til dels morsom, til dels tragisk. En av tidenes vokalister både hva utseende og former angår, som helst vil synge heavy metal istedet for det mølet hun vanligvis foredrar. Men hun selger nok av det til å fylle trailere, og man skal jo spise også.

Samantha Fox – Musikken og livet (Se & Hør) 64 sider. 1987. En slags selvbiografi?

Dutfoy/ Farran/ Sadler – Rockens historie (Gevion) 103 sider. 1987. Rockens historie i tegneserieform. Deler av denne er glimrende, mens andre deler er forferdelig!

Chuck Berry – Selvbiografi (Ex Libris) 363 sider. 1988. Historien om Chuck Berry fortalt av ham selv. Relativt snill, i hvert fall sammenlignet med hva som har dukket opp i ettertid.

Michael Jackson – Moonwalk (Damm) 316 sider. 1988. Norsk utgave.

Tom Lamatta – Michael Jackson (Hjemmets Bokforlag) 64 sider. 1988 (?)

Historien om rock bind 1 – 20. (Den Norske Bokklubben) 1986 – 1989. Oversatt etter en britisk hefteserie, og tar stor plass i hylla. Redaktør for den norske serien var Tor Marcussen, og serien var oversatt fra engelsk. Serien hadde sine mangler, men til en viss grad holdt den mål. Og for all del, billedmaterialet var og er utsøkt! Det mest pinlige var at Procol Harum fikk navnet sitt feil stavet i bok nummer 9, og at The Pretty Things ikke fikk egen artikkel. Som introduksjontilbud fikk man et spesialhefte ved navn “Trådene samles”, som omhandlet “1967 – rockens store år”.

Sigbjørn Nedland – Bob Marley (Tiden) 125 sider. 1988. Undertittelen er “den tredje verdens superstar”.

Bill Wyman & Ray Coleman – Stone alone – historien om et rockeband (Cappelen) 1990. Stones-bassist med egen biografi. Syntes den var tam etter første gangs lesning, men re-lesninger har fått meg til å skifte litt mening.

Svein Erik Skaar – The concert years (Flaming Star – The official Elvis Presley fan club) 192 sider. 1992. The king on the road!

Gisle Johnsen – Spill rock (Aschehoug) 124 sider. 1993. Inneholder noen få artistbiografier, både norske og utenlandske. Forfatteren har også bl.a. spilt i Bergensbandet Man Maid. Advarsel: Notene på et par av låtene er farlig tynne!

Bård Ose – Rolling Stones (Eide Forlag) 512 sider. 1993. Hovedsaklig en super diskografi, men inneholder mye historikk også. En av de beste bøkene om bandet noensinne utgitt, uansett nasjonalitet.

Zappa (Henie-Onstad Kunstsenter) 1994. Artikler av flere forfattere – bl.a. Ingvar Ambjørnsen og Fredrik Wandrup – men inneholder ellers en utmerket biografi og en fantastisk diskografi samlet og satt i system av Rune Karlsen.

Kurt E. Holm – Gjennom lydmuren – Pink Floyd 30 år. (S-Forlaget) 110 sider. 1995. Om herrene Waters, Mason, Gilmore, Wright og Barrett. Flotte bilder, men det finnes fetere biografier å få på utenlandsk hva det rent tekstmessige angår. Vær klar over at dette forlaget også har en plateselskapsavdeling.

Bård Ose/ Ove Mellingen – Rockens giganter(TA A/S) (ca.)120 sider 1995. Tittelen sier det meste. Største savn er utvilsomt The Sex Pistols, og en fortsettelse ville vært kjærkommen. Eller hva med “50 no-hit wonders”?

Dag Erik Asbjørnsen – Cosmic dreams at play (Borderline Productions) 240 sider. 1995. Undertittelen er “A guide to German progressiv and electric rock”. Publisert av et engelsk forlag, og skrevet på engelsk av en norsk forfatter.

Møte med Chaplin, Martin Luther King jr., The Beatles. (Gyldendal/ Tiden/ De Norske Bokklubbene.) 1996. 271 sider. Utgitt i serien “Møte med: 2”. Beatlesdelen er skrevet av Svein Erik Lundby.

Audun Molde/ Yngve Blokhus – WOW! (Universitetsforlaget) 1996. Populærmusikkens historie mellom to permer. Hadde en avtale med Hr. Blokhus om å treffes, slik at vi kunne bytte bøker, men han stilte ikke opp. Kaldt var det og…

Christopher Hjort – Jeff Beck – a chronology (Eget forlag) 1996. Jeg finner ikke ord for denne 55 siders trykksaken som er benevnt som “Part one: 1965-1970”. Store menn bør reise seg og bøye hodet i respekt, mens lett antrukne kvinner bør synge denne forfatterens pris i anledning hans kunnskaper om en av gitaristenes gitarister. Knocka meg flat down på et felt jeg faktisk anser meg for å ha peil. Omtalt i rosende ordelag i Mojo nr 12, 1997, og det ryktes at en enda mer fyllestgjørende utgave er under utarbeidelse.

Spice Girls (Schibsted) 1997. Om Mel B, Mel C, Emma, Victoria og Geri. Uautorisert.

Spice Girls (Egmont) 1997. 64 sider. Om de samme som ovenfor.

Backstreet Boys (Egmont) 1998. 64 sider.

Spice Girls (Egmont) 1998. Ikke en enkelt, men hele hånda full. Små disse minibøkene som de ble betegnet som, sannsynligvis laget for at også de minste fans skulle klare å bære dem, og billige – 19.90 – pr. stk., slik at de også skulle klare å betale dem. I nummerert rekkefølge omhandlet de Geri, Mel B, Mel C, Victoria og Emma.

Jaquin Swift – Aqua (Egmont Bøker) 1998. 64 sider. “Den offisielle boken” er undertittelen på denne, og innholdet er deretter. Nok beregnet på fans av både motsatt kjønn og alder enn hva undertegnede har og er. Boblende lay-out, masse overfladiske facts og bilder, men uunnværlig for hardcorefansen.

Bård Ose – Beatles hele livet (Eide) 1999. Om The Beatles’ innspillinger for EMI og BBC, kutt for kutt. Lettlest og aldri helt kjedelig. Verre er det med et ekstrakapittel av Stein Dag Jensen, som blir litt for dottete.

Håvard Rem – Bob Dylan (Gyldedal) 1999.

The Beatles Antholgy (Cappelen) 2000. Norsk utgave av engelsk bok om The Fab Four.

Petter Myhr: Bob Dylan – Jeg er en annen (Nidrosia) 2001.

Howard Sounes: Down the highway – Bob Dylan – en biografi (Damm) 2001.

Herman Willis: Instant Karma – populærmusikkens kulturhistorie (Kagge) 2001. 612 sider. Schvær bok, med masse fornuftige slutninger mellom permene.

4. DIVERSE:
Egentlig kunne vel de neste fem kapitlene gå i ett, og noen av verkene går definitivt over i hverandre. Men det er nå en gang greit med litt systematisering, så bær over med overlappinger etc., jeg har gjort så godt jeg har kunnet.

Pat Boone – Mellom tolv og tjue (Nomi) 1960

Pat Boone – Oss unge i mellom (Nomi) 1961

Fasiten – 1961 til 1979 P.F. Steensballes Boghandels eftf.. Det utkom en del bind i denne serien, minst 19, og de fleste av dem hadde noe om pop-rock både innefor og utenpå (de vaskbare) omslagene, i tillegg til alt mulig annet stoff beregnet på ungdom. Svein Erik Børja skrev der bl.a. Nr 8 har bilde av The Monkees på omslaget, nummer 9 et psychedelisert George Harrison-fotografi samme sted.

Norwegian pictorial review/ Norgesrevyen (Faktum Forlag). Hva skjedde i Norge i tekst og bilder, på engelsk og norsk? Det finner man ut her. Det finnes sikkert hauger av disse bøkene, som pleide å komme med fire bind pr. år, skjønt det eneste jeg har gransket er det tredje fra July/ August/ September 1967. Disse bøkene har fortløpende paginering, denne går fra side 259 til side 384, men hele side 290 er viet Sten Ekroth og The Pussycats. Det dreier seg om bestikkelser, men kanonbilder i svart/hvitt av både av Ekroth og The Pussycats.

Cliff Richard – Hva mener du Cliff? (The way I see it) (Nomi) 101 sider. Pocketutgave.1969. Cliffer’n svarer på spørsmål fra de unge.

Wenche Myhre – Dette er show (Schram Forlag) 150 sider. Innbundet. 1970. Slik hun fortalte det til Terje Hoel og Dag Frøland. Ikke rock, men hun hadde The Quivers som backing band i sine tidlige dage. Det er ikke nevnt her. Ikke fødselsdatoen heller!

Olav Angell/Jan Erik Vold/ Einar Økland – Jazz i Norge (Gyldendal). 249 sider. 1975. Mest om jazz, selvfølgelig, men også noen setninger om disse som enten kom derfra (som deler av Public Enemies) eller gikk dit (som Terje Rypdal).

Yngvar Holm/ Finn Jor – Platesnurr – Grammofonen 100 år (Norsk Kunstforlag A/S) 101 sider. 1977. Utgitt til grammofonens 100-års jubileum. Ikke så mye rock, og håpløst foreldet i stilen, men ganske morsom for det.

Lena Canada – Til Elvis, med kjærlig hilsen (To Elvis, with love) (Norild) 1979. 160 sider, har til gode å se denne noe sted.

Lennon om seg selv (Dreyer/ Polygram) 126 sider. 1981. John om John, og Yoko om John, pluss pluss. Intervjuet av BBC-journalisten Andy Peebles i 1980.

Even Ruud – Rock og pop i klasserommet (Norsk Musikkforlag A/S) 62 sider. 1981

Lars Hansen Juvik – Troilltampen (NordNorsk Magasin) 1983. Om festivalen som startet som en vise festival, men som etter hvert så ut som om den var blitt kuppet av Marshall og Fender.

Steve Lawhead – Rock under kristen lupe (Luther) 157 sider. 1983

Jacob Aranza – Baklengs djevelskap i rcok & roll (Hermon Forlag) 142 sider. 1984? Om rockens djevelske påvirking, både av bevisst og ubevisst karakter. Den som leter han finner, og Aranza har lett mer og funnet mer enn de fleste. I pocketformat, og illustrert.

Haakon Bull-Hansen (red.) – Rock (J.W.Cappelens Forlag) 127 sider. 1984.
En del norske forfattere om sitt forhold til musikkformen rock. Til dels grusom…

Yngvar Holm – Elvis slik jeg møtte ham (Ypsilon) 112 sider. 1984. Når giganter møtes…

Kirsti Sparboe – Kirsti Sparboe (Forlaget Atheneum) 188 sider. 1984. Slik hun fortalte det til Bjørnar Halnum. Definitivt ikke rock, men hun har tross alt gjort plate med The Vanguards, film med The Cool Cats og stått på scenen med Penthouse Playboys.

Cliff Richard – Fra meg til deg (Mine to share) (Credo) 11 sider. c1985. Et småtrykk dette her, som kom i sitt tredje opplag i 1990.

Cliff Richard – Jesus – du og jeg (Jesus, me and you) (Mortensens Forlag) 127 sider. c1986. Skrevet i samarbeid med Bill Latham.

Geir Johnson – Norge i Melodi Grand Prix (Atheneum) 1986

Knut Borge og Morten M. Kristiansen – Grand Prix eller det største siden svartedauen (Gyldendal) 1986. På tittelbladet står det bare “Det største siden Svartedauen”. 93 sider i pocketformat.

Ivar Nilsen – Norges 10 på topp (Eget forlag) 1988. Artistliste og titler alfabetisk fra VG-lista fra 1958 til 1970.

Ivar Nilsen – Norges 10 på topp (Eget forlag) 1988. VG-listene uke for uke 1958 til 1970.

Harald Engelstad – Halvparten av det jeg sier er meningsløst (Scanbok) 1988.
John Lennons tekster fra “Please please me” til Plastic Ono Band.

Even Ruud – Musikk for øyet (Gyldendal) 142 sider. 1988. Om musikkvideo.

Vidar Lønn-Arnesen – Musikkspørreboken (Aschehoug) 89 sider. 1990. Iaddda! Spørrebok fra en radiokjendis. Han typen her kunne skrive mange artige bøker han, men den jeg helst vil se er hans versjon om sitt forhold til Sten Ekroth og The Pussycats.

Dag Helleve – Norske LP-omslag 1959 – 1991 (Det Norske samlaget) 191 sider. 1991. Alle typer omslag, derav også noen fra rockens verden.

Jan Søreide – Elvis – død eller levende? (Alma Mater) 132 sider. 1991. Facinerende stoff!

Pharo/ Sjølie/ Troldmyr – Norsk rock 1980 – 1989 i en diskografi (Eget forlag) 138 sider. 1991. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og informasjonsskole. Uunnværlig for samlere.

Arne Forsgren (Red.) – Kunnskapsforlagets Rockleksikon (Kunnskapsforlaget) 452 sider. 1992. Noen norske artister i tillegg til tusen utenlandske. Mangler sjel, mål og mening, fordi den er laget av en som ikke er spesielt interessert i rock. Særlig ikke det! Oversatt etter flere utenlandske (til dels tvilsomme) encyclopediaer, og sannsynligvis gjort på den måten for at forlaget skulle slippe å betale royalties. Har i tillegg brukt et foreldet opptegnelsessystem på diskografiene hentet på bokbibliotekenes verden, slik at plateselskapene mangler, og 12-tommere, bootlegs, EPer og vanlige langspill-plater går om hverandre. Hadde denne omhandlet politikere eller forfattere, ville det blitt bråk! Nå fikk forfatteren Bragepris i stedet! Who cares? Senhøstes 1998 var forøvrig programlederne i tv-programmet “Jazz & Heavy” enige om at dette var ei bok man skulle unngå. Helt enig!

Sigurd B. Hennum: De glade 50-årene(Schibsted) 1992. Tekst og bilder om femtitallet.

Odd Are Berkaak/ Even Rud – Den påbegynte virkelighet (Universitetsforlaget) 332 sider. 1992. Rockeband som sosiologistudium, utarbeidet med sterk bruk av sosiologterminologi. Umulig å lese uten fri apotektilgang til hodepinetabletter.

Kjetil Rolness – Vulgær og vidunderlig. (Aschehoug) 1992. Kapittel seks heter “Glam, glitter, horror og hype (kjetteriet i rockens kirke)” og er – i likhet med resten av boka – skrevet at vokalisten i Penthouse Playboys. Her tilkjennegir han klart og tydelig at han aldri har forstått hva The Cramps egentlig har dreid seg om.

Knut Tore Breivik – Norsk Musikkavis Indeks (Eget forlag) 247 sider. 1992. En oversikt over artikler i Beat, Nye Takter, Puls og Rock Furore – hvem de var om, når de sto på trykk, og hvem som hadde skrevet dem. Inneholdt også oversikter over filmanmeldelser, bokanmeldelser etc. Det er også blitt laget oversikter for enkelte av de mest produktive skribentene (bl.a. undertegnede).

Per Johan Skjærstad – 500 spørsmål og svar (Bladkompaniet) 125 sider. 1992. Undertittelen er “Fra norsk underholdning og populærmusikk”. Pleide å se fotballkamper i 64-65 sammen med denne forfatteren.

Hans Rotmo – Tekstforfattaren (Det Norske Samlaget) 159 sider. 1993. Med bl.a. Michael Krohn. Illustrert av Eldar Vågan. Fryktelig kjedelig. Spilte forøvrig i band sammen med forfatteren i sin tid. Det varte ikke lenge…

Frode Øien – Oppslagverk for hard rock og heavy metal (Scream Magazine) 420 sider. 1993. Tittelen sier alt. Ny utgave kan ventes når? Uansett, den godeste Øien er et unikum, bare det å ha fått ut Scream Magazine i så mange år er imponerende nok!

Sigurd B. Hennum – De utfordrende 60-årene (Schibsted) 152 sider. 1993. 60-tallet år for år i tekst og bilder. Morsom som nostalgi, men de burde spart seg stoffet om musikk. Boka har f.eks oversikt over årets melodier, og det blir litt pinlig når de ikke har med hverken The Rolling Stones “(I can’t get no) Satisfaction” eller The Pussycats “Ebb tide” i 1965. Muligens smak og behag, for danseorkesteret Sven Ingvars har fått med to låter. Verre blir det i avsnittet om Rolling Stones-konserten på Sjølyst 24 juni 1965, for her er det IKKE The Rolling Stones som er avbildet, derimot et annet – for meg ukjent – pop-orkester.

Knut Tore Breivik – Norsk Musikkavis Indeks (Eget Forlag) 285 sider. 1994. Oppdatert utgave av 1992- utgaven. Nå ble bokanmeldelser og filmanmeldelser etc. skilt ut i et eget hefte.

Tore Gilde – Den store norske hitboka (Exlex) 454 sider. 1994. Undertittelen er: “En komplett guide til populærmusikken i Norge 1958-93”. VG-lista. Innledning av Vidar Lønn-Arnesen, utledning av Kjetil Rolness.

Knut Ullern and Roger Stormo – The Beatles i Norge – a norwegian discography (Norwegian Wood) Hefte. Tittelen sier det meste, bortsett fra at formatet var A5 og at den var stiftet i ryggen.

Sigurd B. Hennum: De kampglade 70-årene (Schibsted) 152 sider. 1994. 70-tallet i tekst og bilder. Høy nostalgifaktor, lite rock, men så var det ikke mye av det den gangen heller. Også i dette bindet kjører forfatteren oversikt over ti-årets melodier, og det blir litt sprøtt da man i 1979 plutselig finner Ry Cooders’s “Bop till you drop”, som ikke var en låt, men derimot et album. Hmmm…

Martin Alvsvåg – Rock og satanisme (Credo) 102 sider. 1995. Om destruktive elementer i tungrocken.

Tore Gilde – 440 spørsmål om pop og rock. (ExLex) 123 sider. 1995. Spørrebok for musikkelskere. Illustrert.

Beat – De klassiske artiklene (Se & Hør Forlaget) 96 sider. 1995. Utgitt som vedlegg med Beat nr. 8, 1995. Rock-journalism with style!

Jostein Pedersen – Historien om Melodi Grand Prix (Bladkompaniet). 104 sider. 1996. Småmorsom.

Tom Skjeklesæther: Mesterspørrebok om rock (Aventura) 1996.

willy b – Drømmenes marked (Bladkompaniet) 250 sider. 1996. Inneholder bl.a. en oversikt over norske kommersielle musikkaviser og blader.

Hans Petter Nenseth – A complete discography of norwegian Beatles records. (Eget forlag) 1997. Omslag på Beatles-singler og etiketter avfotografert i farger.

Feite Forestillinger (Norsk Rockforbund) 96 sider. 1997. Andre utgave av ei bok som visstnok første gang utkom i 1995. “Hvordan arrangere vellykkete konserter” er undertittelen, forteller om akkurat det på en grei måte. Inneholder en del bra fotos (bl.a. Motorpsycho’s Bent), de fleste tatt av Stian Andersen. Nye utgaver kom høsten 1999 og i 2001.

Svartlamon lever! (Adresseavisen Forlag) 160 sider. 1997. Lite musikk i denne boka, som omhandler stedet som har fostret Motorpsycho, Israelvis etc., mest stoff om selve stedet. Men det finnes et tre-siders intervju med Cecilie Lykke (Motorpsychomanager) som også er avfotografert i farger på kontoret, og et svart/hvittfoto av trommis Håkon. Boka er designet av trommis Roger Aasegg fra Albino Slug.

Øyvind Risvik – Oslo Gospel Choir (Genesis Forlag) 1998. Definitivt ikke rock’n roll, men denne boka måtte inn et sted.

Torgrim Eggen/ Sindre Kartvedt – Larmen og vreden. (Gyldendal) 1999. Alt er galt med denne. Fra tittelen – “Larmen av vreden” hadde vært bedre – til en del faktiske feil. Dette er muligens sofarockernes bibel, og representerer alt jeg har slåss mot hele mitt liv. Totalt holdningsløs. Den eneste bok undertegnede er takket i, som jeg helst hadde sett at jeg ikke var det.

Amusers, bruisers and cool cruisers (Universitetet i Århus) 2001. Flere bidrag om rockjournalistikk i Skandinavia. Hans Weisethaune står for den norske delen, som er elendig. Ikke definerer han hva rock-journalistikk egentlig er, dessuten synes hans å ha den oppfatning at de som har skrevet mest også er de som er best, hvilket selvfølgelig bare er tull. Hans Weisethaune er tilknyttet Universitetet i Bergen, og derfor finnes det sikkert også disse som er villige til å tro at det han skriver er riktig og står på egne bein. Universitetikere nyter ufortjent stor respekt rundt om hos idiotene.

willy b – Norsk rockpseudonymencyclopedia (Upublisert) Skal utgis først etter forfatterens død, som gravsteinsfinansiering. De fleste hullene ligger innen black metal.

5. TEGNESERIER
Herunder hører naturligvis også “Rockens historie”(Gevion) fra 1987. Tegneserier som har fulgt med grammofonplater (eks. Jokke & Valentinerne), er droppet.

Tempo nr 34, 1967. Hjemmet A/S. Inneholder et fire siders epos om The Beatles, om hvem de er, og hvordan de kom dit. Sannsynligvis den verste oversettelsen av en utenlandsk tegneserie overhode.

Beatles – Yellow SubmarineRomanforlaget) 1969. 68 sider fra filmen.

ABBA – TEGNESERIEN (Føniks Forlag) 36 sider i s/h. 1978. Svensk tegneserie oversatt til norsk. Tegnet og forfattet av Peter Himmelstrand og Kjell Ekeberg.

Bel Ami (Normic Press) Tegneseriehefte med fire utgivelser i 1964 og en i 1965 som inneholdt historien om The Beatles som biserie i føljetongs form.

Vazelina Bilopphøggers: Tegneseriehefter av Dag E. Kolstad m.fl. (tekst) og Tommy Sydsæther (tegning).

* Fem fyrer med ved (SEMIC/Nordisk Forlag) 1984
* Jakten på den forsvunne Høggilack (SEMIC/Nordisk Forlag) 1985
*
Høggmann og ti andre historier (Bladkompaniet) 1989. Med 128 sider pluss omslag er dette mer en bok enn et hefte. Omslag i farger, tegneseriene er i svart/hvitt. Utgitt i forbindelse med bandets 10-års jubileum.

Astroburger: Julenummer 1994 (Eget forlag). På tittelbladet står det følgende: “Den sanne historien om Astroburger. De første harde årene. Fortsettelse følger.” Noen fortsettelse har ikke kommet, men undertegnede har i hvert fall klart å finne ut at tegner og forfatter av verket var Geir Stadheim. Heftet var fotokopiert og rimelig begrenset, og var ikke noe man kunne plukke med seg sammen med “Nissens jul” og “Knoll og Tott” hos Narvesen.

6. AVISER, TIDSSKRIFTER O.L.
Her er det selvfølgelig mye rart man kunne putte inn, som samtlige numre av “Det Nye” til “Starlet Spesial” nr. 3, 1994, som var et musikknummer. Jeg har imidlertid holdt meg til disse som ville være uunnværlige i et rock-museum, og som kanskje ikke alle er oppmerksom på.

Norsk Ukeblad nr. 20, 1956. Inneholder teksten på “Rock around the clock”. Den første rocketeksten trykt i Norge?

Norsk Ukeblad nr. 36 og nr. 37, 1964. Artikkel om The Beatles.

Hjemmet nr. 1965. The Rolling Stones på forsida, og en artikkel inni.

Vi Menn nr 24, 1966. Med Pussycat Jimmy Aasegg på forsida, og stor Pussycats-artikkel inni.

Syn og Segn nr. 10, 1972 (Det Norske Samlaget). Inneholder bl.a. artikkelen “Rock – ein livsstil” av Svein Erik Børja

Kontrast nr 2, 1979 (Pax Forlag). Omhandler ungdomskultur.

Dyade nr. 5, 1979. Bob Dylan – Inn og ut av lyrikken.

Express nr. 2, 1978. Inneholder en artikkel om det ikke overvettes kjente plateselskapet Bat Records.

Se & Hør nov./des. 1981 Sverre Kjelsberg – Mitt ville popliv (Serie med siste del 3. desember) Pussycatsbassisten forteller. Mange bra fotos.

Dyade nr. 1-2 – 1981. Med John Lennon i tankene. Lennon spesial.

Samtiden nr. 2, 1982 (Aschehoug) Om populærmusikk.

Cupido nr 2, 1991 (Hverdag A/S) Tema: Sex og rock.

Romerikes Blad – 1993. Så og si hver eneste tirsdag og torsdag i perioden 29 juni 1993 til og med 7 september samme år kunne man i denne avisen lese om danseband fra denne kommunen, som holdt på på sekstitallet. Og det var slett ikke bare snakk om svensktoppar og Vikingarnakloner, her var adskillig tøffere saker som f.eks. The Vultures. Forfatter var Jan Rudolf Pettersen. Hadde fortjent å komme ut i stive permer denne her.

Nordlands Framtid – 1994. Fra og med 29 oktober 1994 til og med 11 mars 1995 hadde denne avisen hver lørdag en artikkel om rockens historie i Bodø. Fakta og informasjon ble innhentet ført i pennen av Kjell Nordeng. En glimrende serie.

Vi Menn nr 41, 1998. Med black metal-artikkel av Yan Friis. Et lite bilde av Sanrabb fra Gehenna på forsida.

7. HOVEDOPPGAVER
Det finnes naturligvis hundrevis av uregistrerte særoppgaver fra ungdomsskole-elever o.l., som i beste mening har skrevet om a-ha og andre storheter (bl.a. skrev Motorpsychos trommeslager Håkon Gebhardt en sådan om Norgez Bank på ungdomsskolen, og om TNT på gymnaset!) , men det sier seg selv at det er umulig å få tatt med alle disse her.

Rune Halland – Femti-tallets rockere og deres kultur i Norge. 42 sider (2 sider pr. blad.) 1975
Institutt for sosiologi.

Jan Brusgård/ Jon Tore Halvorsen – Bibliografi over blader og aviser på venstresida og innen motkulturen i Norge 1969 – 1980; med et tillegg av plater, kassetter og tegneserier. (Sabotasje) 1981. Har ikke sett denne, men ser interessant ut, rent tittelmessig.

Ståle Reinåmo – Pink Floyd: Noen innfallsvinkler til en analyse av rockgruppas plateproduksjon. 1982. Hovedoppgave i musikk – Universitetet i Trondheim. 218 sider.

Solveig Welde – Ungdom og rock – en studie i ungdommens musikkkultur. 1983. Hovedoppgave på 234 sider ved Universitetet i Trondheim.

Eli Kristin Gjerde – Et bilde av en fersk journalistisk genre – norsk rockjournalistikk. 1989. Høgskolen i Volda.

Trond Lybæk – The Beatles: om popmusikk og ung offentlighet. 155 blad. 1989. Hovedoppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Forfatteren spilte trommer i Oslo-bandet Ham The Ham i første halvdel av syttitallet.

Mona Henriksen – The Beatles: en bibliografi 1963 – 1974. 40 bl. ill. 1990. Hovedoppgave ved Statens bibliotek-og informasjonshøyskole.

Pharo/ Sjølie/ Troldmyr – Norsk rock 1980 – 1989 i en diskografi (Eget forlag) 138 sider. 1991. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og informasjonsskole. Uunnværlig for samlere. Også oppført i kap. 4.

Bo Terje Hustoft/ Karl Gunnar Møllerstad Øvergård – Semester i kulturkunnskap om Bodø Rockeklubb. 1992.

Trond Valberg – Rock på 80-tallet. Universitetet i Trondheim. 1993. Hovedoppgave i musikk. Ei oversikt over trender, stilarter og utviklingslinjer i engelsk og amerikansk rockemusikk.

Trude Eker – Rocka damer! Om kvinnelige musikkjournalisters kår i norsk musikkpresse.Høgskolen i Volda, høsten 1995. 29 sider.

Wenche Reppen – The Beatles. 1995. 34 bl. ill. Semesteroppgave i musikk ved Høgskolen i Stavanger, avd. for lærerutdanning.

Harald Markussen – Stings musikk. Hovedoppgave i musikk, Universitetet i Trondheim, 1995. 107 sider.

Jan Rudolf Pettersen – Norwegian female bands: gender and sexuality in music and image. Musikkhøyskolen, Oslo, 1996. 23 sider med interessant stoff. Forfatteren er Beatlesfan, og spiller dessuten i Nordre Sving.

Are Branstad – Rock og statlige støtteordninger: En tilnærming til emnet “musikk og samfunn”. Universitetet i Oslo. 1997. 97 sider.

Trond Bjørknes – Stairway to heaven? Universitetet i Bergen. 164 sider. Hovedoppgave om organisering og integrasjon av norsk rock 1982 – 1998.

Mariann Skjerdal – She’s a rebel! 1998 Kvinner, kjønn og rock i et sosialantropologisk perspektiv. 113 sider. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim i sosialantropologi.

8. NOTER OG TEKSTER
Dette er også en oversikt av den mer usikre sorten. Slike notehefter vil neppe selge noe særlig i Norge, derfor er det neppe mange som er blitt laget. Men jeg har en følelse av at jeg mangler noen.

The Pussycats – Pssst! Pssst! (Sonora) 1966

The Pussycats – Mrrr! Mrrr! (Polyphon) 1966

Morten Bing/ Øyvind Rauset (red.) – Folqueviseboka (Forfatterforlaget) 84 sider. 1978. 47 ballader, viser stev og slåtter. Noter, med masse illustrasjoner pluss pluss. Meget bra.

Åge Aleksandersen – Sanger (Scanbok) 1991

1 2 6 – 1 2 6 Songbook (A/S Nordlys) 1991

deLillos – fra da til nå (Blåmann Musikkforlag) 1992. Hvitt omslag.

Vi spiller the Beatles – 5 melodier arrangert for el. orgel av Svein Væren og Per-Olaf Green. (Trønderforlaget) 1994. 13 sider.

deLillos – Neste sommer (Blåmann Musikkforlag) 1994

Åge Aleksandersen – Lys og varme -ord, farger, tekster, følelser og noter 1965-1994. (WB) 1994. Inneholder også 40 sider kronologisk Åge-historie.

deLillos – Sent og tidlig (Blåmann Musikkforlag) 1995.

deLillos – Fra da til nå (Blåmann Musikkforlag) 1995. Gult omslag

Hits 96 (Warner/ Chappel Music Norway) 1996

CC Cowboys – Ti ømme fingre (Blåmann Musikkforlag) 96 sider. 1996

Di derre – Gym (Blåmann musikkforlag) 55 sider. 1996

DumDum Boys – Sus (Blåmann Musikkforlag) Mangler paginering. 1996

deLillos – Stakkars (?) I skrivende stund har jeg bare sett denne i et butikkvindu.

Postgirobygget Arne Hurlen – Postgirobygget (Warner/ Chappel Music (Norway) 1996. En lang og forklarende undertittel på denne: -“Postgirobygget, tekst & noter, historien, bilder, tekst, besifring, forklaringer, bortforklaringer og prosa.” Jeg tror det skulle si det meste.

Hits 97 (Norsk Musikkforlag) Denne har jeg bare sett i sjappas vindu.

9. OVERSATTE TEKSTER
Ikke alltid like populært hos alle, dette med å tukle med originalvarene. Undertegnede har sjøl forsøkt seg så vidt det er uten å lykkes på noen som helst måte. Tekstlinjer som “Eg ska verta eit hjul ein dag, eg ska verta ein eller annan” (fra “I’m gonna be a wheel someday”) og “Men hvis du tar flere nå, er det plankefrakken på” (fra “Mother’s little helper”) var ikke nok til å fylle hele låtene. Andre har imidlertid klart ikke bare en, men opptil flere, og fått dem ut i bøker også. Her er noen av dem.

Jan Erik Vold – Damer i regn (Den norske bokklubben) 1977. Dylan på norsk.

Fredrik Wandrup og Rolf Lie – Jukebox (Den norske bokklubben) 1985. Fikk hard medfart i pressen.

Lars Saabye Christensen – En amerikansk drøm (Erik Sandberg A/S) 1983. Jim Morrison på norsk.

10. LÆREBØKER
Det har vært utgitt hauger av gitarkurs o.l. i årenes løp, men få som har spesialisert seg på rock-gitar. Visebøker og brevkurs om klassisk gitar har vært langt mer populært. Den følgende liste er sannsynligvis langt fra komplett, dette er et felt hvor jeg ikke har fulgt spesielt med. Noen av de foregående hører vel strengt tatt også med her, men disse er om emnet, og absolutt intet annet. By the way, undertegnedes mener at rock ikke kan læres – prøving og feiling er den beste metoden. Pluss at speil er uunnværlig!

Olav Torvund – Blues gitar (Friundervisningens Forlag) 1980

Spill gitar! (Schibsted) 1980

Spill rock-gitar (Schibsted) 1980

Spill trommer (Schibsted) 1980

Spill keyboards! (Schibsted) 1980

Ronni Le Tekro – Metal runs (Metal Runs, Inc.) 1986. Har undertittelen “Professional guitar instruction”, og utgitt sammen med en kassett hvor TNT-fantomet spiller og forklarer.

Jan Eivind Tønnesen – Lær å spille rock-gitar (xxx)1993. 80 sider og 11 kjente rockelåter. Egen øvelses-CD følger med.

Bjørn Shandy – Gitarboken (Norsk musikkforlag) 1998. Utgitt med CD.

Det var alt, skjønt denne oversikten er neppe komplett. Det foresvever meg at en eller annen har skrevet en bok om Mott The Hoople, dessuten har Warner Music utgitt ei bok eller fire. Og det er neppe alt, tillegg og tips mottas med takk!

11. DIVERSITETER
Dag & dato
Det finnes kalendere også. Minst tre. Motorpsycho er med på en italiensk sådan, som bare er en plakat med bilder, dager og datoer på. Bildet av Motorpsycho har Morten Fagervik med på gitar/orgel, og husker jeg ikke feil, dekker den året 1996, så da er den vel fra 1995. Ellers er det svart/hvitt bilder der av Sonic Youth og et par andre band. Notodden Blues Festival utga en oversiktskalender for 1993, med festivaldatoene godt avmerket. Sannsynligvis kom den i 1992, men man vet jo helt aldri. Den siste jeg vet om ble laget av Studentersamfunnet i Trondheim i 1993, med copyright pålydende Fotogjengen, og den inneholder bilder av band, et band pr måned. Her er lista:

Januar – Cowboy Junkies
Februar – Munch
Mars – Jokke og Valentinerne
April – Raga Rockers
Mai – Violent Femmes
Juni – Anne Grete Preus
Juli – Steve Wynn
August – Motorpsycho
September – Barbie Bones
Oktober – Bel Canto
November – Kari Bremnes
Desember – Dance With A Stranger

Tre Små Kinesere utga kalender med sitt debutalbum 365 Fri (CBS 466300) i 1989, men det var en oversiktkalender tilpasset alle år, og hvor ukedagene ble feil.

Postkort etc.
Det finnes ingen norsklagde bøker om postere, postkort eller klistremerker med norske band, enda det er laget utallige av begge deler. Særlig postkortdelen har fått et voldsomt oppsving de siste årene. Men det er faktisk laget norske postkort med utenlandske band, på sekstitallet ble det laget fire postkort i farger med The Beatles, utgitt av kunstforlaget Børrehaug & Co. Hvert av kortene hadde bilde av et av medlemmene, og hvert medlem fikk sitt. Disse hadde også påtrykt autograf med gullautograf. En del av kortene endte opp på platemapper, et kort pr mappe.

Det er også blitt laget kort med The Rolling Stones. Minst et, det var firmaet TDK som sponset disse, i 1990. Men det var ikke vanlige postkort, det var kort påtrykt spørsmål man skulle svare på, og enten vinne konsertbilletter, TDK-kassetter eller Stonesposter.

Samme år ble det trykket 19 kort i en serie av Jon Ranheimsæter. Disse var alle i fire farger, og de humoristiske motivene var inspirert av amerikanske R&B-låter fra 50-tallet, og hvert kort hadde sin tittel.

På midten av 90-tallet – eller i hvert fall mens portoen var på kroner 3,50 – kom det et såkalt gratispostkort med utdrag fra side 2 på en del notehefter der kombinasjonen rock og jul var det framtredende. Notene var Slades “Merry XMas everybody”, John Lennons “Happy Xmas (War is over)” og Bob Geldof og Midge Ures “Do they know it’s Christmas?”. Oppå disse tre notene var der avfotografert en skjønn og velskapt jomfru (nåja, kanskje ikke!) iført julebadedrakt og nisselue.

Bokbind.
Skolen har betydd mye for rock i Norge. Ikke bare ble unge menn med langt hår utvist for slikt på sekstitallet, men også industrien bak læremidler etc. har tatt konsekvensen at det finnes folk som liker elektriske gitar o.l. på de tusen pulter. Derfor – ikke nok med at det finnes timeplaner med Dance With A Stranger, men det var i hvert fall to forskjellige typer bokbind med femtitallsmotiv her i landet til salgs i hine dage. Det ene av dem var helt sikkert norsk, fordi der er “Rock around the clock” kalt “Rock around the clok”! Dessuten var Oslo-gruppene The Firebeats og Morgans å finne på slike fra midten av sekstitallet, i en serie der også utenlandske band var representert.

Menyer
Menyer er jo også et samleobjekt for enkelte. Rockmenyer er en sjeldenhet uansett hvor i verden man drar, men Norsk Rock Café (et hvis mulig mer enn overlesset sted som heller burde hett “Trøndersk Rock Cafe m.m. for middelaldrende i alle aldre som tror de er interessert i rock”) i Trondheim har en sådan. Her får man retter som Splitter Pine, Blodig Alvor, Lys og Varme osv osv. Hvis noen skulle synes slikt høres tåpelig ut, skulle de se på retten som heter Svartlamo’n. “En god blanding på Spareribs, Kylling og Oksekjøtt NRC’s friterte poteter og dip…89,-.” står det å lese på menyen, alle trykkfeil inkludert her. Men det er ikke det som er det tåpeligste, det har seg nemlig slik at i hvert fall 50% prosent av Svartlamo’n innbyggere er vegetarianere, og da passer det seg liksom ikke.

Stedets servietter inneholder imidlertid ikke annet enn stedets logo.

Diverse norske objekter.
Brevmerker er et sjeldent fenomen blant norske band, til nå har jeg bare oppdaget Oslo-gruppa Streethawks som har fått laget seg slike. Ingen har laget mynter foreløbig, men fanklubben til Inger Lise Rypdal fikk i sin tid laget små kjeder med et smykke. Dette smykket skulle sikkert forestille Inger Lise, men hun så like mye ut som en blanding av Bach og Beethoven. Uten skjegg, dog, uten skjegg!

Utlandet.
Norske band har vært nevnt i utenlandske oppslagsverk. Det har faktisk vært en del av disse, fra bøker med bootlegoversikter til rock-leksikon. Jeg har liten peil på disse, men min favoritt i så måte er nok at Per “Elvis” Granberg fikk omslaget på sin LP “Rockabye, rollabye” avbildet i boka “Elvis World” av Jane og Michael Stern. Kapitlet het “Takin’ care of Elvis”, og forlagets navn var og er HarperPerennial.

Ellers bør jo nevnes “Mellom drømme og drøn” av Anders Rou Jensen (Chr. Erichsens Forlag). Den er utgitt både med dansk og engelsk tekst, og er totalt blottet for utgivelsesår, men er en jubileumsbok i forbindelse med at danskene hadde klart å avholde et kvart hundre festivaler i Roskilde. Bakerst i boka er det en oversikt over hvilke band som har spilt og når de spilte, og her forefinnes også noen norske bandnavn, ikke alle alltid like kjente her hjemme. Ikke bare det, men adskillige norske menn og kvinner har hauger av minner fra denne festivalen. Forfatteren av disse linjer har imidlertid aldri giddet å dra dit. Skjønt plakater derfra samler jeg på….

Alt det ovenstående er verdige ingredienser i et norsk rock-bibliotek, sammen med musikkaviser, hefter, magasiner osv.

Hadde det ikke vært fint å fått et slikt snart?

Publisert:

Del: