Populærmusikken øker i lydstyrke, men er mindre variert i både klang og tonehøyder enn før, viser spansk studie.

Joan Serrà, © Ida Svingen Mo

Spanske forskere har analysert tusenvis av låter fra 1955 og fremover for å se hvordan popmusikken har utviklet seg.

Joan Serrà ved The Artificial Intelligence Research Institute hos det spanske forskningsrådet (IIIA-CSIC) ledet studien, som ble publisert i Scientific Reports tidligere i år.

Les også: Si aaaaa...

Et ekko fra gamle dager
I følge Serrà er det første gang det har blitt gjort en så omfattende måling av musikkens «indre lydstyrke», eller volumet som sangene er produsert med, og som avgjør hvor høy musikken høres ut.

Resultatene viser at lydstyrken har økt siden 1955.

– Vi så at denne utviklingen er signifikant, sier Serrà.

I tillegg til at lydstyrken har økt påviser studien ytterligere to trender i det undersøkte materialet; mindre variasjon i både klang og tonehøyde.

– Jennifer Lopez sin versjon av «Lambada» er et aktuelt eksempel. Man gjenkjenner melodien med én gang, men klangen er helt annerledes enn i originalen. Den nye versjonen er homogen og flat. Når J-Lo synger er det ingen overganger mellom tonene lenger, kun en rytmisk bass, sier Serrà.

Han mener det å sammenligne originaler med coverlåter hjelper folk å høre hvordan musikken har forandret seg.

– De fleste gjetter riktig på hvilke låter som er gamle og hvilke som er nye, men de færreste kan forklare hvorfor de hører en forskjell. Mange mener de hører et ekko i de gamle låtene, og dette er nettopp klangen som folk i dag oppfatter som gammeldags, sier Serrà.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Over 400 000 låter
Serrà fikk ideen om å forske på evolusjonen i vestlig populærmusikk da han oppdaget The Million Song Dataset, en database med én million sanger, som drives av Columbia University i New York og selskapet Echo Nest.

— Jeg startet mest for gøy i helgene, men etter hvert oppdaget jeg at prosjektet hadde et seriøst forskningspotensiale, sier Serrà.

Sammen med ytterligere fire forskere undersøkte han 464 411 låter som ble utgitt i perioden mellom 1955 og 2010. Sjangerbegrepet spente fra pop til rock, hip-hop, folk og funk.

– Først definerte vi grunnleggende elementer som tonehøyde, klang og lydstyrke. Deretter konstruerte vi et «vokabular», slik at vi kunne måle hvordan disse elementene forandret seg fra år til år, forklarer Serrà.

Les også: Platekontrakt henger høyt

Ingen revolusjon
Lydstyrke, klangbildet og tonehøyde har endret seg, men studien viser også at mange elementer har bestått i populærmusikken siden 1955.

Forskerne fant for eksempel ut at de fleste tonekombinasjonene og akkordene har gjentatt seg år etter år.

– Vi så en klar indikasjon på at mange ting i musikken ikke har forandret seg de siste 60 årene. Resultatene er basert på Zipf’s Law, som er kjent fra andre disipliner, for eksempel tekstforskning, hvor man teller frekvensen av visse ord.

– Hvordan tolker du disse resultatene?

– Først og fremst at vi ikke liker å bli overrasket. Som lyttere er vi utrolig konservative.

Følg Ballade på Twitter

— Mer statisk i dag
P3-sjef Mats Borch Bugge er overrasket over at studien ikke finner mer utvikling i tonekombinasjoner og akkordbruk i populærmusikken.

– 1955 var jo før rocken ble født, og med tanke på alle sjangrene vi har fått siden den tid, syns jeg det er merkelig at vi ikke ser større forandringer, sier Bugge.

At lydnivået er høyere overrasker ikke og er gammelt nytt, mener Bugge, men han tror studien har rett når det kommer til endringer i klang og tonehøyde.

– Det stemmer nok at det var større variasjon i musikken tidligere, fordi man brukte ordentlige instrumenter og spilte live i studio. I dag er det mer statisk fordi mye er digitalt. Men dette går i bølgedaler.

— Jeg tror helt sikkert vi kommer til å få flere live-innspillinger og en større dynamikk i lydbildet fremover. Apple har jo også sagt at de vil løfte lydkvaliteten og bli bedre enn både CD og vinyl.

– Hvor mye diskuterer dere slike ting når det velger musikk i P3?

– Veldig lite. Vi prøver å speile og definere ung virkelighet og tenker ikke så mye på lydbølger.

Les også: - Å intonere er som å male

Effektive komponister?
33 år gamle Serrà, selv tidligere musiker, mener studien inviterer til to hypoteser.

–Den ene er at musikken har blitt mindre kompleks og at det brukes færre ressurser på å lage den. Det er i så fall et dårlig tegn. Den andre hypotesen er at komponistene er blitt flinkere til å rasjonalisere ressursene. Hvis det er riktig betyr det at komponistene har blitt mer effektive og kan skape en låt ved bruk av færre «ord», sier Serrà.

Han håper andre forskere vil gjennomføre flere studier på temaet i fremtida.

– Vi legger frem denne studien i en begynnerfase. Hvis andre kommer frem til lignende konklusjoner – forhåpentligvis sett fra andre vinkler – kan vi etterhvert bygge et solid forskningsgrunnlag.

— Slik kan vi til slutt kanskje finne en slags sannhet, sier Joan Serrà.

Publisert:

Del: