Arne Nordheims komponistpris 2008 ble lørdag tildelt den norske komponisten Ragnhild Berstad. Prisen er på 110 000 kroner. Rannveig Getz Nordheim, Arne Nordheims ektefelle, overrakte prisen på en konsert med Cikada i regi av Ultimafestivalen.

Berstad mottar Nordheims Komponistpris/Foto: Ann Iren Ødeby

— Årets prisvinner er en stillfaren, lyttende og empatisk person, som lytter seg inn til instrumentenes dypeste hemmeligheter og gjør dem hørbare for oss alle, sa juryen innledningsvis:

— Det som tradisjonelt betraktes som uønsket støy – klikkende instrumentklaffer, buegnissing og pustelyder – opphøyer hun til musikalske elementer med egenverdi.

Nærvær og lyttende bevissthet

Ragnhild Berstad startet sin musikalske løpebane som gitarist og musikkpedagog. Hun har senere studert musikkteori ved Universitetet i Oslo, og komposisjon ved Norges musikkhøgskole.

Siden tidlig på 90-tallet har Berstads musikk vært representert i inn- og utland, på festivaler som ISCM Verdensmusikkdagene i Seoul, Focus! festivalen i New York, Bourges Festival for elektroakustisk musikk i Frankrike, Internasjonal Rostrum i Paris, Numus festivalen i Aarhus, Ultimafestivalen i Oslo m.fl

— Mitt ønske er å skape et klangrom som insisterer på et nærvær og en lyttende bevissthet. Musikk kan åpne opp for det utvidede øyeblikk – en tilstand av absolutt nå. Dette er impulsen bak en rekke lavmælte verk, der nærheten til lydkilden er en rød tråd og der utforskningen av klangens innside former verkene, sier prisvinner Ragnhild Berstad om sin musikk.

For verket “Emutatio”, skrevet til EBUs markering av tusenårsskiftet, mottok hun i 2001 Edvardprisen. Samme år ble hun tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere.

Spor av spilt handling

Mikrofonen er et viktig redskap i de fleste av Berstads verk. Den bringer øret nærmere lydkilden og avdekker kvaliteter i lydproduksjonen som det blotte øret ikke så lett fanger opp – spilleaksjonen – sporene av det menneskelige nærvær i musikken.

Hun bruker gjerne latinske titler på sine verk.

— Det er ingens eie og alles språk – og det er vakkert, forklarer Berstad.

Blant Berstads seneste verk er “Cresco” for strykekvartett og strykeorkester, orkesterverket “Quaero – tilblivelse” og konsertdramaet “Recludo” for solo klarinett, solo cello, stort ensemble og fem skjermbrett, som hun fikk Edvard-prisen for i 2005.

“In Vitro” (modus 3) er hennes nyeste verk for glass og elektronikk, verket ble nylig urfremført av slagverkeren Kjell Tore Innervik under årets Ultimafestival.

Arne Nordheims komponistpris ble opprettet av Kulturdepartementet 20. juni 2001 i anledning Arne Nordheims 70-års dag. Prisvinner utpekes av en jury med Arne Nordheim som leder. Tidligere prisvinnere er Nils Henrik Asheim i 2007, Ole Henrik Moe i 2006, Sven Lyder Kahrs i 2005, Cecilie Ore i 2004, Lars Petter Hagen i 2003, Kåre Kolberg i 2002 og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje i 2001

Juryens begrunnelse var som følger:

Årets prisvinner er en stillfaren, lyttende og empatisk person, som lytter seg inn til instrumentenes dypeste hemmeligheter og gjør dem hørbare for oss alle. Instrumentene gis rom til å fremtre slik de er i seg selv, usminket og med en bevisst betoning av sin egen, håndfaste materialitet. Det som tradisjonelt har vært betraktet som uønsket støy forbundet med selve lydfrembringelsen – klikkende instrumentklaffer, buegnissing og pustelyder – blir opphøyet til musikalske elementer med egenverdi, ofte ytterligere fremhevet gjennom elektronisk forsterkning.

I strykekvartetten Toreuma f.eks., bringer komponisten oss så nær strykeinstrumentene at vi kan høre buene puste; og vi skal snart få høre hvordan instrumentene bokstavelig talt inspireres til liv i dette verket.

Prisvinneren kan sammenliknes med John Cage, som stopper opp og lytter seg inn i øyeblikkene som andre passerer uhørt på sin vei mot de mange mål i musikken og livet for øvrig. Liksom Cage søker hun å fristille lyden, men hennes musikk er mer konsekvent strukturert enn Cages. Denne strukturen finner hun bl.a. gjennom bruk av logaritmer, og hun finner inspirasjon i den franske spektralskolens bruk av klangenes overtoner som strukturerende element. Hennes musikk er impresjonistisk i sin konsekvente klangfokusering, der verkenes form defineres av skiftende klanglige nyanser snarere enn av tradisjonell motivisk-tematisk arbeid; men den er samtidig svært ekspressiv, på sitt eget lavmælte og avbalanserte vis. Flere av verkene, blant dem orkesterverket Krets, bygges opp av et skiftende fargespill som kan føre tankene hen på Schönbergs “klangfargemelodikk” i Fem orkesterstykker, op. 16.

Prisvinnerens musikk folder seg inn og ut i et evig, men dog ikke statisk presens – det dreier seg snarere om et slags presens partisipp; et fleksibelt, bevegelig nå som er på stadig søken etter sin egen tilblivelse (jf. tittelen på hennes nyeste orkesterverk, Quaero – Tilblivelse). Denne kompositoriske søken tar ingen snarveier, har ingen lettvinte løsninger, noe som gjenspeiles i komponistens ikke svært mange, men desto mer detaljrike og nennsomt gjennomarbeidede verker, der allerede studentverker som Verto, Hvordan kamelen fikk sin pukkel, Hvordan hvalen fikk sin trange hals, Respiro, Krets, Zeugma og Toreuma vitner om en selvstendig kompositorisk identitet og en solid mestring av såvel kammer- som orkesterformatet. Senere orkesterverker som Emutatio, Cresco, Recludo og Quaero – Tilblivelse forsterker inntrykket av en usedvanlig finnervet, var og modig komponist.

Prisvinneren har funnet inspirasjon i norsk folkemusikk, noe man kan høre både av hennes rikt ornamenterte, girlanderliknende melodilinjer og av hennes frodige, naturlige omgang med mikrotonalitet. Hun er også fascinert av asiatisk tradisjonsmusikk og har ytret ønske om et studieopphold i Japan. Kanskje Arne Nordheims Komponistpris kan bidra til å realisere dette ønsket?

Det er Ultima som melder dette.

Publisert:

Del: