Årets prestisjefylte samtidsmusikkfestival “Présences” i Paris er over. Festivalen hadde denne gang hovedfokus på den franske komponisten Phillipe Hersant, hvis verker ble spilt av flere nasjonale og internasjonale ensembler i løpet av de to ukene festivalen varte. I tillegg inkluderte årets festival også et sterkt fokus på nordisk musikk, ved at MAGMA-festivalen ble innlemmet i selve “Présences”. René Bosc, kunstnerisk ansvarlig for festivalen, snakket med Ballade om den nordiske dimensjonen under årets “Présences”. – Den europeiske kulturens sentrum kan like så gjerne ligge i periferien som på kontinentet, sier Bosc.

Rene Bosc

Av Kyrre Tromm Lindvig/Paris

MAGMA-festivalen ble arrangert første gang i 2002 i Berlin, og var den gang et forsøk fra de nordiske komponistforeningene om å bringe den bi-annuale samtidsmusikkfestivalen Nordiske Musikkdager til utlandet. I år så har man imidlertid splittet disse to festivalene, og tanken er at MAGMA skal fungere som en innfallsport fra utlandet til nordisk musikk.

Bosc ble, som nevnt i tidigere Balladeartikler, invitert til Ultima og MAGMA i Berlin. Før det hadde han liten peiling på nordisk musikk, innrømmer han.

— Jeg visste lite om nordiske komponister, men jeg interesser meg for musikk fra alle verdenshjørner. Jeg likte musikken jeg hørte på MAGMA meget godt, men jeg merket meg at det er en stor jobb å stille opp en festival rett ut av det blå. Derfor foreslo jeg at man kunne innlemme neste MAGMA i “Présences”, vi her i Radio France har hele infrastrukturen og støtteapparatet som man kan benytte seg av, forteller Bosc.

Han ble også invitert til to Ultimafestivaler for å lære mer om norsk og nordisk musikk og mener at den nordiske samtidsmusikkscenen idag er en av de mest vitale i Europa.

— Det er ikke slik at det er kontinentet skal ha enerett på definere den europeiske samtidsmusikken. Den europeiske kulturens sentrum kan like så gjerne ligge i periferien som på kontinentet, sier Bosc.

Radio France, som holder til i et mastodontisk bygg ved Seinen i Paris, disponerer over ressurser som NRK kunne drømme om. Med to store konsertsaler, to orkestre og to kor er den franske nasjonale radiostasjonen også en premisskaper innen det franske musikklivet.

— Det er viktig for meg å lage en festival som er basert på en inkluderende estetisk posisjon. Her i Paris er det mange som tenderer til å tenke samtidsmusikk som kanon, særlig miljøet rundt IRCAM (Institutt for forskning om akustikk og musikk, som komponisten Pierre Boulez fikk i oppdrag å opprette av den franske presidenten Pompidou i 1970, red. anm). Derfor forsøker jeg å lage “Présences” til en åpen festival, mer populært orientert enn andre samtidsmusikkfestivaler. Dette er jeg også blitt sterkt kritisert for, sier Bosc.

Han innser det selvmotsigelsesfylte i å lage en populær festival for samtidsmusikk.

— Men hovedpoenget er å kunne presentere mye forskjellig, og da må det være lov å se bakover også, poengterer Bosc.

I så måte er programmet som Bergen Filharmoniske Orkester spilte på fredag 13. februar ganske typisk for festivalens inkluderende profil. Etter festivalkomponists Phillipe Hersants “Cinq pièces pour orchestre” gikk de videre med Arne Nordheims “Tenebrae” for cello og orkester. Etter en kort pause fikk publikum servert seks utdrag fra Geirr Tveitts “Hundrad Hardingtonar” før de avsluttet med Bernt Sørensens “Symphony”.

Et program som både peker fremover og bakover, med andre ord?

— Nettopp, det er det man må tørre. Man må legge estetiske vurderinger til grunn for hva som skal spilles. Jeg vil legge til at jeg ikke har noe imot IRCAMs fremoverskuende policy, men jeg vil gjerne bidra til å komplettere det musikalske bildet. Det hadde jo ikke vært noen vits å gjøre akkurat det samme som IRCAM, det kan de jo best selv, sier Bosc.

For å snakke om den nordiske dimensjonen, du bestilte fem verk for pikekor og orkester. Dette er en litt uvanlig besetnig i samtidsmusikksammenheng.

— Grunnen til at det ikke finnes orkestre på samtidsmusikkfestivaler er ikke estetisk, men økonomisk begrunnet. Det er ingen grunn til å bare ha sinfoniettaer og små ensembler, særlig ikke når det kun er på grunn av manglende penger at man ikke setter opp symfoniorkesterstykker. Hvem har bestemt at et symfoniorketser ikke passer til å spille samtidsmusikk? Her på Radio France har vi alt vi trenger av ressurser, både hva gjelder plass og musikere. Når det gjelder pikekoret: Jeg er opptatt av at samtidsmusikk skal nå ut til alle aldersgrupper, både på mottager – og på utøversiden, forteller Bosc.

Han er i sammenheng med “Présences” blitt kritisert i franske media for sine eklektiske programvalg. Selv hevder han at han bare er opptatt av å finne frem til nye publikummere.

— Jeg kunne ha “safet” og bare spilt verker av Pierre Boulez og andre modernister som er populære her nede. Imidlertid så er det mer interessant å vise frem komponister som er ukjente og underfokuserte på kontinentet. Jeg prøver å lage en festival som stiller spørsmål istedenfor å komme med definisjoner av hva som man skal høre på eller ikke. Min misjon er å lage en festival som tør å ta en risiko eller to, sier Bosc.

Det sterke nordiske innslaget på årets “Présences” har vært sterkt fokusert i andre Ballade-artikler om emnet. Av de store nyheten dette året er at Lasse Thoresen skal være en slags huskomponist for festivalen frem til 2007. Bosc forteller at han i Thoresens musikk finner en ultimat blanding av intelektuell tilnærming og direkthet.

— Han har hele det tekniske komposisjonsspekteret inne, samtidig som musikken taler veldig umiddelbart. Jeg har derfor gjort han til en slags horisontal festivalkomponist. Istedenfor å ha hovedfokus på ham en hel festival skal han bli presentert med forskjellige verk frem til 2007, deriblant et bestillingsverk. Lasse Thoresen, j’adore, avslutter René Bosc.

Publisert:

Del: