I dag starter Punktfestivalen. Det blir foreløpig den siste der Jan Bang og Erik Honoré setter sammen programmet.

Arve Henriksen, © Punktfestival.no

Jan Bang og Erik Honoré har styrt og programmert innholdet i Punktfestivalen siden begynnelsen i 2005.

I år har de skjøvet en del av ansvaret over på David Sylvian, som foruten installasjonen Uncommon Deities og framføringen av instrumentalversjonen av Plight & Premonition, også har satt sammen artistlisten på fredag.

Honoré sier det skjer for å unngå at festivalen slutter å utvikle seg.

— Jan og jeg hatt full styring siden 2005. Vi er redd for at det kan føre til at festivalen stagnerer i en form som en gang var utfordrende, men som har blitt komfortabel, sier Erik Honoré.

Neste år er planen å invitere en ekstern hovedkurator.

— Det er vesentlig fordi man kan bli for trygg ved å ha den samme kjernen av musikere hvert år. I år er det en halvveis utluftning, neste år blir det full utlufting og en revitalisering av prosjektet.

Alt under ett tak
Kjernen av musikere som Honoré snakker om er Sidsel Endresen, Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og Eivind Aarset. Foruten å bidra musikalsk har Punkt dratt nytte av deres internasjonale kontaktnettverk for å hente artister til Kristiansand.

2012-versjonen av Punkt får også ny infrastruktur. Da flytter festivalen inn på Kilden Kulturhus, som skal åpne på nyåret.

— Neste år blir det en gjenfødsel. Omgivelsene har en god del å si for dette prosjektet, spesielt fordi det ikke handler om å presentere en rad med konserter, men også live-remikser og en videreutvikling av det. Å samle alt under ett tak gir oss nye muligheter for symbiose for de forskjellige tingene vi driver med.

På tvers av disipliner
Før den omformer seg selv har den lille festivalen i Kristiansand oppnådd målet om å få besøk av David Sylvian. John Paul Jones, tidligere bassist i Led Zeppelin, et av de største rockebandene fra 1960 og 70-tallet, kommer også tilbake i år som en del av duokonstellasjonen Minibus Pimps med Helge “Deathprod” Sten. Karakteristisk for begge, og gjengangerne blant de norske, er en allsidig bakgrunn der nesten ingen form eller metode har blitt stående uprøvd.

— Det er nok den typen musikere og artister som vi trekkes mot, og som trekkes mot Punkt. Dette er fordi de vet at prosjektet handler nettopp om det å jobbe på tvers av disipliner og ikke være så forferdelig opptatt av om noe tilhører det ene eller andre sjangerbetegnelsen.

Honoré trekker fram David Sylvian som eksempel. Han startet i gruppen Japan på 70-tallet, og har siden beveget seg fritt mellom sjangre og uttrykk.

— Sylvian skriver innimellom forholdsvis konvensjonelle låter. Men i neste øyeblikk kan det han gjør karakteriseres som avantgarde, noe som skiller publikum i større grad, sier Honoré.

Bekymringsløs eksperimentering
Brian Eno, som gjestet Punkt i 2008, er et annet eksempel på en artist med ekstremt allsidig bakgrunn. Denne allsidigheten har Bang og Honoré nesten institusjonalisert og konkretisert gjennom en rekke prosjekter opp gjennom årene. Punkt har samarbeidet med Kristiansand Symfoniorkester og i år kjøres det også en rekke seminarer med Punkt-artister i samarbeid med Universitet i Agder.

— Alle disse forskjellige prosjektene har startet som eksperimenter og vi har fortsatt med det som har vært vellykket. Vi er lite bekymret for ting som vi ikke har lykkes så godt med. Det er bedre å feile enn ikke å prøve.

Honoré tror også denne innstillingen er noe som er symptomatisk for hvordan musikerne utvikler seg i dag.

— Det er vanligere nå at popartister jobber med andre sjangre. Krysninger er for de aller fleste ganske uproblematisk nå. Så blir det mindre interessant om det heller mot pop og rock eller mot tradisjonell jazz, mener Honoré.

Internasjonal kontakt
Lokalisert helt sør i Norge har festivalen hatt som strategi å vende seg ut mot verden, med norsk bagasje. Punktfestivalen er reisende, og har besøkt byer som London, Tallinn, Mannheim og Düsseldorf.

— Hva slags betydning har Punkt hatt med sitt internasjonale fokus?

— Innenfor de områdene som vi hovedsaklig har jobbet i er Punkt veldig viktig. Der er det internasjonale markedet de fleste av våre folk lever av. Det blir ikke så tydelig i dagspressen, men de musikerne vi snakker om nå, som Supersilent og Nils Petter Molvær for eksempel, er internasjonale artister.

Honoré mener det er i motsetning til størstedelen av det norske popsegmentet, der det er unntakene som beveger seg utenfor grensene.

— For norsk impro er det regelen, Det samme gjelder for black metal. Det er der ute publikum finnes for den musikken.

I god nettverkbyggerånd har Punkt også brukt de europeiske avleggerfestivalene som rekrutteringsmetode.

— Det var i London vi møtte managementene til Sylvian og Jones. Musiker-til-musiker-kontakten er rett og slett uvurderlig for det vi holder på med, og den kontakten oppnår vi ved å reise ut å treffe folk, sier Honoré.

Publisert:

Del: