Det kan ta én måned, eller tre år. Men å spille konserter og møte folk på bransjefestivaler resulterer alltid i noe på sikt, er Susanna Wallumrøds erfaring.

Susanna har tatt grep om hele sin artistkarriere, og var på plass i Bremen både som bransjedeltager og artist, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Susanna dro til Jazzahead for å pushe sin siste plate Garden of Earthly Delights, bestillingsverket til Vossajazz i 2017, som kom ut på plate i februar.

– Hovedgrunnen til at jeg dro akkurat i år er den norske satsingen, for jeg har ikke spilt her tidligere. Jeg har vurdert å dra ned og delta på messa fordi jeg driver mitt eget plateselskap og gjør mye booking, management og PR for virksomheten min. Men jeg har aldri tatt sjansen, for jeg syns det er tryggere å delta på slike arrangementer når man også deltar som artist og skal spille.

I år klaffet det endelig. Først noen dager på messa som bransjeperson, før hun lørdag gjorde tre solokonserter som artist.

– Det er litt rart når man er på begge sider. Musikken er det viktigste for meg, selv om jeg liker alle de andre delene av arbeidet også, utrolig nok, ler Susanna.

Susanna Wallumrød på Jazzahead i Bremen, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Bratt læringskurve
Siden hun startet egen label i 2011 har hun tatt mer og mer styring over alle sidene av det å være artist. I dag deltar hun ofte på bransjetreff i forbindelse med festivaler som for eksempel Transmedialen i Berlin eller Øya og Bylarm i Oslo.

– Jeg prøver å være med på ulike delegatprogrammer, og det har vært en bratt læringskurve. Det er mye man må lære når man skal presentere sitt eget arbeid. At jeg startet min egen label hadde utgangspunkt i at jeg måtte håndtere noen avtaler om rettigheter som var i ferd med å gå ut etter at jeg hadde gitt ut plater på lisens. Så jeg visste ikke da at jeg skulle gjøre alt det jeg har gjort i tiden etterpå. Men plateselskapet har utviklet seg til en mulighet til å ha mer kontroll. For eksempel kan jeg styre når ting skal gis ut og samkjøre det med konsertvirksomhet. Nå henger alt sammen, og det tror jeg er viktig.

– Hva har du lært av alle bransjetreffene?

– At man får mye mer ut av prosjektene om man setter seg ned og bruker tid på å kartlegge hvordan man ønsker å gjennomføre et prosjekt. Hva er det jeg som artist, musiker og kunstner vil skape, og hva ønsker jeg å oppnå med det. Ikke bare kunstnerisk, men også økonomisk. Man må tørre å se på tallene. Men jeg vil ikke tenke sånn at «hvis dette går i minus så vil jeg ikke gjøre det». Ikke alle prosjekter går i pluss, så da må man passe på at det kommer penger inn andre steder slik at man tåler noen minusprosjekter. Jeg har sett tilbake på de målene jeg har satt meg, og det ble kanskje ikke akkurat som jeg hadde tenkt hver gang. Jeg måtte kanskje gå en litt annen vei enn først planlagt. Men det har hjulpet meg å bygge en sterkere base og fundament for det jeg holder på med nå.

Tysk vs norsk publikum: – Vi har en vei å gå

– Sikter du mot Tyskland spesielt eller hele jazzfeltet mens du er i Bremen?

– Hele feltet. Men det er jo naturlig nok mange tyskere her. Før jeg kom var jeg usikker på hvem som faktisk deltar, og hvem som kommer og ser konsertene. Jeg visste ikke om festivalen var åpen for vanlig publikum, noe den er. Og det fungerer utrolig bra her. De har et våkent publikum som følger med og er interessert. Det er jo stinn brakke på konsertene. I Norge er vi ikke helt der enda. Vi har en vei å gå i forhold til å utdanne publikumet vårt til å tørre å se ting man ikke helt vet hva er, og lære dem å stole på at festivaler og arrangører kuraterer ting som har en verdi og gir noe tilbake til publikum. På Jazzahead var det vanlig publikum som fylte konsertstedene, og så skviste vi, bransjefolk og musikere, oss inn.

– Har du med deg en liste med mål til Jazzahead?

– Ja, det har jeg. Det kan være så konkret som at jeg ønsker å hilse på noen konsertarrangører og festivaler. Det kan være folk jeg aldri har truffet tidligere, eller folk jeg bare har hatt kontakt med på epost. Mine erfaringer med denne type festivaler er at selv når det kan føles litt meningsløst akkurat der og da, eller kanskje man ikke fikk spikret en avtale eller kommet i havn med noe, så fører det likevel alltid til noe å møte folk og spille konsert. Men det kan ta én måned, eller tre år. Man legger alltid igjen små frø som man ikke vet eksakt når kommer til å spire. Men de kommer til å spire!

Susanna kan du se, i ulike konstellasjoner, på Nattjazz i Bergen, Risør Kammermusikkfestival, Kongsberg Jazzfestival, Moldejazz og Nasjonal Jazzscene Victoria utover våren og sommeren.

Publisert:

Del: