Årets utgave av Présences er over, resultatet ble et stort genreoppbud, varierende publikumstall, men også et eksempel på BIT 20s voksende betydning i europeisk samtidsmusikk. Blant annet urfremførte de Cecilie Ores “Cirrostratus”, et stykke som forøvrig er nok et eksempel på hvordan norske komponister er delaktige i større samarbeide over landegrensene: Stykket er bestilt av Radio France og BIT 20 i felleskap og ensemblet ble ledet av den franske dirigenten Pierre André Valade. – Paris er en meget viktig by innen samtidsmusikken og vi er i ferd med å etablere oss godt her nede, konkluderer BIT 20s leder Stein Olav Henriksen, til Ballade.

Cecilie Ore, 2004 (Foto: Ann Iren Ødeby)

Av Kyrre Tromm Lindvig/Paris

Den urfremførte komponist Cecilie Ore var på tross av en gryende influensa også meget fornøyd.

— Det er ingen tvil om at det er meget gøy å bli spilt på Presences, og det er jo også alltid spennende når et nytt verk blir fremført for første gang. Det er intenst og krevende stykke og jeg er veldig fornøyd med ensemblet innsats, sa hun etter konserten.

Verkets tittel ”Cirrostratus” henspeiler til den type skyer som dannes høyt oppe i troposfæren. Om dette var kjent for publikum vites ikke, men applausen ville ingen ende ta etter at Valade hadde bokstavelig slått seg gjennom stykket.

— Valade insisterte på å slå hvert slag, selv om det står i partituret at det skal slåes halvt tempo. Men han ville gjøre det slik, og resultatet ble meget bra. Men han så helt knust ut etterpå, jeg får spandere på han noen manualer, sier Ore lattermildt.

I tillegg til Ores stykke stod også Magnus Lindbergs ”Coyote Blues”, festivalkomponist Marc-André Dalabvies ”Les Paradis Mécaniques” og Lasse Thoresens ”AbUno” på programmet. Som nevnt i forrige festivalrapport er Thoresen i ferd med å bli et kjent navn i Paris, og BIT 20s fremføring av hans stykke – som opprinnelig er skrevet for Cikada – slo meget godt an. Komponisten selv var også meget fornøyd.

— Jeg er veldig imponert over hvordan dere spilte dette stykket, ikke minst med tanke på hvor kort innstuderingstid, sa Thoresen til ensemblet under en sosial samling i etterkant av konserten. Over en bedre middag med tilhørende vin var stemningen meget høy, noe som ikke ble mindre etter at BIT 20s leder, Stein Olav Henrichsen, kunne fortelle at festivalsjef Rene Bosc allerede har dem invitert tilbake – for tredje år på rad.

– Paris er en meget viktig by innen samtidsmusikken, og vi er i ferd med å etablere oss godt her nede, sa Henrichsen, som også kan fortelle at de allerede skal tilbake til Paris i sammenheng med festivalen ”Agora” i juni, som arrangeres av IRCAM, instituttet som Pierre Boulez i sin tid grunnla.

Ikke kun samtidsmusikk

Men det er ikke kun samtidsmusikken som var representert på årets Présences, Bosc har fortsatt sin satsning på jazz og har i år også en egen elektronisk del, som blant annet inkluderte en konsert med Sidsel Endresen, Christian Wallumrød og Helge Stens kritikerroste ”Merriwinkle” prosjekt. Bosc er klar på at disse genrene er selvfølgelige på en samtidsmusikkfestival.

– Jeg har selv jazzbakgrunn, det er et felt jeg kan mye om og som jeg uten tvil vil karakterisere som samtidsmusikk – det er en levende musikkgenre som fornyer seg hele tiden. Når det gjelder elektronisk musikk, så er det mange grunner til å inkludere den i en festival som Présences. For det første så har elektronisk musikk i mange varianter vært en veldig vital genre i Frankrike i mange år. For det andre er det rett og slett viktig å ha en bred festival, vi må jo trekke folk med mangfoldige musikkinteresser, sier Bosc.

Imidlertid er ikke alle like positive til Présences’ inkluderende programprofil. Blant annet har den toneangivende franske dagsavisen ”Le Monde” i flere år vært skeptisk til det den anser som en ”uklar profil”. I år mente avisens skribent at festivalen kun søker det sensasjonelle, som reduserer dets kunstneriske profil. Bosc tilbakeviser dette på det sterkeste.

– De liker ikke det som fungerer, enkelt og greit. De har vært meget kritiske helt siden jeg overtok, mitt mål er å lage en åpen og inkluderende festival. Dette gjør jeg ved å inkludere flere genre, ikke ved å fire på kvaliteten, hevder Bosc.

En festival for alle?

Et av mest åpenbare tegnene på at Présences er en åpen festival, er det faktum at alle konsertene er gratis for publikum. Et annet særtrekk er at de benytter seg mye av de mangfoldige kreftene i sitt eget hus – Radio France har to orkestre og to kor, som under Presences virkelig får vist hva de duger til.

Pressetalsmann Gianluca Tolusso forklarer dette slik:

– Folk som kommer på konsert her har jo allerede betalt via skatteseddelen. Det er viktig at de får noe tilbake, og ikke minst at de ser hva vi holder på med. Orkestrene og korene og hele infrastrukturen finansieres av skattebetalerne. Det skulle bare mangle, poengterer han.

Sistnevnte poeng fikk Cecilie Ore til å komme med et lite hjertesukk:

– Det er tydelig at det her er forståelse for å gjøre kulturen tilgjengelig for folk. Kultur bør være gratis, vi kan heller betale bompenger, sier Ore med et sleivspark til hjemlige debatter.

Men på tross av gratis adgang endte årets Présences endte med et besøkstall på 8000, fordelt på 17 konserter – noe som blant annet er mye mindre enn Oslos Ultima-festival. Det er derfor murring i kulissene om at idéen om å lage en inkluderende festival har endt med en ”hverken fugl eller fisk”-festival. Bosc vil ikke gå så langt, men medgir at tallet for i år er lavere enn forventet, og at publikumstilstrømningen har vært meget ujevn.

– Det er for tidlig å si hva det skyldes, vi skal ta det opp internt og vurdere saken. Men vi er sikre på et meget stor oppmøte neste år, når Krzysztof Penderecki skal være i fokus, avslutter en alltid optimistisk festivalsjef Bosc.

Publisert:

Del: