– Der utredningen “Populærmusikken i kulturpolitikken var vag, er “Musikkliv og musikkpolitikk” svært analytisk og konkret, mener Bjørn Boge i GramArt. Organisasjonen mener at den nye utredningen bør føre til at hele den statlige musikkpolitikken tas opp til debatt på et bredt plan.

Av Bjørn Boge, GramArt

Gramart har i den senere tid stilt seg kritisk til den foreliggende utredningen “Populærmusikken i kulturpolitikken” (“POK”). I dag, tirsdag 8.10.02, ble utredningen om “Musikkliv og musikkpolitikk” (“MOM”) lagt frem av Norsk kulturråd. Gramart har hatt denne til gjennomlesning i en ukes tid.

Der “Populærmusikken i kulturpolitikken” er vag, er “Musikkliv og musikkpolitikk” svært analytisk og konkret. Det stilles store spørsmålstegn ved hvordan Norsk kulturråd gjennomfører statlig musikkpolitikk. Vi siterer:

“Selv om Kulturrådet for lengst hadde krysset grensen mellom samtidsmusikken og jazzen, holdt man seg altså med et begrep om høyde på nivået og anser dette ennå for å være et spørsmål om sjanger – det er visse musikkformer som holder “høgt nivå”. Situasjonen er i dag en annen. Kulturrådet har overtatt et langt videre ansvar i den nasjonale musikkpolitikken.” (s.33: Musikkliv og musikkpolitikk – Norsk kulturråd)

“Men det er ikke lenger mulig for det offentlige å operere med en fast verdiskala for høyere og lavere musikkformer. “(s.34: Musikkliv og musikkpolitikk- Norsk kulturråd)

Videre viser “MOM” at det flere likhetstrekk enn forskjeller mellom de ulike sjangrenes behov. Jfr. “POK”. Alle sliter med de samme problemstillingene. Urimelige reisekostnader, lave honorarer, osv.

Gramart mener at på bakgrunn av den nå foreliggende “MOM” må hele den statlige musikkpolitikken opp til debatt på et bredt plan. “Musikkliv og musikkpolitikk” stiller så kritiske spørsmål ved en del musikkpolitiske prioriteringer at dette må Stortingets kulturkomité ta stilling til.

Utreder sier i “MOM”:

* “I kunsten er kvalitet relativ til konteksten, og kan derfor ikke defineres endelig av et departement.”
* “Som vi har vært inne på tidligere, er det mest hensiktsmessig å definere profesjonaliteten ut fra kvaliteten på det kunstneriske arbeidet.”
* “Den kunstneriske kvaliteten defineres ulikt fra sjanger til sjanger og fra miljø til miljø. Men innenfor hvert enkelt felt er det oftest en stor grad av konsensus. Forståelsen og innsikten på tvers av feltene synes dessuten å bli stadig bedre.”                                                   
GramArt mener at det på bakgrunn av “MOM” er på høy tid å diskutere følgende:

GramArt mener at statens hovedmål for musikkpolitikken må redefineres.

Det nåværende;

“Å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.”

— er ikke lenger dekkende. GramArt vil foreslå følgende hovedmål:

“Å gjøre musikk på et profesjonelt kvalitetsnivå tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.”       

I en tid da Norsk kulturråd ser ut til å få tildelt stadig flere forvaltningsoppgaver fra KD og Stortinget, må GramArt etterspørre Kulturrådets kompetanseoppbygging sett i lys av de foreliggende utredningene. Skal fremtidig musikkpolitikk følge utreders anbefalinger må NK tilføres kunnskap på en rekke musikalske felter. Det holder ikke å vise til at “Forståelsen og innsikten på tvers av feltene synes dessuten å bli stadig bedre.”

Det ville i så fall implisere at populærutøvere var kompetente til å vurdere samtidsmusikk, noe Gramart har vanskelig for å tro vil falle i god jord. Da gjenstår bare alternativet om en utvidelse av NKs kompetanse i form av personer med realkompetanse på de områdene som til nå ikke er dekket. Jfr. “POK”: “På de fleste relevante feltene er vitenskapelige undersøkelser mangelvare. Flere bidragsytere har dermed måttet starte på mer eller mindre bar bakke.”

Gramart er med sine nærmere 2000 medlemmer et av norsk musikklivs største kompetansesentre. GramArt er ikke sjangerbasert. Gramart er en organisasjon for artister, uansett sjangertilknytning, og representerer derfor et bredt tverrsnitt av de profesjonelle utøverne innenfor både ensemble og solistområdet. Gramart vil oppfordre til en saklig og faktabasert debatt basert på forskningsresultater og analyser. Kun på denne måten kan man dreie politikken i en retning som speiler virkeligheten, og ikke opprettholde skiller som kun er basert på foreldet retorikk.

Med vennlig hilsen
Bjørn Boge, styremedlem, GramArt

Publisert:

Del: