Uten musikkutdanning hadde vi neppe sett eksplosjonen av norsk musikkeksport som vi ser nå, skriver Audun Molde, som oppfordrer Spellemann til å anerkjenne talentutviklerne.

© Pixabay

«A great music teacher can change your life», sa James Corden søndag kveld. En enkel sannhet som mange har erfart – inkludert meg selv. Ordene falt ikke på en MFO-konferanse eller en fagdag for musikklærere, men midt i glamour’en på Grammy-utdelingen i Madison Square Garden, New York.

I USA har Grammy de siste fem årene delt ut prisen Music educator of the year, til en person som har gitt et varig og betydelig bidrag til musikkutdanning.

Vinneren kåres blant ti finalister. «Thank you for everything you do for the next generation», sa Corden mens Melissa Salguero fra The Bronx mottok velfortjent jubel fra en amerikansk musikkbransje som på denne måten signaliserer noe viktig: At den forstår og anerkjenner sammenhengen mellom rekruttering og elite i musikkens næringskjede.

Audun Molde

Hvorfor gjør ikke vi det samme her hjemme? Ja, det er store forskjeller på utdanningssystemet, økonomien og musikkbransjen i Norge og i USA. I USA driver Grammy til og med sin egen organisasjon for å bedre tilgang på musikkutdanning for alle barn og unge. Likevel tror jeg at vi kan la oss inspirere: Musikkutdanning – fra grunnskole, frivillighet, kulturskoler, musikklinjer på videregående, til høyskolesektoren – representerer rekruttering og talentutvikling som i tillegg til egenverdien og bredden også resulterer i fremragende profesjonelle musikere, produsenter, komponister og låtskrivere.

I popbransjen ignoreres denne sammenhengen i større grad enn i det klassiske feltet. Det tok veldig mange år før by:Larm hadde et valg for «education» når man skulle legge inn hvilken del av bransjen man jobbet i ved påmelding. Bransjen får ofte unge mennesker inn som allerede har en betydelig kompetanse. I det de «oppdages» eller «signes», som det heter, eller de omtales som «stjerneskudd» i media, har de kanskje forberedt seg i ti år.

De kommer fra et sted; fra koret, korpset, kulturskolen, musikklinja på folkehøgskolen, bachelorgraden på høyskolen. Her har de møtt dyktige og engasjerte lærere og veiledere som har hjulpet dem til å utvikle seg å våge å satse. Uten disse, hadde vi neppe sett eksplosjonen av norsk musikkeksport som vi ser nå. Når The Recording Academy sin president Neil Portnow holder sin årlige tale under Grammy-utdelingen, er de tre store temaer han alltid kommer tilbake til: Musikkens kraft som forener mennesker, betydningen av opphavsrett, og verdien av god musikkutdanning.

Les også: Ny publikumspris på Spellemann

Er det på tide å feire og framsnakke? Hva om Spellemannprisen innfører en Årets talentutvikler-pris? Dette kan gjøres i samarbeid med MFO, som organiserer mange musikkpedagoger som fortjener heder og rampelys. Det skapes flere idoler på øvingsrommet enn på TV.

Spellemann er på god vei med den nye prisen Årets takk, men i evalueringen for neste år kan de kanskje vurdere å se på Grammy sin løsning, og takke litt mer spesifikt? Jeg tror vår norske musikkbransje kan bli enda sterkere og smartere ved å anerkjenne og synliggjøre sammenhengen mellom utdanningssektor, kompetansebygging og kulturnæring. Jeg skal ikke dele ut denne prisen – selv om jeg vet godt hvem jeg ville gitt den til – men jeg ser med glede at MFO sin leder allerede har tvitret at idéen er god. Den er herved gitt!

Audun Molde er musikkviter og førstelektor ved Handelshøyskolen BI og Westerdals Oslo ACT. 

Publisert:

Del: