Erik Honore og Jan Bang i Punktfestivalen sier seg strålende fornøyde med årets arrangement. Honore mener den uformelle og avslappede atmosfæren har vært av avgjørende betydning for den kreative delen av arrangementet. I denne tredje og siste del av Ballades reortasjeserie fra Punkt oppsummerer vår utsendte noen av suksessfaktorene til denne festivalen. – Vi må ha plass til både gjennomkoreograferte og gjennomtenkte forestillinger som Jazzland Collective og Garbarek samtidig som vi skal ha de mer rene improvisasjonene, sier Erik Honore.

Erik Honoré 2 (foto: Christian Elgvin)

Av Jan-Olav Glette

De to kunstneriske lederene og artistene Erik Honore og Jan Bang var meget fornøyde med den andre utgaven av Punktfestivalen søndag formiddag da Ballade slo av en prat med de to på festivalhotellet Ernst i Kristiansand.

Omlag 100 festivalpass, 300 dagsbilletter og 300 enkeltstående billetter ble solgt til årets arrangement. Dette er et stort steg fremover for den fremdeles intime festivalen i den pietistiske sørlandsperlen. Alt i alt 26 enkeltstående konserter, hvor av flere dobbeltkonserter ble avviklet. I tillegg spilte Dj Strangefruit (Pål Nyhus) plater på Frøken Larsen alle tre kveldene.

— Vi er strålende fornøyde med festivalen, og håper på å gå i balanse økonomisk, sier en glad pressesjef Camilla Nordahl overfor Ballade på telefonen mandag formiddag. Hun forteller om markant større presseinteresse, mye flere konserter enn tidligere og betydelig større publikumsoppslutning omkring årets arrangement enn det som var tilfellet under det første arrangementet i fjor sommer.

Takknemlighet
Tilstedeværende musikere i hotellfoyeren var fulle av takknemlighet og lovord om festivalen, og de to arrangørene fikk overrekt en kasse med vin fra lederen for Wagner Reload-prosjektet Vytas Sondeckis.

— Denne gangen vil jeg også ha min del. I fjor drakk du opp hele champagneflaska som vi fikk av Fiona Talkington, spøkte Honore overfor makker Bang.

BBCs programvert Talkington fikk i år gleden av å åpne festivalen med å lese Shakespeares sonette nummer 65 fra “The Sonnets” akkompagnert av trompeten til Nils Petter Molvær og trommeslagerne Bill Bruford, Audun Kleive, Jon Christensen og Thomas Strønen. Med det innledet hun et hektisk program over tre dager.

— Jeg er veldig imponert over det som jeg har fått se og oppleve disse tre dagene, oppsummerer Erik Honore og får bifallende nikk fra samarbeidspartneren Jan Bang.

Avslappet og uformelt
Honore mener den uformelle og avslappede atmosfæren har vært av avgjørende betydning for den kreative delen av arrangementet.

— Dette er noe som vi må være oss veldig bevist på å opprettholde. I år måte vi si til et tysk TV-team at det ikke gikk an å tre inn på scenen i ALFA-rommet som krever en spesiell frisone for musikerene om det skal fungere. Ellers føler jeg at journalistene, media og publikum har opptrett korrekt og høflig og vært med å bidratt til den gode stemningen og atmosfæren som vi har hatt her, kommenterer den utflyttede kristiansanderen.

Spennende musikermøter og umiddelbare omskapninger
Et annet brudd var kanskje Gunnar Eide concerts fotoinstruks i forbindelse med Anja Garbareks opptreden hvor journalistene ble bedt om å fjerne seg fra første rad og anmodet om å kun fotografere under de første tre minuttene av opptredenen. Et påbud som ikke ble overholdt av mange av de tilstedeværende og en påminnelse om vanlig musikkindustri-arrangementer.

— Vi må ha plass til både gjennomkoreograferte og gjennomtenkte forestillinger som Jazzland Collective og Garbarek samtidig som vi skal ha de mer rene improvisasjonene, tenker Honore som selv har bakgrunn i popen hvor det gjerne opereres innenfor mer gitte rammer.

Under festivalen kunne musikerne menge seg og mingle med publikum. Nettopp her ligger grunnlaget for at festivalen kan hente inn notabiliteter som Bill Bruford, og mye av grunnlaget for at man kan gjøre liveremixene. Disse spennende musikermøtene og umiddelbare omskapningene av konsertene i forkant bygger på tillit og en avslappet atmosfære.

Nettverksbygging
Noe av grunnlaget for at instrumentalistene og sangerene våger å slippe seg løs i disse sesjonene og lar andre filtrere musikken sin er festivalens nettverksystem.

— Noe av det som gjør denne festivalen spesiell er det at du kjenner så mange av musikerene fra før, kommenterer Helge Sten.

Men er det også nødvendig at festivalens program skal bestå så mye i personer fra en og samme bekjentskapskrets.

— Ja, jeg tror at vi må ha det slikt for å få til en trygg ramme. Nøkkelpersoner som Sidsel Endresen, Nils Petter Molvær, Audun Kleive, og nå også Arve Henriksen – håper jeg – må til for at musikerne skal våge å slippe seg løs og sprenge egne grenser på denne måten, mener Honore.

Produsenten på peker samtidig at det også er en del nyere musikere som ikke kjenner de andre, og nye konstellasjoner som spiller sammen. Underlaget blir denne kjernen av nøkkelpersoner.

Uforusigbarhet mest som noe bra
— Noen av liveremixene i år ble mer vellykkede enn i fjor, andre ikke så vellykkede. Noe er kunstnerisk interessant andre ganger kan selve prosessen for musikerene være mer interessant i seg selv, filosoferer han.

Han er inspirert til å gå videre med festivalen og er veldig fornøyd med avviklingen av årets arrangement tross mindre småfeil i gjennomføringen som ledet til store forsinkelser den ene dagen.

— Her må vi gå inn og se på hvordan vi kan få det til å flyte på bedre. Forsinkelser på opptil et kvarter er akseptable, men dette ble for lenge, mente Kristansanderen som selv var aktiv med bandet Elsewhere og som remixer under Liveremix i ALFA-rommet i Agder Teater som huset festivalen.

Punktfestivalen vil også vurdere å ta i bruk andre arenaer under neste års festival, men virker skjønt enige om å gi Alfarommet enda større fokus.

— Men samtidig må det være en bonus, en gratis-opplevelse som kommer i tillegg for publikum. Da skaper vi ikke for store forventninger, antyder han.

Ikke for planlagt
Hva med å la musikerne øve sammen i forkant en dag eller noe sånt?

— Nei, det blir feil. Dette er ting som må skje i nuet. Det er da de riktig spennende tingene skjer. Muligens kunne jeg og Jan som gjør remixene planlegge litt i forkant på dagene, mener Honore.

Han påpeker samtidig at han ikke har noen innvendinger mot mer planlagt improvisasjon i andre sammenhenger.

— Sånn er det med skiva “Crime Scenes” som vi nå slapp under festivalen. Den er resultat av tre års improvisasjon, kommenterer Honore.

Og kanskje er det da når du bare må følge din umiddelbare og første ide de virkelig spennende tingene skjer? Samtidig er det selvfølgelig også en sjanse for å drite seg ut. Men i kunst og musikk er det som med mye annet i livet. Man må våge og være villig til å risikere å gå på trynet en gang inn i mellom.

Publisert:

Del: