Skandinaviske konsertarrangører og -festivaler blir stadig flinkere til å slippe til norske artister. I sommer finner man norske artister på de fleste viktige skandinaviske rockefestivalene. Roskilde har allerede gitt plass til ti norske artister.

Kaptein Kaliber

Norske artister og deres apparat blir stadig flinkere til å promotere sin musikk utaskjærs. Snart kan også livekvalitetene til norske artister begynne å måle seg med den utenlandske artister ofte er i besittelse av. Nå skaffer norske artister seg nemlig stadig mere liveerfaring og rutine.

Viktig i så måte er også dette å lære seg å spille for store folkemengder. Festivalsommeren 2002 kan bli en nyttig erfaring for mange av våre hjemlige stjerner.
Nord-Europas største musikkfestival; Roskilde byr i år på en oppsiktsvekkende sterkt og mangfoldig startfelt.

— Vi har hatt større andelen av norske band de siste to årene. Dette skyldes ikke minst at de norske bandene selv har blitt flinkere til å finne veien over landegrensene. Det finnes utrolig mange bra norske utøvere som det også finnes mange fine danske utøvere dere ikke har fått med dere ennå, sa Rikke Rask, bookingansvarlig for nordiske bandandelen til festivalen under en pressekonferanse på Cafe Mono nylig.

Festivalen hennes byr i år på norsk multinasjonal og storslått black-metall i form av Satyricon. Den unge karismatiske veslevoksne bergenseren Sondre Lerche vil ta med seg sine delikate popsanger, bandet og sitt gode humør til Danmark. Der vil han få selskap av fjorårets norske kometartist Kaizers Orchestra som etter første gang å ha sluppet til i musikkelskerene og medienes lys på den omreisende canadiske musikkfestivalen på Betong ett par år tilbake, nå er landets mestselgende rockeband. Om danskene vil ha Jan Ove Ottesens spreke blanding av ompa, skillingsviser, Tom Waits og balkanmusikk og hans gassmaske og oljefat eller om bandet som er ett av de mest aktive norske livebandene får spilt seg inn i hjertene til danskene er et spenningspunkt.

Fersk fra utsolgte konserter i London både som soloartist på Cargo og med Jaga Jazzist på The Spitz og albuminnspillinger både på egenhånd og med Jaga Jazzist vil Martin Horntveth innfinne seg på Roskilde-festivalen. Han er av The Wire utnevnt til trommenes Jimi Hendrix. Jaga Jazzist lanseres i disse dager i England via Smalltown Supersound og har allerede høstet rosende omtale i trendmagasiner, dansemusikkpresse og popblader. De står for en eklektisk blanding av elektronika, post-rock og jazz, gjerne kallt post-jazz og skal i følge The Wire “låte slik Tortoise burde låte i dag”. For tiden er bandet opptatt med nye studioinnspillinger. Rapportene forteller om oppsiktsvekkende bra og mer kommersielt tilgjengelig materiale. Resultatet foreligger til høsten.

En av de virkelige veteranene i norsk elektronisk musikk er Bjørn Torske. Med et nyrelansert “Nede i Myra”-deephousalbum og fjorårets knastrende technoutspill “Trøbbel” har han nådd ut til danseglade musikkjennere i hele Skandinavia (og Europa for den del). Tromsøværingen som har opprettet eksil i Bergen i hjertet av miljøet rundt Telle Records og Cafe Agora er kjent for sin sterke innlevelse i sine Dj-sett. det har ikke vært få ganger Toffen Gunnulfsen eller andre konsertarrangører har vært nødt til å kutte strømmen for å få en slutt på Torskes sett.

Konvoi-turneen til Telle records og Bergens rockaktører beviste mer en noe annet liveegenskapene til Erlend Sellevold og hans Ralph Myers and the Jack Herren Band. Med sin oppstemte, svale amalgamation av jamaicansk dub (mer King Tubby enn Lee Perry) og sløy downbeat fikk Ralph Myerz & The Jack Herren Band sammen med Røyksopps fengende sammenfatning av stemningsfylt klassisk musikk som Eric Satie med kitsch pornosoundtrackmusikk, studiolek og stampende dansegulvbeat, liv i dansefoten til norske studenter høsten 1999. Nå har de signert kontrakt med den amerikanske rikmannslabelen Emperor Norton som allerede har artister som Money Mark, Senor Coconut og Ladytron i sin midte. Ralph Myerz & The Jack Herren Band har holdt på siden 1997 og ga ut sin første singel på Tellé året etter. Bandet består DJ og frontfigur Erlend Sellevold – aka Ralph Myerz – på synth og elektronikk, DJ Justin Case, Tarjei Strøm på trommer, i tillegg til perkusjonist Thomas Lønnheim.

Svært få artister er forunt gleden å spille på Roskildes scener to år i rad. Om den skranglete countryvisesangeren St. Thomas får entre to ganger fordi han i fjor var villig til å spille på den nyopprettede campingscenen vet vi ikke. Det som ihvertfall er sikkert er at Rask er begeistret for den norske sangeren som for tiden turnerer med Lambchop.

— Han er en riktig bra liveartist. Så får heller dere nordmenn si hva dere vil, kommenterte hun med lett ironisk snert i forhold til de negative avisanmeldelsene hun fikk lese når hun besøkte by:larm tidligere i år.

— St. Thomas har vært igjennom en slik utvikling som artist i løpet av dette året at det føltes naturlig å gi ham plass en gang til, la hun til.

Årets campingturister blir Velvet Underground-flørtende Hello Goodbye. En skandinavisk turne med det hardslående post-riotgirl electrodiscobandet Le Tigre og deres tyske venner Rhythm King and her Friends må ha gjort noen skandinaver nysgjerrige på bandet som uanstrengt fører sammen skrikende punkvokal, kosmisk amerikansk harmonipop, visesang, blues og utagerende rockeriff.

I motsatt ende av karusellen finner mann de aldrende herrer fra Berlevåg Mannsangforening.

— Dette er den eneste artisten på plakaten som vi ikke riktig har fått bekreftet ennå. Vi har likevel tatt de med fordi vi er så sikre på at vi skal få til dette. Hittil har vi ordnet med transporten fra Oslo til København. Nå gjenstår bare siste biten å få dem fraktet ned fra Finmark til Oslo. Det er ingen enkelt oppgave å frakte en slik gjeng med gamle menn til Roskilde. Dette er imidlertid et såpass viktig kulturpolitisk spørsmål at vi regner med støtte fra nordiske eller skandinaviske myndigheter, flirer Roskildeledelsen.

Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at arrangørene også har funnet plass til kaptein Kaliber.

— Det er et av mine hjertebarn, sier Rikke Rask med glede til Ballade når vi berømmer henne for å ha inkludert de bergenske elektronikaartistene.

Platepublikummet første møte med Kaptein kaliber var et ekstraspor på debut-platen til slowcorebandet Monopot. Musikken deres henter inspirasjon fra elektronikaartister som Boards of Canada. Bandet består av støymaker, produsent og lydmann John Hegre (Jazzkammer med flere) og David Aasheim. Deres musikk er naivistisk, leken og stort sett behagelig for øregangene.

Publisert:

Del: