Mens andre feirer år markerer Rune Grammofon antall utgivelser. Med utgivelse nummer 50 i rekken slår labelmanager Rune Kristoffersen skikkelig på stortromma og spanderer på seg en boks som består av fem 10” vinylplater, med et 16-siders innleggshefte med grafikk av husdesigner Kim Hiorthøy. Boksen er døpt ”Until Human Voices Wake Us And We Drown”. Det musikalske innholdet reflekterer et utvalg av det selskapet har sluppet siden det hele startet med Supersilents triple debutalbum på tampen av 1997. En noe uortodoks start for et plateselskap. – Det er litt spesielt å begynne med en trippelplate, men jeg var ikke vanskelig å overbevise da tanken ble lansert. Det var og er en stilig og attraktiv idè, sier Rune Kristoffersen til Ballade.

Rune Gram: Until Human Voices... (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Carl Kristian Johansen

Den første 10”-eren i boksen er viet Fartein Valen og Arne Nordheim som sammen dekker forrige århundres samtidsmusikk på Rune Grammofon. Resten av innholdet i boksen handler om en yngre garde i Norge, som uttrykksmessig befinner seg et skjæringspunkt mellom jazz, rock, elektronika, improvisasjonsmusikk og samtidsmusikk.

Antijazz?
Supersilent og Rune Grammofons felles debut i 1997 står igjen i dag som et av de første uttrykkene for en bevegelse som har vedvart i Norge.

I kjølvannet av den handlingen, som fikk blandet mottagelse og blant annet ble karakterisert av en kritiker som ”det sykeste gitt ut i Norge noen gang”, med negativt fortegn, har skogen med artister i dette skjæringspunktet vokst. Mange av dem på Rune Grammofon.

Blant disse finnes for eksempel Alog og Phonophani, Maja Ratkje, In the Country, Scorch Trio, Susanna and the Magical Orchestra, Jazzkammer, og sist MoHa!, kanskje de klareste arvtagerne etter Supersilent.

— Etter Supersilent og SPUNK har vi etter hvert fått veldig mange unge artister som blander ganske uhemmet fra alle mulige genre og ender opp med et fritt og personlig uttrykk som er vanskelig å sette i bås. I begynnelsen tenkte jeg at dette ikke kunne vare, at dette var en bølge eller et blaff som ville forsvinne og bli borte.

— Men det dukker opp unge musikere hele tiden med spennende ideer og spennende tanker. Det baller stadig på seg, og akkurat nå ser jeg ingen ende på det. Rune Grammofon, og jeg vet at andre labler tenker det samme, ser at det er så mye bra der ute nå at vi ikke har kapasitet til å gi ut alt. Det er et stort mangfold og høy kvalitet på det som skjer, sier Kristoffersen.

Åpenhet
Kan du gi noen ytterligere karakteristikker av denne musikken, eller finnes det noen geografiske forutsetninger eller premisser som ligger til grunn for eksperimentviljen vi kan se i dag?

— Man kan si at det er en slags motbevegelse til fjelljazzen, i denne musikken er det ingen tegn til høye fjell eller dype fjorder. Men de følger også i en fin tradisjon for eksperimentell jazz i Norge, vi har for eksempel Terje Rypdal, Arild Andersen og Jan Garbarek som var mer eksperimentelle i sin form på slutten av 60- på begynnelsen 70-tallet. Svein Finnerud og Karin Krog var markante i samme periode. Vi har en tradisjon for eksperimentell jazz og musikk som går langt tilbake i Norge.

— Min inntrykk er at musikkstudentene på Musikkhøgskolen i Oslo og jazzlinja i Trondheim blir oppmuntret til å søke nye veier, og presentert for viktigheten av å finne et personlig uttrykk. Dette har også vært elementer som har gjort dagens musikere mulig.

Kristoffersen mener at dagens unge musikere også har en vilje til åpenhet og en evne til å ta til seg elementer fra andre steder enn der de står selv.

— Jeg har ofte hørt fra engelske musikere, journalister og andre insidere, at problemet i England er at alle sitter på hver sin tue og gjør sitt. Min påstand er at i Norge finnes det mange unge musikere som er åpne for andre genre og er villige til å blande det meste i sin søken etter et personlig uttrykk. Dette er viktig for at musikk skal kunne utvikle seg, og for at spennende musikk skal kunne oppstå, sier Kristoffersen

Markedet?

— Størrelsen på markedet er selvfølgelig et problem. Det er egentlig altfor for få mennesker i Norge til å kunne drive på med dette. Artister og plateselskaper er helt avhengig av å treffe et nisjemarked i utlandet.

Kulturpolitikk?

— Plateselskapene og artistene drar god nytte av støtteordningene vi har i dette landet, og det er ganske nødvendig på grunn av det smale nedslagsfeltet mye av denne musikken har. Det hadde vært vanskelig, om ikke umulig, å gjøre dette uten noen form for støtte. Den aktive kulturpolitikken i Norge har en positiv effekt, sier Kristoffersen.

Nordheim
Arne Nordheim og Supersilent var de første tankene Kristoffersen hadde i hodet sitt da han startet Rune Grammofon. Det tyder på en vilje til at selskapet skal reflektere et historisk perspektiv og en nese for det som til enhver tid skjer akkurat nå. Da det i fjor dukket opp nye bånd med elektroniske stykker av Nordheim i NRKs arkiver, komponert til NRK Radioteatret mellom ’61-’63, skulle man tro dette var skreddersydd for utgivelse på Rune Grammofon. Men nei.

— Min interesse i Nordheim-materialet var hvis jeg kunne satt sammen det jeg ser på som en musikalsk interessant plate, som kan stå på egne ben som en separat CD-utgivelse. Det var den opprinnelige tanken bak å gi ut Nordheim.

— Når jeg har fått hørt gjennom disse tingene føler jeg ikke det kriteriet var tilstede i stor nok grad. Og det er ikke så interessant å gi ut en CD for å dokumentere musikk som utelukkende er laget for hørespill. Jeg synes det er fint at det blir dokumentert, men sånn sett føler jeg ikke at det hører hjemme på Rune Grammofon.

Nordheim-materialet kommer på Komponistforeningens plateselskap Aurora, og er planlagt sluppet en gang til høsten.

— Jeg gir ikke ut noe bare for å gi det ut. Det må ha en type innholdsmessig verdi. Jeg har ikke andre motvier enn at det musikalske kan stå på egne ben. Noe av Nordheim-materialet står på egne ben, men ikke alt.

RA
Kristoffersen har etablert en underlabel som han har kalt Rune Arkiv. Til nå har det vært forbeholdt utgivelser med hans eget band Fra Lippo Lippi. Har du planer om å relansere andre norske album på Rune Arkiv?

— Jeg kan være interessert i å gjøre andre ting på Rune Arkiv for å tilgjengeliggjøre interessante plater som har gått i glemmeboken. Men generelt sett er det dessverre et rettighetsspørsmål. I gamle dager kom mye av den eksperimentelle musikken ut på store selskaper, og de er ikke nødvendigvis interessert i å frigi rettighetene.

— I den forbindelse vil jeg understreke at jeg vil å prioritere å gi ut ny musikk. Nå er tilgangen så utrolig god at jeg vil fortsette å prioritere det. Men når det er sagt er jeg fullstendig åpen for å bruke Rune Arkiv for andre enn Fra Lippo Lippi i fremtiden, sier Kristoffersen.

”Until Human Voices Wake Us And We Drown” er printet i 1000 eksemplarer og kan bestilles fra Rune Grammofons hjemmesider. Design er ved Kim Hiorthøy. I løpet av den nærmeste tiden slipper Rune Grammofon vinylutgaver av Scorch Trios ”Luggumt”, og The White Birch sitt album ”Come Up For Air”. I tillegg kommer Deathprods 10”-boks ”6-track”. En relansering av Phonophanis første album er snart i butikkene, ellers kommer Humcrush, Svalastog, Susanna and the Magical Orchestra, Supersilent og In the Country med album på Rune Grammofon i løpet av 2006.

Publisert:

Del: