INTERVJU: Samarbeidet mellom norske dirigentar og komponistar bør bli betre, vart det konstatert då Norsk Komponistforening, Nasjonalbiblioteket og Musikkinformasjonssenteret MIC inviterte til seminar om den klassiske norske musikkarva tidlegare denne månaden. Dirigent Peter Szilvay meiner løysinga er at norske dirigentar inviterast inn i komponistforeninga. – Vi er virkelig ambassadører for norsk musikk, og det synes jeg ikke komponistene skal la gå upåaktet hen, seier han til Ballade. Styreleiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun, er open for at forslaget vert vurdert på nytt.

Peter Szilvay

Av Ida Habbestad

Dirigent Peter Szilvay ynskjer seg tettare band mellom komponistar og dirigentar. Vegen å gå er å invitera dirigentane inn i komponistforeninga hevdar han, og legg vekt på at dirigentane faktisk kan ha større bruk for fagleg stimulans gjennom interesseorganisasjonen enn praktisk hjelp frå fagforbundet.

— Dirigentene er gjerne medlemmer av Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), men jeg mener at vi ikke har så mye der å gjøre. Jeg har aldri brukt MFO til noe, og er medlem mest fordi de har gode forsikringsordninger. Lønnskrav fungerer ikke på samme måte for dirigenter som for musikere: Vi streiker ikke, er ikke typiske LO-arbeidere, seier han.

— Derimot mener jeg at vi trenger en faglig tilhørighet. Selv bruker jeg ca 40 % av tiden min på nålevende komponister, og har gjerne estetiske debatter og idé-utforminger i samarbeid med dem. Jeg arbeider mye med ny musikk både fordi jeg synes det er morsomt, men også fordi jeg mener at det er en viktig jobb å gjøre, seier Szilvay.

Spørsmål om presedens

Den største positive konsekvensen av å styrka bandet mellom dirigentar og komponistar ligg i det politiske bodskapet, meiner dirigenten.

— Jeg tror det er viktig at vi skjønner hvorfor vi har dirigenter; at den norske musikken dør uten oss. Det er ytterst sjeldent at utenlandske dirigenter er interesserte i å komme til Norge og gjøre norsk samtidsmusikk. Så hvis vi skal være opptatte av vår felles kulturarv, bør man legge til rette for samarbeid. Det er også litt for at ’mannen i gata’ skal forstå hva en dirigent gjør. De fleste tror at en dirigent holder takten. Men dirigentene er også regissører av norsk musikkliv, seier Szilvay.

Szilvay har tidlegare teke opp ynskjet med foreninga. Har du noka formeining om kvifor det så langt ikkje har vorte noko gjennomslag for dette?

— Så vidt jeg forstår er man i komponistforeningen redde for presedensen. Satt på spissen er de redde for at om de tar inn dirigenter, åpner de for å ta inn hvem som helst. Det kan jeg forstå at de synes er problematisk, men mesteparten av musikken som skrives av medlemmene i Norsk Komponistforening krever en dirigent.

— Jeg vil si det så sterkt som at de ikke klarer seg uten oss. Da burde de absolutt behandle oss pent, og gi oss det felleskapet som vi behøver og fortjener, seier Szilvay.

Kva så med dirigentar som ikkje arbeider med samtidsmusikk?

— Det trenger jo ikke å være slik at alle slipper inn. Man kunne tenke seg at enkelte dirigenter ble forespurt – for eksempel på anbefaling fra komponistforeningens medlemmer eller i forbindelse med større urfremføringer. Poenget er at det er mange norske dirigenter som jobber mye for å få fremført norsk musikk. Skapte man litt stas rundt det, ville man jo også stimulere til at flere tok tak i verkene, svarer Szilvay.

— Jeg mener det ligger en synergieffekt her. Det er karrierefremmende for dirigenter å gjøre urfremføringer og plateinnspillinger med norsk musikk. For komponistene er det avgjørende med dirigenter som er villige til å ta musikken deres alvorlig. Vi er virkelig ambassadører for norsk musikk, og det synes jeg ikke komponistene skal la gå upåaktet hen, seier Szilvay.

For dei få – eller for dei mange?

Styreleiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaatun, er samd i at dirigentar er ei viktig gruppe for komponistane.

— Prinsipielt er det flott at noen reiser spørsmålet, og jeg kan gjerne understreke at dirigentene er viktige for oss, seier han til Ballade.

Imidlertid ser Schaathun enkelte ulemper ved Szilvay sitt ynskjemål.

— Vi vil seriøst vurdere dette innspillet – det har jo også vært oppe tidligere. Problemet er at forslaget rører ved prinsipielle problemstillinger for oss. Hvis vi åpner for dirigenter, burde vi kanskje også åpne for billedkunstnere som lager lyd, eller for utøvere som gjør en spesiell innsats for samtidsmusikken.

Må ei slik opning vera av det negative?

— Ikke nødvendigvis. Samtidsfeltet er ikke spesielt stort, og vi har god bruk for vennene våre. Samtidig er det et spørsmål om kapasitet; hva vi eventuelt kunne gjøre for disse medlemmene. Dessuten finnes det gode grunner til at vi i en musikkvirkelighet med såpass flytende grenser velger å være forbeholdt noen få. Det vil være en uhåndterlig masse å ha med å gjøre om medlemmene er vidt forskjellige, meiner Schaathun.

— Uansett får vi en debatt som går på hvem foreningen skal være for, og hva det vil si å være komponist. Det er for så vidt bra at noen får oss til å tenke på det, påpeikar styreleiaren.

Han vil ikkje spekulera i om forslaget vil få gjennomslag, men trur uansett det vil ta tid.

— Det er generalforsamlingen som bestemmer dette. Men jeg mener forslaget er interessant, og det er som sagt oppe til vurdering. Det er nedsatt en komitée som etter hvert vil se nærmere på saken, og det realistiske vil være at de legger fram en innstilling på generalforsamlingen om to år, seier Schaathun.

Publisert:

Del: