DEBATT: – Det er alltid gøy med debatter rundt musikkprofilen på P3, skriver musikksjef i P3 Håkon Moslet, i et svar på kritikken fra Jaywalkers. – Hip hop-plater selger dårlig, og norske artister sliter med å etablere seg. Musikk går i bølger, og sjangeren oppleves ikke som like fresh som den gjorde i 2002, fortsetter Moslet i dette innlegget.

Håkon Molset, musikksjef i P3, 2005 (Foto: Nrk.no/petre)

Av Håkon Moslet, musikksjef i NRK P3

Nå er det tid for en ny runde, igangsatt av gjengen bak thejaywalkers.blogspot.com. I et innlegg postet 18. september beskyldes kanalen for å være en ren retrorock-kanal. Påstanden er drøy, men bloggen er godt skrevet og byr på flere morsomme poenger. Kjennskapen til undertegnedes Kiss-samlinger, hjemmefester, bakgrunn og framtidige prosjekter er så stor at jeg mistenker at det er en av mine nærmeste som står bak. Er det deg, Mats?

Bakgrunnen for misnøyen er at P3 spiller mindre hip hop og r’n’b enn vi gjorde tidligere. Den første delen av dette tiåret var denne sjangeren særdeles godt representert på kanalen. I musikkgruppa som hver uke bestemmer P3s spillelister, var vi av den oppfatning at mye av den beste kontemporære musikken kom nettopp fra disse sjangerne. Den enorme utviklingen på produsent-sida satte de fleste ”hvite” pop- og rockartister i skyggen hva lydbilde og hits angikk. Også her i Norge stormet hiphoperne scenen med en energi og glød som overgikk de fleste i samtiden. Som en følge av dette hadde hip hop og r’n’b en sterk posisjon på P3 i flere år. Ikke minst hadde vi et ganske intenst fokus på den norske scenen.

For et par år siden begynte vi å få klare signaler fra lytterne våre om at de syntes det begynte å bli mye hip hop og r’n’b. Eminem, en av de mest spilte artistene i starten av tiåret, var ingen lytterfavoritt i det kalenderen viste 2005. Det var heller ingen andre store, amerikanske hip hop-artister. Reaksjonene mot norsk hip hop og r’n’b var til dels sterkt negative. Etter reaksjon kommer motreaksjon, er det noe som heter, og det er vel det sjangeren har opplevd i Norge de siste par åra.

Bakgrunnen for dette er nok sammensatt, men tilbakefallet for svart musikk på P3 sammenfaller med en krise for sjangeren i Norge generelt. Hip hop-plater selger dårlig, og norske artister sliter med å etablere seg. Musikk går i bølger, og sjangeren oppleves ikke som like fresh som den gjorde i 2002. Det er også en kjensgjerning at hip hop og r’n’b i Norge først og fremst er et storbyfenomen. Vi snakker om en urban musikksjanger som ikke når helt inn i hjerterota på unge folk som bor utenfor de største byene. Som et resultat av dette går hip hop og r’n’b-elskere til sine egne kanaler (The Voice) mens det store grosset av unge folk (P3 hadde 426 000 daglige lyttere førse halvår i 2007) omfavner andre sjangere.

Samtidig er det viktig å påpeke at P3 aldri har lukka døra for svart musikk, eller beatsbasert musikk om man vil. Vi har ikke hatt et møte i P3s musikkredaksjon i 2006 og 2007 uten at vi har vurdert nye hip hop- og r’n’b-låter, og vi har hele tiden hatt sjangeren representert på listene våre (jamfør listingen av Jaywalkers-medlem Chris Lee denne uka). Vi leter hele tiden etter de beste norske talentene i sjangeren, og etter internasjonale hits som kan passe på vår kanal. Når det er sagt er det lett å forstå at folk kan føle seg sultefora. Det kan være lenge å sitte på et skjær eller i et smug og vente en halvtime på neste banger. Derfor håper vi å gjøre mer for denne sjangen i tida som kommer.

Når det gjelder P3s uforutsigbarhet som visstnok skal plage platebransjen, så er det en kritikk som gjør meg stolt på kanalens vegne. P3 er en fri fugl som takker nei til å spise frø fra platebransjens hånd. I motsetning til mange kommersielle aktører tar vi våre egne redaksjonelle valg uavhenging av selskapenes priolister, og til beste for lytterne og norsk musikk. Derfor lister vi en annen Raga Rockers-låt enn den plateselskapet har plukket ut som andresingel. Og derfor er Superfamily, Lionheart Brothers og Moving Oos, som alle gis ut av selskaper med små økonomiske ressurser, tre av årets mest spilte band på P3.

Insinuasjonene om Turboneger, som den observante blogger har registrert at jeg skriver bok om, så er jeg altså pålagt karantene av mine sjefer i vurderingen av bandets låter. Det vil si at jeg stod på gangen da ”We’re Gonna Drop The Atom Bomb” ble listet i sommer. ”Do You, Do You Dig Destruction” ble listet mens jeg var permisjon.

Til slutt vil jeg tilbakevise påstandene om at vi har erstatta tidligere tiders eklektiske/hip hop-r’n’b-dominerte lydbilde (alt ettersom du ser det) med reinspikka retrorock. Det er rett og slett feil, med mindre man mener at all rock er retro, slik en del hiphopere gjør. En stikkprøve viser at 69 prosent av musikken som ble spilt på P3 sist mandag (17. september) var ny, i betydningen at den er gitt ut i løpet av det siste året. Resten er såkalte gold låter, låter som har skrevet seg inn i de siste 30 åras musikkhistorie med gullskrift.

Jeg tror det er veldig sannsynlig at en P3-lytter på 22 synes det er digg å høre en klassiker innimellom all den nye musikken vi spiller. Det blir som med en konsert med Jay-Z: det er kjedelig hvis han bare gjør nye låter. Dessuten er det et faktum at unge folk er opptatt av gammel musikk. Det er bare å kikke på et fenomen som Idol, så ser man lidenskapen som ligger i låter utgitt på 70-, 80- og 90-tallet.

P3s hjerte ligger like fullt i den nye norske musikken. Vi legger vår stolthet i å liste nye artister, enten de heter Ida Maria, Corado, Dylan Mondegreen, The Grand eller Chris Lee.

Helt til slutt: Det er hyggelig å få æren for en musikkpolitikk jeg er stolt av, men vi er faktisk en redaksjon bestående av fire mennesker som fra uke til uke setter opp P3s spillelister. Det er få i Norge som har en så brei forståelse og god vurderingsevne av ny musikk som P3s musikkprodusenter, Mats Borch Bugge, Jørgen Hegstad og Wolfgang Wee. Og tro det eller ei: Opptil flere av dem hører på hip hop på fritda. Uten at den type musikk noen gang er i nærheten av å slippe til på mine hjemmefester.

Innlegget er opprinnelig publisert på NRK P3 sine nettsider, og er gjengitt på Ballade med velvillig tillatelse.

Publisert:

Del: