– Debatten om at musikkanmeldere “stjeler fra artistene” ved å selge promoutgaver, er for undertegnede nok et eksempel på at det er “in” å skulle angripe en liten, men rimelig høylytt gruppe mennesker, skriver Frode Jørum i Panorama.no.

Frode Jørum

Av Frode Jørum, skribent, Panorama.no

Debatten om at musikkanmeldere “stjeler fra artistene” ved å selge promoutgaver, er for undertegnede nok et eksempel på at det er “in” å skulle angripe en liten, men rimelig høylytt gruppe mennesker. Kanskje ikke så rart, med høyprofilerte musikkanmeldere som Thomas Strzelecki, som ikke tar 10 øre for å provosere, i spissen. Nå er ikke jeg i den heldige(?) situasjon å jobbe i en stor redaksjon der platene renner inn, selv om Panorama vel får en del på døra også. Jeg kan derfor egentlig ikke uttale meg så sterkt om hva som skjer rundt omkring i redaksjonene i forhold til promoplater og gjenbruk av dem.

Men kan dette være et så forbaska stort problem? Hvor mange plater sender selskapene egentlig ut, og hvor mange blir egentlig lempet inn på kontorene i Akersgata hvis det er sånn at anmelderne blir observert på tur ut med kasser med plater?! Hvis plateselskapene mener at det er et så stort problem, tror jeg heller de skal gå seg selv litt mer etter sømmene også. Kanskje det hadde vært lurt å bruke litt mer skjønn når man sender ut plater? Hvilke plater trenger man å sende ut, og ikke minst til hvilke journalister eller redaksjoner bør de sendes til? Hvor stor er sjansen for at f.eks. Strzelecki faktisk liker den siste juleplata til Hanne Krogh og beholder denne i skuffen sin? Eller er det egentlig noe vits å f.eks. sende et Cher-album til et “seriøst” musikkmagasin som Panorama og ikke den siste til Karate (navneeksempel er helt tilfeldig)? Jeg forstår selvfølgelig at man er opptatt av å forhindre at promoutgaver av ennå ikke utgitte plater kommer i salg, men et seriøst problem…? Hvorfor tviholde på musikk man ikke liker, når andre faktisk kan få glede av den? Videre er det vel et like stort “problem” at butikkene faktisk kjøper disse promoene av disse notoriske plate pushende musikkanmelderne…? Ja, nå var jeg litt ironisk.

Om bransjen er så redd for pengene sine at de må klage på at noen stakkars musikkanmeldere med skuffene fulle av fjortisplater bytter dem inn, blir undertegnede faktisk litt skremt. Min eneste betaling er forøvrig de platene jeg skriver om, noe som jeg synes er helt greit, da musikken også er en lidenskap og ikke bare en jobb. Jeg skulle bare ønske at flere av disse svært få platene jeg får faktisk utvidet min kompetanse, i stedet for at de kastet bort den lille kompetansen jeg allerede har…. Men takk for platene altså!

Om du selv vil komme med innspill til dette temaet, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no

Publisert:

Del: