INNLEGG: Spørsmålet er hvordan inntektene skal fordeles, skriver Per Einar Dybvik, daglig leder i WiMP.

Red. anm: Denne teksten følger opp debatten om musikkselskapene som velger å være tilbakeholdne overfor strømmetjenestene. Debatten startet med Olav Opsviks innlegg “ECM og strømmetenestene“. Susanna K. Wallumrød har bidratt med et innlegg om hvorfor dagens forretningsmodell ikke fungerer for artister som henne.

Musikktjenesten WiMP har nå levd i drøyt to år. Musikkbransjens inntekter fra strømming har i denne perioden økt fra nær null til å utgjøre over 40 % av de totale inntektene fra innspilt musikk og har klart å kompensere for nedgangen i CD-salget.

Det har gitt en inntektsoppgang for musikkbransjen sett under ett og langt bedre marginer grunnet mer effektiv distribusjon. Flere plateselskaper tjener nå mer penger enn noen gang, men forretningsmodellen er ikke perfekt og krever justeringer for å være bærekraftig for alle artister.

Les også Tord Gustavsens syn på strømmemodellen: Smertefull skvis

Bjørnetjeneste å trekke seg ut
Som musikktjeneste ønsker vi naturligvis at alle artister og plateselskaper skal være tilgjengelig i WiMP. Vi er også opptatt av at alle artister skal tjene penger på sin musikk. Vi mener artister og plateselskaper gjør seg en bjørnetjeneste ved å trekke seg ut av strømmetjenester, fremfor å finne frem til hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig forretningsmodell. Spenner man ben på strømmetjeneste nå, er det ikke opplagt at det overhode finnes noe alternativ i fremtiden som kan skape inntekter for en allerede hardt presset musikkbransje.

Vi er også, naturlig nok, enige med Aslak Klever i EMI i at de som velger bort streaming faktisk ikke bare nedprioriterer, men rent av velger bort det store flertallet av musikkbransjens kunder, de som faktisk er villige til å betale over gjennomsnittet for musikk. I tillegg velger man da også potensielt bort halvparten av inntektsgrunnlaget.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

WiMP betaler ut 75-80 % av alle inntekter
I WiMP får vi ofte spørsmål om hva artistene får av våre inntekter.

For ordens skyld: WiMP betaler ikke penger direkte til artister, men til deres plateselskaper. Vi betaler 75-80% av inntektene etter moms videre til plateselskaper og rettighetsorganisasjoner. Hvordan disse pengene fordeles videre til artister, komponister og låtskrivere har WiMP ikke innsyn i.

Distribusjonspartneres rolle er viktig
Videre stiller flere, blant andre Susanna Wallumrød, spørsmål om hvorfor det er så viktig at Telenor og andre nettleverandører skal tjene millioner på innholdet artistene skaper. Dette vil jeg anta er basert på rene gjetninger om hvordan økonomien til slike distribusjonspartnere ser ut. Virkeligheten er nok dessverre en helt annen.

For WiMPs vedkommende har vi tapt titalls-millioner kroner de siste 3-4 årene. Det er fortsatt langt til lønnsomhet. Det krever betydelige investeringer for å etablere seg som en distributør i et globalt marked.

Vår avtale med Canal Digital (som er en del av Telenor) bidrar med betydelig inntekter til musikkbransjen. Canal Digital betaler i dag hele regninga for sine kunder, det vil si at artistene får faktisk betalt full pris for alle kunder som bruker WiMP.

Les også: TV-vekst for WiMP

I tillegg bruker WiMP betydelige krefter på å jobbe sammen med artister og plateselskaper for å promotere musikken via oss. WiMP har, som mange sikkert har fått med seg, også rettet spesiell oppmerksomhet mot lokal musikk, der vi både har prioritert å sysselsette en redaksjon i hvert enkelt land som daglig jobber med å løfte fram musikken, og vi prioriterer i høy grad også å løfte fram norsk musikk. Her skal det også påpekes at vi er tidlig i utviklingen – og vi oppfordrer gjerne norske plateselskaper og artister til å komme til oss med ideer om hvordan vi sammen kan bruke mulighetene med strømming enda bedre.

Differensiering kommer
Når det er sagt, kan det ikke gjentas for mange ganger at vi fortsatt er i en tidlig fase. Dagens modell vil bli justert mange ganger framover.

Dette er en debatt vi ønsker varmt velkommen. Det handler ikke om «for eller mot strømming», men det handler om hvordan bransjen sikrer en bedre fordeling av inntektene. To virkemidler som har vært oppe i sammenhengen er differensiering og høyere prisnivå. Det vil over de nærmeste årene bli utviklet nye modeller, nye tilbud og ikke minst ekstra fordeler for de som er villig til å betale for det, som Olav Opsvik er ett av mange eksempel på at finnes.

Dagens brukerbetaling på 99kr/mnd er kun dagens modell, vi ser for oss spennende muligheter med bedre lydkvalitet, tilleggsinnhold som video, bilder og nye fan-tjenester og så videre. Dette vil kunne fordre en høyere sum per måned.

Bransjen må tilpasse seg en ny hverdag
For WiMP er det helt avgjørende at artister skal kunne tjene penger på sin musikk, men musikkbransjen må også tilpasse seg ny teknologi og forretningsmodell. Et viktig poeng for både Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted (KKV) og andre er at dagens modell helt endrer tidsaspektet i forhold til når inntekter kommer.

Mens man i en fysisk verden kunne finansiere en nyinnspilling ved hjelp av CD-salg over noen måneder, vil inntektene fra strømming komme over en mye lenger periode. Dette innebærer også at de som har en stor, aktuell og interessant katalog, sammen med de som evner å stadig holde seg aktuelle, gavnes.

Vi ser utfordringene med dette, spesielt i forhold til det å kunne lansere nye, ukjente artister. Som aktør i en musikkbransje som er avhengig av morgendagens hits, ser vi absolutt fordelene med at en større andel går tilbake til nye artister, men dette er det per i dag plateselskapene som kontrollerer. Vi betaler som allerede nevnt 75-80 % av alle våre inntekter videre, men vi har ingen påvirkning på avtalene mellom plateselskap og artist.

Les også: Husker du hvor stille det var

Lisens bra for artistene
Vi har registrert at artistorganisasjonen GramArt har jobbet litt for at strømmeinntekter bør sees på som ”lisens”, og dermed vil de fleste kontrakter tilsi 50 % avregnet videre til artist. I dag definerer plateselskapene streaming som enhetssalg, som ofte tilsier 12-18 %. Bemerkelsesverdig nok har Beggars Group (Adele) gått ut offentlig og sagt at de støtter lisensdefinisjonen, og gir 50 % videre til artist.

Det vil i så fall forverre situasjonen ytterligere for KKV, men bedre artistenes utbetalinger. Om noe, så belyser dette at ingenting ser ut til å være hugget i stein, og debatten rundt distribusjonsmodeller og inntektsfordeling vil nok leve i lang tid framover.

Nøkkelen hos rettighetshaverne
Debatten må tas på mange arenaer og mellom mange aktører. Artister, artistorganisasjoner, plateselskaper, TONO, Kulturdepartementet med flere. Vi vet, blant annet fra innspillskonferansen på by:Larm, at utfordringene også står på agendaen til kulturministeren, og hvordan kultur-Norge i form av støtteordninger skal håndtere dette er også en debatt som vil fortsette.

Når det er sagt, både artister og plateselskaper gjør seg selv en bjørnetjeneste om de velger å være fraværende i en musikkdistribusjon som står for majoriteten av alt musikkonsum i Norge i disse dager.

Vi tror nøkkelen til en velfungerende forretningsmodell ligger i hvordan en fordeler de 75-80 % av inntekte WiMP betaler tilbake til rettighetshavere.

Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Ønsker støtte
Inntil vi finner ut av hvordan denne forretningsmodellen skal fungere, ønsker vi oss at mindre norske plateselskaper og artister skal støtte opp om strømmetjenester.

I mellomtiden skal WiMP gjøre sitt for å få enda flere kunder til å betale enda mer for god norsk musikk – slik at vi i hvert fall har noen inntekter vi kan diskutere fordelingen av.

Per Einar Dybvik er daglig leder i WiMP Norge. WiMP har totalt 350 000 brukere i fire land, og registrerte tidlig i mai avspilling nummer 1 milliard.

Publisert:

Del: