I denne artikkelen tar Ballades utsendte tak i noen av de nye kunstneriske uttrykkene og det pedagogiske opplegget på årets Punkt-festival i Kristiansand. – Tross noen gjennomføringmessige problemer som blant annet ledet til store forsinkelser fredag, samt varierende publikumsoppmøte, må festivalen betegnes som en gedigen suksess – ikke minst kunstnerisk, skriver Jan-Olav Glette. – Det er en atmosfære der som gjør at man blir utrolig skjerpet og vil gjøre gode konserter, sier Helge Sten, som gjorde sin første opptreden som duo med Nils Petter Molvær under årets Punkt.

Helge Sten - Punkt 06 (Foto: Jan-Olav Glette)

Av Jan-Olav Glette


Konsertpremiere for Anja Garbareks nye livesett, levende remix-seksjoner av opptredenene i Hovedsalen i det Lille Alfarommet i kjelleren, og duokonsert med tidligere King Crimson-trommis Bill Bruford og den nederlandske pianovirtuosen Michiel
Borstlap, var bare noe av de mange begivenhetene denne langhelgen kunne by på.

Nye plater
Festivalen var også slippmarkering for to nye plater. Punkts to kunstneriske ledere Jan Bang og Erik Honoré ga til kjenne platen ”Crime Scenes”. Dette er en samling låter de to har frembragt i samarbeid med vitale norske improvisasjonsmusikere og
den introverte britiske sangeren David Sylvian.

Samtidig kom dobbeltplaten ”Wagner Reload”, med nye Wagnervariasjoner fra såpass forskjellige musikere som Bugge Wesseltoft, Brian Eno, Peter Schwalm og Lars Danielsson.

Tross noen gjennomføringmessige problemer som blant annet ledet til store forsinkelser fredag, samt varierende publikumsoppmøte, må festivalen betegnes som en gedigen suksess – ikke minst kunstnerisk. Men det var også langt større medie- og publikumsinteresse enn tidligere.

Unikt
— Denne festivalen kunne bare være startet her i Kristiansand. Jeg tror ikke det hadde gått an å gjøre noe sånt i London, mener Bill Bruford, trommerslageren med fortid i blant annet Yes, Gong, Uk, King Crimson og Earthworks.

Selv kom han til festivalen for å oppdateres på bruken av elektronisk perkusjon og trommer – som han selv ga opp i 1995.

Nuet, skaperglede, musikervennlighet og nettverksbygging
De tre dagene viste seg som en særegen og komprimert musikkopplevelse med en rad konserter som fløt over i hverandre i en nærmest endeløs strøm av ulike musikkopplevelser.

Her var både kalkulert og gjennomplanlagt popmusikk, og løse fragmenterte førstegangs-”jammer” mellom musikere som ikke hadde spilt sammen tidligere. Den røde tråden i det hele sørget festivalarrangørene og artistene Erik Honoré og Jan Bang for, som gjennomgangsfigurer for de etter hvert seks ulike liveremix-konsertene. Bang kunne man også se ivrig hoppende og kotteskurende i en rekke andre sammanhenger.

Musikervennlig
— Det er noe veldig spesielt med denne festivalen, forteller musiker Helge Sten, også kjent som Deathprod, på togturen tilbake til Oslo søndag ettermiddag.

Trønderen som opptrådte – for aller første gang – sammen med Nils Petter Molvær i en improvisert duokonsert, var i Kristiansand i tre dager og roser den relativt ferske festivalen i sørlandsbyen.

Sten holdt også foredrag på det tilknyttede seminaret på Musikkonservatoriet med navnet Nordisk Konferanse for musikk og musikkteknologi. På en serie foredrag og workshops deltok også folk som Bernhardt Günter, Bill Bruford, Bugge Wesseltoft, Per Martinsen og Nils Petter Molvær med sine perspektiver på musikk og teknikk.

Synergieffekt
— Samarbeidet mellom meg og Nils Petter er et direkte resultat av festivalen, og det blir ikke siste gangen vi spiller sammen, lover Sten.

De utenlandske musikkjournalistene var over seg av glede og begeistring over mottakelsen og de mange skjellsettende musikkopplevelsene som festivalen bød på.

Meningene var like mange som det var representanter til stede, om hva som hadde vært høydepunktene på improvisasjonsfestivalen. Festivalen visker ut og tilslører grensen mellom den musikalske skapelsesprosessen og liveopptredenen.

— Det er en atmosfære der som gjør at man blir utrolig skjerpet og vil gjøre gode konserter, fortsetter Sten, og forklarer gjennom det hvorfor vi får se musikerne på sitt aller beste.

Han mener også at de to artistene Bang og Honoré har lyktes med å skape en spesiell atmosfære, som er mye av festivalens særpreg.

— Det er en musikervennligfestival. Det tror jeg også at publikum merker i form av gode -konserter, mener Sten.

Han synes at alle musikere har godt av å utsette seg og sin musikk for eksperimentering og frimprovisasjon/remixing, slik vi fikk se og oppleve i Alfarommet seks ganger i løpet av denne festivalen.

— Det er en bra ting, og veldig lærerikt, avslutter Sten.

Publisert:

Del: