Det er ikke alle som har sans for Kopinors felttog mot ulovlig bruk av åndsverk på norske nettsider. – Hvem er det som taper på at ligger noen tekster av Jan Eggum på nettet? spør Per Platou, og fortsetter: – Mediebruk blir så høyt beskattet at folk flest ikke har råd mer. Allerede nå ser man at musikk, for første gang siden Bill Haley, er på vei ned fra topp ti-lista over hva som er viktig i ungdommers liv. Kopinor og andre rettighetsorganisasjoner kommer til å drepe mulighetene til å leve som musiker.

Per Platou (foto: Øyvind Holen)

Per Platou er musiker, journalist og multikunstner. Platou har vært en synlig figur på mange arenaer innen norsk kulturliv i et tiår, og særlig der ny teknologi møter musikk. Han er ikke nådig i sin karakteristikk av det nye, skarpere fokuset på opphavsrettigheter som Kopinor driver fram.

— Jeg har selv vært på jakt etter tekstene til (den amerikanske undergrunnsrockeren) Jim O’Rourkes “Insignificance”. Dem har de ikke på Musikkforlaget, akkurat. Tiden der du kunne ha kontrollen over åndsverk er over. Akkurat som du før kunne gå på Deichman og skrive av tekster der, så er det nå online-biblioteker der slikt formidles, sier Platou.

Skader musikken
Platou mener opphavsrettens regelryttere lager skadevirkninger for de musikerne de foregir å beskytte.

— Dette har gått helt over streken. Kopinor og de andre rettighetsorganisasjonene kommer til å drepe mulighetene til å leve som musiker. Den holdningen de viser gjør at ungdom synes artister er gjerrige og grådige folk som man ikke kan ha sympati for. Jeg lager musikk selv, og skulle jeg klarere alle samples ville det tatt to år per plate, mener mannen som sto i forkant av housebølgen her til lands.

Platou mener at rettighetsrytteri kan gi seg absurde utslag.

— Det er copyright på “Happy Bithday”. Det er ikke lov til å synge den bursdagssangen hvis det er flere enn en viss mengde mennesker til stede, for da regnes det som en offentlig fremføring. Beastie Boys søkte om rett til å lage en cover av Beatles’ “I’m Down”. Men rettighetsinnehaveren, Michael Jackson, sa nei fordi han ikke syntes det skulle rappes på en Beatles-låt. Og i USA blir en del CD’er solgt med “kopieringsbeskyttelse” som gjør at du ikke kan spille dem på PC’er i det hele tatt, og i en del tilfeller ikke på andre avspillere, som bilstereoen, heller. I tillegg kommer alt oppstyret rundt MP3’er. Så man kan ikke skrive ned tekstene, ikke spre musikken og ikke høre på CD’ene lenger. Hva er igjen av musikken da? spør Platou.

Musikk mister popularitet
Platou mener at dette er gammelt nytt, og at de spådommene han kom med for 6-7 år siden begynner å slå til. Han tegner en dyster fremtid der copyrightforvalterne graver sin egen grav.

— Mediebruk blir så høyt beskattet at folk flest ikke har råd mer. Allerede nå ser man at musikk, for første gang siden Bill Haley, er på vei ned fra topp ti-lista over hva som er viktig i ungdommers liv, sier Platou.

Verst er likevel de kulturelle konsekvensene av kopieringmotstanden.

— Kulturhistorien er basert på gjenfortelling, og på at ting forandrer seg over tid. Det nytter ikke da å saksøke fans som dikter videre på Tomb Raider eller lager sine egne databilder av Lara Croft. Kultur er noe vi har felles, det er ikke kultur hvis alle sitter på hver sin tue. Intellektuell eiendom blir ikke mindre verdt av at den deles, påpeker Platou.

Om du vil ytre deg i saken, kan du sende et innlegg i saken på e-post til ballade@mic.no. Nedenfor finner du som vanlig lenker til flere relevante artikler og innlegg om emnet.

Publisert:

Del: