av:

Publisert:

Del:

- GramArts daglige leder Terje Klausen bringer i Ballade til torgs halvsannheter og usannheter om hva jeg skal ha uttalt og hvisket i forbindelse med NRK og GramArts forhandlinger fra i fjor som ikke kan stå uimotsagt, skriver musikksjef i NRK P1 i dette innlegget. – GramArt sliter tydeligvis tungt om dagen hvor troverdighet og roller er to av ingrediensene, mener Hagen, og legger til at det umulig kan være hans problem “om ikke alle klarer å se den selvfølgelige forskjellen det er på GramArt og IFPI”.

Per Ole Hagen, 2004
Per Ole Hagen, 2004

Av Per Ole Hagen, Musikksjef NRK P1

GramArts daglige leder Terje Klausen bringer i Ballade til torgs halvsannheter og usannheter om hva jeg skal ha uttalt og hvisket i forbindelse med NRK og GramArts forhandlinger fra i fjor som ikke kan stå uimotsagt, skriver musikksjef i NRK P1 i dette innlegget.

GramArt sliter tydeligvis tungt om dagen hvor troverdighet og roller er to av ingrediensene. Jeg skal ikke gå inn på de to første sakene i innlegget hans, men svare for saken om GramArt og NRKs forhandlinger fra i fjor.

Saken startet med at GramArt inviterte NRK til å forhandle om en felles standardavtale for opptak og sendinger fra festivaler og konserter. Vi syntes dette var interessant, og avtalte et første møte. Her ble vi enig om å gå videre, og på de to neste møtene stilte også IFPI representert ved Sæmund Fiskvik opp sammen med GramArt. Det er vel her noe av GramArts problem kommer fra. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg synes det er merkelig at GramArt i denne situasjonen så sine interesser sammen med IFPI. I mitt hode skal GramArt ivareta sin medlemmers interesser overfor kringkasting, plateselskap og andre som er interessert i å utnytte artistenes tjenester. Men det er mulig jeg tar feil her?

Jeg har imidlertid aldri sagt at IFPI-direktøren har forhandlet på vegne av GramArt – her har nok andre skylda. Uansett mener jeg det burde ha interesse at GramArt inviterer NRK til forhandlinger, og så inviterer de i neste runde IFPI med på sin side av bordet. Detaljene i forhandlingene har derimot ingen andre noe med. Hvis denne situasjonen er dagligdags og uproblematisk for GramArt, forstår jeg ikke helt hvorfor Terje Klausen bretter denne saken ut på denne måten. Hvis den er problematisk for dem, hadde det kanskje vært like greit å tie stille?

I samme innlegg skriver Terje Klausen følgende om situasjonen etter at forhandlingene ble brutt og GramArt ensidig valgte å gå ut til sine medlemmer med deres utkast til avtale: “Vi anbefalte aktivt våre medlemmer å kreve standarden lagt til grunn for å tillate formidling av lyd eller bilder fra en konsert. Mange artister fulgte oppfordringen. Så mange at det i følge musikksjef Per Ole Hagen i NRK P1 ble et “helvetesår” for kanalen. Kanskje er det derfor han infamt nok har sådd usannheter i hviskekampanjer.”

Jeg har ikke samme virkelighetsoppfatning. 2004 var ikke et “helvetes-år”. 2004 var P1s beste år noensinne på oppslutning, og vi vet fra målinger i løpet av året at også kanalens anseelse hva gjelder musikken i kanalen økte. I 2004 gjorde NRK P1 opptak av 61 konserter hvorav 31 norske og sikkert mange av disse artistene er medlemmer av GramArt. Konsertene ble tatt opp på Ole Blues, Norwegian Wood og Notodden Bluesfestival, samt i vårt eget Studio 19 og på Rockefeller og andre konsertscener. Såvidt jeg vet, er det bare NRK P2 som tar opp mer levende musikk, og P1 tok også opp flere konserter i 2004 enn P3. Faktisk mener jeg GramArt burde glede seg over at NRK tar et slikt ansvar overfor den levende norske musikken.

Jeg kan helt ærlig ikke komme på et eneste tilfelle hvor avtalegrunnlaget har vært noe problem. Jeg har heller ikke merket noen negativ forskjell fra 2003 til 2004, og heller ikke så langt for 2005 når det gjelder å lage avtaler om opptak. Hvis jeg har merket noen endring, er det at det faktisk har blitt enklere å få avtale med artister for P1 enn det var tidligere. Jeg vet at Fjernsynet hadde et par ekstra forhandlingsrunder for å få avtaler med artister til sommersatsingene i fjor, men for P1s del tar Terje Klausen fullstendig riv rav ruskende feil.

Jeg har forøvrig ikke hvisket noe som helst, men jeg har merket meg mange hevede øyebryn og måpende munner når nevnte forhandlingskonstellasjon blir nevnt. At ikke alle klarer å se den selvfølgelige forskjellen det er på GramArt og IFPI, kan umulig være mitt problem?