Denne helgen blir det stor portrettfestival med den viktige komponisten Helmut Lachenmann, som bl.a. står bak en av vår tids mest omtalte operaer. Kammermusikkensemblet Asamisimasa ønsker på denne måten å markere den tyske komponistens 70-års jubileum i 2005 ved å arrangere en tre dagers festival viet kammer- og soloverk, som spenner over 40 år. – Lachenmanns musikk har i liten grad vært å høre på konserter i Norge, og festivalen er et uttrykk for Asamisimasas ønske om å nå ut med en bred presentasjon av en av etterkrigstidens helt sentrale komponister, forteller gitarist Anders Førisdal.

Asamisimasa - Ultima 2004

Helmut Lachenmann har siden begynnelsen av 1970-tallet vært en av Europa mest markante og innflytelsesrike komponister. De siste årene har han kanskje oppnådd mest berømmelse for sin isnende vakre opera “Piken Med Svovelstikkene”, der han på fascinerende vis bl.a. fletter sammen HC Andersens rørende eventyrfigur og historien om Grudrun Esselin fra Baader/Meinhof-gruppen.

Lachenmann er bl.a. forbundet med et sterkt samfunnsengasjement, med nyskapende bruk av instrumenter og et meget bevisst forhold til historien. Denne festivalen er da også tenkt å eksponere disse sidene ved Lachenmanns virke – og å formidle musikkens bakenforliggende historiske og estetiske kontekst.

— Lachenmann er en av de komponistene av i dag som har et helt eget idiom, sier Anders Førisdal, som sammen med Håkon Stene (slagverk), Heloisa Amaral (klaver) og Rolf Borch (klarinett) utgjør dagens Asamisimasa.

— Lachenmann har etter min mening et helt eget idiom. Han byr også på en meget egenartet klangverden, som er lett gjenkjennelig uansett format, mener Førisdal. – I tillegg integrerer han en forfinet samfunnskritikk innenfor et stort, musikalsk format, uten å henfalle til å bli brutal, nedlatende eller vulgær-marxistisk. Lachenmann fremfører sin kritikk på et verdig nivå, noe jeg synes er fascinerende.

Selv om Lachenmann (også) fortjener oppmerksomhet i lys av sin kommentatorstemme og sitt kunstpolitiske ståsted, er det radikale ved hans kunst minst like ivaretatt på et musikalsk nivå.

— En del av kammer- og soloverkene til Lachenmann har noe nesten laboratorieaktig over seg, mener Førisdal. – På denne festivalen fremfører vi bl.a. en gitarduo, “Salut für Caldwell”, som åpenbart er skapt utfra ekstremt inngående kjennskap til gitarteknikker.

— Lachenmann må ha jobbet tett sammen med musikere, bekrefter klarinettist Rolf Borch. – Stykkene bærer preg av å være skapt i nært samarbeid med utøvere, og byr på ganske stor tekniske utfordringer.

Rolf Borch innrømmer glatt at Lachenmann er vanskelig å spille – men synes ellers ikke at musikken hans er vanskelig å forholde seg til.

— Da jeg begynte å øve inn stykket for soloklarinett, kalt “Dal niente”, var alle lydene helt nye for meg. Jeg måtte rett og slett utforske klarinettens muligheter på nytt. Sånn sett kan Lachenmann være krevende, men han skaper også et helt eget univers som det er svært givende å begi seg inn i. Folk tror kanskje at Lachenmanns musikk er streng, men musikken hans byr også alltid på et grunnlag for meddiktning og stor poesi.

Asamisimasa har hatt nær kontakt med den tyske kopmponisten under arbeidet med portrettkonsertene, og har innstudert verkene under komponistens veiledning. I samarbeid med Lachenmann selv har kammerensemblet også valgt ut noen tradisjonelle verk, som presenteres for å sette hans kompositoriske prosjekt i relieff.

— Vi ba Lachenmann selv komme med forslag til stykker som kunne passe sammen med hans musikk. Det ble til slutt verker av Webern, Beethoven og Brahms, så han har for så vidt gitt seg selv godt selskap, sier Rolf Borch. – Jeg tror disse verkene er valgt for å vise en historisk kontekst, men sikkert også kontraster. Det er alt sammen musikk med tyngde, men samtidig ganske så forskjellige verdener. Lachenmann skriver knapt en eneste normal tone, mens Brahms jo ikke skriver noe annet.

Det er i samarbeid med Goethe-Institut Oslo arrangerer denne tre dagers portrettfestivalen. Den Oslobaserte instrumentalkvartetten er for anledningen utvidet med Einar Henning Smebye (klaver), Hans Josef Groh (cello) og Bendik Foss (bratsj) fra Oslofilharmonien.

Konsertene er lagt til Kulturkirken Jakob i Oslo fra 13. til 15. mai. Goethe-Institut i Oslo vil under to av konsertene arrangere uformelle diskusjonsfora med professor Cornelius Schwehr fra Musikhochschule Freiburg og Morten Eide Pedersen fra Universitetet i Bergen. Disse vil også holde et seminar i Goethe-Institut Oslo, Grønland 16, lørdag 14. mai kl. 12 om Lachenmanns musikk. Lachenmann studerte blant annet med Luigi Nono i Venezia 1958-1960, og har undervist ved musikkhøgskolene i Stuttgart, Ludwigsburg og Hanover.

Billetter kan kjøpes i inngangen i Kulturkirken Jakob, Hausmannsgt. 14.

Konsertprogrammer:

*
Fredag 13. mai kl. 20: Dal niente / Salut für Caudwell, samt Brahms’ klarinettsonate nr.2. Podiumsdiskusjon: Politisk musikk??

*
Lørdag 14. mai kl. 20: Serynade/ Guero/ Pression, samt Weberns op.11 og Beethovens cellosonate,op.102. Podiumsdiskusjon: Tradisjonen i den nye musikken.

*
Søndag 15. mai kl. 18 : Trio Fluido / Wiegenmusik / Schubertvariationen /Intèrieur I, samt Beethovens klaversonate,op.101.

Publisert:

Del: