INTERVJU: Jørn Simen Øverli har gitt ut to album og skrevet en biografi om den russiske visesangeren Vladimir Vysotskij. Øverli mener Vysotskij representerer en snarvei til å forstå den russiske tenkemåten, noe han mener er en stor mangelvare i et kulturelt vestvendt Norge. – De har helt andre perspektiver og et helt annet kulturelt kunnskapsnivå i Russland. Kunst betyr noe og har gjort det lenge. I Norge fungerer det som pynt i forhold, sier Øverli til Ballade.

Jørn Simen Øverli (Foto: Erik Thallaug)

Av Carl Kristian Johansen

Finnmark, og kanskje i sær Øst-Finnmark, kan stå overfor en stor økonomisk, industriell, sosial og kulturell utvikling. Spådommene og framtidscenarioene florerer i kjølvannet av funnene på Shotkman-feltet i det russiske Barentshavet, spesielt etter at StatoilHydro fikk tildelt sin kontrakt.

— Jeg er kjemperedd for hele Shtokman-utbyggingen. Jeg synes hele prosjektet høres ganske vanvittig ut, men jeg skjønner at det ikke er noen vei tilbake. Det ligger store økonomiske muligheter for Finnmark og Nord-Norge i dette, og man må kanskje bare hoppe i det. Men jeg klarer ikke fri meg fra alle usikkerhetsmomentene som er knyttet til et slikt prosjekt, sier visesangeren Jørn Simen Øverli.

— Men den delen av det som jeg tror kommer til å spille en positiv rolle, er nettopp økt samkvem, gjensidig påvirkning og fruktbar utveksling mellom Russland og Norge. Det håper og tror jeg kommer til å skje.

Doble bunner

Den russiske visesangeren, poeten og skuespilleren Vladimir Vysotskij (1938 – 1980) hadde stor gjennomslagskraft for sin musikk i Sovjetunionen, og senere i Russland og Øst-Europa. Myndighetene i Sovjetunionen så på Vysotskij som en regimekritiker, men hans store folkelige appell gjorde at han aldri ble brakt til taushet.

I Norge er Øverli Vysotskijs fremste fortolker. Øverli har gitt ut to album med Vysotskij-materiale; Levende Bandasjer i 1989, som han fikk Spellemanprisen for, og Russlands Hus i 1996. Øverli har også forfattet Vysotskij-biografien Ulvejakten.

— Han er den beste fortolker av russisk kultur og i Russland blir Vysotskij lest av gammel som ung, høy som lav, og fattig som rik. Det rare for meg er at interessen for hans kunst er såpass begrenset i Norge, for eksempel i litterære kretser, sier Øverli.

— Det kan skyldes at han har et tilsynelatende enkelt, folkelig og direkte uttrykk. Men faktum er at andre og mer kjente kunstnere som filmskaperen Andrej Tarkovskij og den tysk-russiske komponisten Alfred Schnittke, har uttalt at Vysotskij er den største av oss alle.

— Tematisk handler tekstene til Vysotskij om alt fra hyggelige og morsomme hverdagshistorier til beleiringen av Leningrad. Men det meste ligger mellom linjene. Han har sanger på tre minutter som rommer en hel roman, og det finnes masse doble bunner. Man kan velge hvilket plan man vil høre ham på, og ingen andre kunstnere har greid det slik som ham, mener Øverli.

Men Øverli merker en store geografiske forskjeller innad i Norge på kjennskapen til Vysotskij, og til russisk tenkemåte som sådan.

— I Sør-Norge skjønner man ingenting i forhold til i Øst-Finnmark. I sør viser man generelt liten interesse for Russland. Man tror man at man forstår, hvilket ikke er tilfelle.

— Vysotskij har de siste 40 årene vært en av de største, viktigste og mest populære artistene i Europa, uten at det på noen måte har avspeilet seg i norske media eller utdanningsinstitusjoner. Det skyldes at det bare er amerikanske og engelske artister det er snakk om, også i mediene, selv om det finnes en rik måte å bruke stemmen på i østeuropeiske og sentraleuropeiske tradisjoner, mener Øverli.

Synet på Russland i endring

Under Barents Spektakel i Kirkenes kommer Øverli til å framføre sitt Vysotskij-repertoar, samt å foredra om russeren på bakgrunn av sin bok Ulvejakten.

— Påvirkningen fra øst er viktigere og mer grunnleggende enn det vi har tenkt på. Det har vært mer samkvem enn det vi er klar over, men nå begynner synet på Russland å endre seg, sier Øverli, som mener at den yngre generasjonen i dag er mer bevisst russisk kulturenn hans egen, noe utesteder som Spasibar og Mir i Oslo er eksempler på. Dette forklarer han blant annet med at kommunikasjon og reising er lettere nå enn før jernteppets fall.

Men Øverli mener at det eksisterer en grunnleggende mangel på forståelse for Russland og russisk kultur i Norge, og belyser det med eksempler.

— Da man etablerte Svanhovd i Pasvikdalen (Svanhovd spiller rollen som brobygger i miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland, red.anm) skulle man lære russerne om økologi og miljø. Etter noen måneder skjønte man at det var omvendt. Russerne hadde allerede kunnskapen, det som manglet var mulighetene til å få det gjennomført.

— Dette eksempelet mener jeg gjelder på mange områder, men ikke nødvendigvis overalt, sier Øverli.

På norsk i Russland

Når Øverli er i Russland framfører han sine egne Vysotskij-oversettelser på norsk. Han trekker også fram Juni Dahrs Ibsen Women-forestilling i Russland.

— Hun startet prøvene på engelsk, men arrangørene ønsket at hun skulle framføre Ibsen med det norske språket. De kunne allerede Ibsen, det de ville var å høre hvordan en nordmann uttrykte seg gjennom ham på sitt språk.

— De har helt andre perspektiver og et helt annet kulturelt kunnskapsnivå i Russland. Kunst betyr noe og har gjort det lenge. I Norge fungerer det som pynt i forhold, mener Øverli.

Jørn Simen Øverli har denne hjemmesiden.

Publisert:

Del: