Oslo-bandet Purple X raste gjennom seksten konserter på rappen i Europa, spilte åtte låter på direkten hos P3s Ruben og trykket opp nytt opplag av debutkassetten tre ganger. Men det er ikke dét som er viktig, ifølge dem selv.

Purple X med vokalist Tone i front, © Jørgen Myhr Stokke

Surrende under radaren av hovedstadens musikalske hovedstrøm finner du punk-plateselskapet Byllepest, basert i den okkuperte bygården Hausmanns gate 40, som kjempet en årelang kamp mot utkastelse fram til bare et par måneder siden. Uten noen særlig tilknytning til hva annet som rører seg i det musikalske landskapet her til lands, har Byllepest gjennom de siste årene gitt ut kassetter, sju- og tolvtommere med band fra Colombia, USA, Italia, Canada, Sverige – og Norge.

Blant Byllepest-bandene fra hjemlandet stikker Purple X fram som en spydspiss. Firerbanden spiller hardcorepunk, nedsyltet i surf-gitarriff, odde trommetakter og en mannevond uhygge som særlig frammanes gjennom stemmen til vokalist Tone.

Pakken har brakt dem ut fra oasen i Hausmanns gate – små drypp av lyd fra Purple X har nådd den øvrige verdens ører, gjennom livespilling hos Ruben på P3 og ivrig konsertvirksomhet. Mister man punkidealene på veien?
– Å spille de låtene hos på P3 var på våre premisser. Det er ikke noe som noen andre satte opp for oss, og det er en viktig del av bildet, mener gitarist Tord.

Purple X, © Jørgen Myhr Stokke

Vi møter bandet i nettopp Hausmannsgate 40, hvor Byllepests stamscene Barrikaden og bandets øvingslokaler ligger. Han får støtte fra vokalist Tone:
– Det er fint å krype ut fra kjelleren av og til, men mange som har med musikkbransjen å gjøre virker så fjerne. Man må huske på hvor man kommer fra.

Og hvor kommer Purple X fra? Det ytre ved plateselskapet Byllepest og spillestedet Barrikaden kan virke forskrekkende for en uvant lytter: navnet i seg selv, koblet med en estetikk rik på rare fonter og illustrasjoner trykket i sykelige, kalde farger. Bak gjemmer det seg mer enn overflateinntrykket av død og fordervelse – oppbyggelige prinsipper som gjør-det-selv-kultur (DIY) og internasjonal solidaritet står sterkt. Disse strømningene er internasjonale, og Purple X ble dannet med inspirasjon fra undergrunnsartister over hele verden som de har kommet i kontakt med gjennom punkmiljøet.

– Jeg hørte mye på musikken til Nuke York-scenen i New York, med band som Dawn of Humans og Hank Wood and the Hammerheads, da vi startet Purple X for et par-tre år siden. Jeg hadde aldri hørt noe lignende. Vi ville spille rask, melodisk punk, i stilen til danske Gorilla Angreb, og jeg ville lære meg å spille gitarsoloer. Målet var en i hver låt, sier Tord og ler:
– Det ble mange flere etter hvert. Og det gjør det mer interessant, når man spiller mot hverandre på den måten. Man blir ikke sittende fast i den samme leia hver gang.

– Man føler seg sterkere når man er en del av en større scene der folk jobber sammen for at folk skal ha det bra. Men jeg tror vi er en del av en generasjon i punkmiljøet som rett og slett er lei, skyter bassist Adi inn.
– Lei av fortiden, lei av bandene som har vært før oss. Den samme låta gang på gang på gang.

Purple X, © Jørgen Myhr Stokke

Purple X var i 2018 på turné nedover Europa på den såkalte «punkeruta», et nettverk av uavhengige scener som setter opp ikke-kommersielle konserter – et annet ledd i det internasjonale samholdet som ligger fast forankret i punkkulturen.

Men kan det bli for lukket å holde seg mest til sine? Klarer man å kvitte seg med retrokjøret, og lage noe nytt og vitalt?
– På mange måter føles det som om mange sitter fast i det samme gamle, sier Tord om bandene som Purple X delte scene med på de forskjellige klubbene nede på kontinentet.
– Samtidig er det fint å spille den ruta. Det er steder som vårt eget Barrikaden her i Oslo, som gjør den samme jobben for undergrunnsmiljøet på sine steder. Folk i miljøet får reist rundt og opplevd vennskap og DIY. Jeg synes det er flott, og er stolt av å være en del av det, slår han fast.

Barrikaden ligger i den okkuperte bygården Hausmanns gate 40, hvis framtid nylig var omstridt, noe Tone sier preget teksten i låta «Politics».
– Teksten til låta er ganske selvforklarende. Den ble skrevet mens Barrikaden var truet, og jeg var blant aktivistene som stod fram som talsperson for Barrikaden i møte med pressen og politikerne. Vi besøkte rådhuset, hadde politikere på besøk i bygården, snakket med dem. Jeg fikk et innblikk i hvordan politikk fungerer – og det var ganske deprimerende, for å si det mildt. Det var som å stirre inn i avgrunnen. Politikk er et mentalt virus, politikere vil styre det som ikke kan styres. Det er bare løgn, bedrag og manipulasjon, mener Tone.

Tone ser paralleller herfra til den kommersielle delen av musikkbransjen.
– Du finner absolutt mye av den samme mentaliteten der, ja. Men det er det klassiske filosofiske spørsmålet: kommer materien før energien eller omvendt? Folk bommer ofte der, synes jeg. De setter det ytre foran det indre. Form foran innhold. Det er drepende for sjelsliv og kreativitet.

Filosofiske problemstillinger er ikke Purple X fremmed – bak veggen av frenetisk fuzz disker Tone opp med strofe etter strofe med analyse av både samfunn og sjel. I låta «Lose It» fra demokassetten snerrer hun «the world is created every moment / it’s just habit that keeps us where we are / so get out of your fucking mind». En slik strofe i ei låt som det er vanskelig å sitte stille til, kan fort tolkes eksistensialistisk etter Beauvoir: et opprop om å transcendere ut av immanensen. Å bevisstgjøre seg selv.
– Det ligger helt klart noe av det i låta. Jeg har digga punkrock lenge, men samtidig har vi mennesker så lett for å sette oss selv i bås, sier Tone og viser til å spille i band.

– Det er så lett å si at ‘nå skal vi spille punk’, eller ‘nå skal vi være sånn og sånn’. Og det er da det blir kjedelig. Man blir fanget i en form. Motsatsen er selve kreativiteten – å gjøre noe helt annet enn utgangspunktet. Og rommet for å gjøre det må du skape selv.

Men det er det klassiske filosofiske spørsmålet: kommer materien før energien eller omvendt? Folk bommer ofte der, mener vokalist Tone i Purple X, © Jørgen Myhr Stokke

Tord mener punkscenen i Oslo viser sunnhetstegn for tiden fordi den ser mer framover kunstnerisk enn før.
– En musikalsk scene må se framover, hele tiden. Det er ikke sunt å være for opptatt av fortiden. Det er falskt og reaksjonært, mener han.

Andre band tilknyttet byens punkmiljø, som Hysj og Intetskjønn, har spilt på større festivaler som Bylarm, og ved siden av P3-opptredenen har Purple X fått tilbud om konserter utenfor punktilknyttede scener. Kan man holde på sine idealer og subkulturelle tilknytning selv om man beveger seg ut i et bredere terreng enn punkkjellere og uavhengige radioer?
– Det kommer helt an på betingelsene for å spille. Jeg vil dele musikken vår med flest mulig folk – punktum, fastholder Tone.

– Samtidig håper jeg vi aldri gjør noe der vi låses inn i en bestemt form eller et sett med regler. Kontrakter og sånt. Det ødelegger kreativiteten. Det skal være gøy, sant? Det er kjekt å bli spurt om å spille Klubbøya, men det er ikke der det begynner eller slutter for oss. Det er fint å få muligheten, men om det er akkurat den og den festivalen er ikke så viktig. Det er ikke vår definisjon av suksess. Det er det jeg liker best med undergrunnsscenen: åpenheten og mangelen på begrensninger på hvem som kan stå på scenen og lage kunst. Hvilke kontakter du har og hvilke nachspiel du har vært på er ikke noe imperativ.

 

Purple X spiller på Byllepest Hardcore Weekend på Barrikaden i Oslo denne helgen (21. juni). Se link til arrangement her.

Publisert:

Del: