Odd Are Berkaak har på oppdrag fra Norsk Folkemusikk- og Danselag utredet mulighetene for opprettelsen av et sentralt, profesjonelt produksjonsmiljø for folkemusikk og folkedans i Norge; et folkemusikkens hus beliggende i Oslo.Utredningen legges frem på et presseseminar på kulturbåten INNVIK i Oslo fredag 27. februar, og utredningsarbeidet er støttet at Musikkverkstedordningen og Norsk kulturråd.

Odd Are Berkaak

Utredningen legges nå frem i tilknytning til at Kulturmeldingen er under behandling i Stortinget. I tillegg til en presentasjon av utredningen fra Berkaak, vil et panel bestående av Frode Rolandsgard (medlem i referansegruppen for utredningen), Ellen Horn (medlem i Byutviklingskomiteen i Oslo kommune) og Bendik Hofseth (styreleder i NOPA) kommentere utredningen. Under møtet vil den også formelt bli overlevert til Stortingets kulturkomite ved Olemic Thommessen (H), som er saksordfører for kulturmeldingen.

Mandat

Mandatet for utredningen har vært:
1. Utredning av kulturpolitisk bakgrunn og begrunnelse for etableringen av Folkemusikkens hus.
2. Utforme forslag til modeller for organisasjon av et produksjonsmiljø for folkemusikk.
3. Diskutere innpasning av en slik institusjon i forhold til det øvrige kunstfeltet i Norge.

Kulturpolitisk Bakgrunn

Bakgrunnen for utredningen er et notat av 28.mai 2003 utarbeidet i fellesskap av de store organisasjonene på folkemusikkfeltet, Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag og Norsk Folkemusikk- og Danselag, sammen med Rådet for folkemusikk og folkedans. I dette notatet heter det bl.a.:

“Det trengst ei scene i hovedstaden som kan laga produksjonar og ta i mot forestillingar produsert andre stader;eit nasjonalt fyrtårn for rikdomen og breidda i folkemusikken og dansen i Norge. Ei slik scene må ha spesialisert kunstnarleg kompetanse på produksjon og markedsføring, og vil gjennom verksemda si nå fram til nye publikumsgrupper nasjonalt og internasjonalt. På sikt bør det etablerast nokre mindre regionale scener med likarta mål.”

Dette notatet kom til som en oppfølging av Georg Arnestads rapport om folkemusikkens og folkedansens vilkår i dagens Norge (Arnestad 2001.Norsk kulturråd rapportserien nr.27 ). Her konkluderes det med at staten må ta et “overordna forvaltningsansvar for norsk folkemusikk- og dans som ein viktig del av vår felles kulturarv.”

I Kulturmeldingen (St.meld.nr.48, 2002-2003, Kulturpolitikk fram mot 2014), som nå er til behandling i Stortinget, følges dette opp. Her heter det at man i Norge må ha et spesielt statlig ansvar for folkemusikken fordi den er unik for vårt land:

“Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen. Det er ei viktig oppgåve å syta for at denne kulturressursen er tevlefør i eit moderne, profesjonelt kulturliv. Folkemusikken har dei siste tiåra fått fleire utøvarar på høgt nivå, fleire arenaer og større publikum, og det skjer nytenking når det gjeld formidlings- og samversformer. Det er behov for meir samla innsats for å styrkja grunnlaget for produksjon og formidling. Interessa for og rekrutteringa innanfor folkedansen har derimot gått tilbake, og dette stiller folkedansmiljøa overfor særskilde utfordringar “(St.meld.nr.48, 2002-2003).

Berkaakutredningen “Riksscene for folkemusikk og folkedans” legges frem som en del av en større tiltakspakke i tilknytning til Kulturmeldingen fra pop-, rock-, jazz- og folkemusikkområdet. Komplett tiltakspakke legges frem 1. mars.

Denne artikkelen er publisert med velvillig tillatelse fra Norsk Folkemusikk -og Danselag.

Publisert:

Del: