INNLEGG: MFO opplever det som lite redelig å bruke uenigheten i korfeltet som påskudd for ikke å få framdrift i saken, skriver Anders Hovind.

Anders Hovind, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon, © Asamaria.com/MFO

Håkon Matti Skrede og Simon Kirkbridge i KorVest sørger med forrige ukes innlegg i Ballade å holde debatten om profesjonelt kor levende. Det er nødvendig og bra. Jeg tror vi kan være enige om følgende:

Det er manglende politisk vilje som er årsaken til at vi ennå ikke har et frittstående, profesjonelt kor i Norge.

Les også: De rødgrønne satser på de semiprofesjonelle.

Det påfallende misforholdet mellom orkester- og korsektoren vitner om manglende forståelse for den vokale ensemblekunsten. Hadde korfeltet hatt tilsvarende økonomiske rammer som det man har i orkestrene ville vi for lengst hatt de tilstandene vi alle ønsker oss.

Les også: Korhistorikken fra 1990 til 2013

Uenigheten i korfeltet skyldes mangel på penger og ikke at man er uenige om nødvendigheten av profesjonelle kor. MFO opplever det derfor som lite redelig å bruke denne uenigheten som påskudd for ikke å få framdrift i saken. Sett i dette perspektiv synes jeg det er rett av KorVest å spille ballen tilbake til Kulturrådet når Kulturrådet mener at korfeltet må samle seg før det kan bli noen reell profesjonell korsatsning i Norge.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

Vi kan forsikre KorVest om at vi i høyeste grad er opptatt lønn og rettigheter for våre medlemmer. KorVests offensive satsing på faste stillinger for sangerne er helt i tråd med vår forståelse av måten et profesjonelt kor skal drives på. Dette reflekteres også i brevet til kulturministeren. Vi kan ikke se at brevet danner grunnlag for å si at vi har valgt side på en måte som undergraver egne medlemmers interesser.

Les også: Sammen om Solistkoret

MFO har alltid ment, og kommer fortsatt til å mene, at et profesjonelt kor defineres ut fra hvorvidt ansettelsesforholdene er profesjonelle eller ikke. Jeg tror det kunne være nyttig at alle som er opptatt av denne saken selv kan få lese hva som faktisk står i brevet som det er blitt referert til her i flere sammenhenger.

I samforståelse med NTO gjør vi derfor brevet tilgjengelig:

I de senere årene har det fra statens side vært en begynnende satsing på vokalfeltet, gjennom økonomiske tilskudd til fem ensembler: Vokal Nord, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Det Norske Solistkor. Dette har vært en positiv satsing på ensembler som samlet sett representerer ulik størrelse, sjangerbredde og geografisk spredning.

Denne utviklingen bør fortsette, men tiden er nå moden for å spisse satsingen på de korene og ensemblene som med sitt kunstneriske nivå er i fremste rekke både nasjonalt, internasjonalt og på platemarkedet. Det er i dag ingen uenighet om at Det Norske Solistkor med sin høye kvalitet står i en særstilling i det norske vokalfeltet og at Kulturløftet gjennom økte bevilgninger bør sette dette koret enda bedre i stand til å utøve sin kunstneriske gjerning. Musikernes fellesorganisasjon og Norsk teater- og orkesterforening støtter Solistkorets opptrappingsplan fram til 2016 slik den framkommer i deres søknad til departementet.

Kunst- og kulturpolitikken må i framtida tilstrebe lik behandling av høyt utdannede sangere og instrumentalister innen kunstmusikken. Det er snakk om en hel gruppe av utøvere som i dag ikke finner faste arbeidsplasser utenfor Den Norske Opera & Ballett. Oppdragsgiverne, herunder de ensemblene som nå er frilansbaserte, må gis en reell mulighet til å tilby ansettelser med anstendig lønn, med tilhørende feriepenger, sykepengerettigheter og pensjonsrettigheter – selvsagte ytelser innen alle andre samfunnsområder. Noen ensembler har satset offensivt ved å ansette sangere i faste stillinger og står nå i fare for å måtte si opp disse på grunn av sviktende økonomisk grunnlag.

Satsingen på etablerte ensembler må videreføres og styrkes for å gi arbeidsmuligheter til høyt kvalifiserte sangere og musikk av høy kunstnerisk kvalitet.

Å drifte et ensemble med sangere er like kostnadskrevende som å drifte et ensemble med samme antall instrumentalister. De offentlige bidragene må fastsettes tilsvarende.

Bevilgningene til kor og ensembler av særlig høy kvalitet må økes uten at det går på bekostning av utviklingen av de andre etablerte ensemblene.

Kor-bevegelsen i Norge er stor, bred og har lange tradisjoner. En slik breddebevegelse trenger spydspisser og topper – til beste for hele landet.

Oslo, 7. juni 2013

For Musikernes Fellesorganisasjon Anders Hovind (sign) Nestleder
Trond Okkelmo (sign) Spesialrådgiver

Publisert:

Del: