Når man er nordmann i England er “Solskjær, Solskjær!” det første folk sier til en nordmann på byen eller i taxien. I Brasil er det”bacalao, bacalao!” og i Argentina “Glorvigen, Glorvigen!” En av verdens fremste tangotolkere og bandoneón-spillere heter Per Arne Glorvigen. Fra januar til april fremførte han Piazzollas opera Maria de Buenos Aires på Komische Oper i Berlin – nå er han aktuell som årets festspillmusiker i Bergen. – Det hele starter 26 mai. Jeg skal opptre med Gidon Kremer i Grieghallen med Maria de Buenos Aires og så med Leipziger kvartett i Logen. Jeg ser veldig fram til samarbeidet med Maurizio Kagel, en av verdens viktigste samtidskomponister som kommer til Bergen. Det kan bli veldig teatralsk når Kagel er med, forteller Glorvigen.

Per Arne Glorvigen 2006 (Foto:Caro Paris)

Av Lars Mørch Finborud

Til Ballades utsendte kan Glorvigen fortelle at samarbeidet med regissøren Katja Czellnik har gått veldig bra.

— Jeg har jo tidligere satt opp Maria de Buenos Aires med Gidon Kremer i USA, Canada og Europa, men på Komische var det første gang som musikalsk leder. Jeg har fløyet inn gitaristen Cesar Nigro fra Argentina og Sverre Indris Joner fra Norge på piano for anledningen, sier han.

Men ved siden av Finland er ikke Nord-Europa særlig “tangoland”?

— Men samtids- og klassisk musikk er stort i Tyskland og Piazzollas katalog begynner å bli en del av standardrepertoaret. Jeg har hatt mange agenter i Tyskland og opptrer med Leipziger Strykekvartett, Vertavo-kvartetten, Tango for 3 og solo jevnlig.

Fra dansehall til konserthall
Glorvigen plukket selv opp bandoneónen i en alder av 25 år, etter å ha sett et TV opptak med Nuevo Tangos gudfar, Astor Piazzolla. Han dro direkte til Paris, hvor han han nå bor, for å studere under Juan Jose Mosalini. De første fire månedene tjente han penger ved å stå med trekkspill på metroen hver dag.

Piazzolla var jo nærmest en Miles Davis i Argentina hvordan han blandet inn jazz, Bartok, tropicalia, rock og eletronikk med tangoen?

— For å forstå Piazzollas musikk er det viktig å skjønne at Piazzolla vokste opp i New York. Dette ga han den vestlige ånden og ikke Buenos Aires-ånden, som tror at all forandring er til det dårligere. Piazzolla oppfant et nytt musikalsk språk mellom tango, klassisk musikk og jazz, slik som Bernstein, Gershwin og Kurt Weil. Piazzolla tok kort sagt tangoen fra dansehallen til konserthallen, sier Glorvigen.

Hvor kommer Maria de Buenos Aires inn i Piazzollas katalog?

— Maria de Buenos Aires var en surrealistisk opera han skrev med Horracio Ferrer i 1968 og representerer det beste og verste ved Piazzolla. Den viser han som den store tematisten som han var, en mester i å skape melodier. Samtidig viser det Piazzolla fra sin mest oversentimentale, repeterende og kitsch side. Det er viktig å huske at Piazzolla krevde å stå når han spilte og hadde en helt egen teknikk. Derfor kan en strofe høres bra ut når han spiller det, men om man spiller samme strofe på et glockenspiel høres det forferdelig ut.

Og hvorfor denne anerkjennelsen nå?

— Hans popularitet begynte med hans død i 1992 fordi han vernet veldig om notene sine og de ble ikke tilgjengelige før da. Og musikere verden over var også veldig redd for hva Piazzolla ville si om de spilte inn han mens han levde. Og det er ingen tvil om at han noen store blemmer karrieremessig, som å takke nei til å skrive et soundtrack siden han skulle gjøre noen konserter i Argentina. Den filmen var Last Tango in Paris.

Grieg+Tango=GRINGO
Glorvigen spiller jevnlig over hele verden med bla Oslo & Gøteborg filharmoniene, Russian National Orchestra, Emi-Allman Berg kvartetten og Tango sensations. Han har også startet sitt eget plateselskap Band on the run nylig, samtidig som mye av våren har gått med til forberedelsene til Festspillene i Bergen.

— Det hele starter 26 mai. Jeg skal opptre med Gidon Kremer i Grieghallen med Maria de Buenos Aires og så med Leipziger kvartett i Logen. Jeg ser veldig fram til samarbeidet med Maurizio Kagel, en av verdens viktigste samtidskomponister som kommer til Bergen. Han er fra Argentina, men har bodd i Køln siden 50 tallet, og skrev i starten av karrieren noen stykker som er ment for bandoneón som vi skal framføre. Det kan bli veldig teatralsk når Kagel er med.

Hva er GRINGO?

— Det er et spesialprosjekt vi har laget for festspillene med Tango for tre og Odd Hannisdal. Vi har blandet Griegs komposisjoner med Tango og skal fremføre det to ganger på Troldhaugen.

Og så skal du ut på Norgesturne med tangopoeten Horracio Ferrer?

— Ferrer er en god venn av meg og lever i beste velgående. Det var jo han som skrev tekstene til Maria de Buenos Aires og superhitten Ballade para un loco. Det virker som det er 99.9% sikkert at Ferrer kommer til Norge i slutten av september. Vi skal legge ut på en stor turne rundt i Norge hvor han skal resitere sine tekster mens jeg og et band akkompagnerer. Det blir stort og få ham til Norge.

Tango Baroque på SA-CD
Den nye cden din Tango Baroque var gitt ut på SA-CD formatet?

— Det Nederlandske plateselskapet Northwest Classic ville trykke i det nye Super Audio format, som de sier gir den optimale lydopplevelsen. Det er høyere oppløsning på formatet enn cd-en, men jeg vet ikke om det er så mye forskjell. Det er jo mange som ser på SA som et siste forsøk fra plateselskaper for å tjene noen penger på cd-er før alt blir internett.

Og musikken på SA-cden?

— Tango Baroque er et prosjekt jeg har med cellisten Tormod Dalen. Vi spiller stykker av bla Vivaldi, Piazzolla og Bach med barokkcello og bandoneon. Det er deilig å komme seg vekk fra tangoen. Da jeg var i Argentina for å besøke konas familie og spilte cd-en for noen eldre kolleger i Mar Del Plata, var svaret samstemmig: “Du skal spille tango!” Det må man nærmest ta som et kompliment.

Under festspillene i Bergen fremfører Per Arne Glorvigen, Mauricio Kagel og MusikFabrik Köln Kagles verker “Pandoras Box”, “Tango Alemán” og “Norden, Westen” fra Der Windrose. Konserten finner sted på Logen 30. mai klokken 22:00.

Publisert:

Del: