av:

Publisert:

Del:

INNLEGG: Er det løsningsorientert å legge ut masse penger man ikke får igjen, spør Erik Hillestad.

Erik Hillestad
© kkv.no

Kjære Olav Opsvik, takk for ditt engasjerte innlegg om strømmingstjenester og for din store lidenskap for musikk!

Les innlegget til Olav Opsvik: ECM og strømmetjenestene

Jeg kan forstå at du er lykkelig over tilgang til et hav av innspillinger for en billig penge. Problemet er at strømmingstjenestene du lovpriser foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff.

Det som for deg og mange entusiaster for nye medier fremstår som fremtidsrettet er derfor i praksis enn så lenge det stikk motsatte. Det fører til at gammel musikk blir mer tilgjengelig, mens det ikke gir rom for det som peker framover.

Et spørsmål om inntekter
Du etterlyser at produsentselskap som ECM og Kirkelig Kulturverksted (KKV) skal ”henge med” og bidra til din lykke. For KKVs del kan jeg da berolige et stykke på vei, for det meste av vårt repertoar på 400 tidligere utgitte album ligger både på Wimp, Spotify og andre strømmingstjenester. Imidlertid er det mange nyutgivelser vi venter fra to måneder til et år eller mer med å legge ut på den måten.

Og du er på sporet når du gjetter på at dette handler om at ordningen ikke gir nok inntekter. Fremfor alt innebærer den at det ikke er mulig å utgi nye produksjoner uten betydelig støtte fra det offentlige. Dette skulle også være fyldig dokumentert i tidligere artikler av undertegnede som du også referer til.

Les også intervju med Hillestad: - Systemet har brutt sammen

At Tono kan vise til en positiv utvikling skyldes at de på lik linje med de multinasjonale gigantene nå tjener penger på sitt eksisterende kjemperepertoar, men det bidrar ikke det fnugg til å dekke de store kostnadene for en nyproduksjon.

Engasjement betaler mer
Hvis du forsøker å sette deg inn i vårt sted og i artistenes posisjon, tror jeg neppe du synes det er ”løsningsorientert” å legge ut en masse penger man aldri får igjen og yte mye arbeid og skaperkraft man aldri får betalt for?

Men din gode vilje til å betale for musikk er jo åpenbar, ettersom du sier deg villig til å betale et betydelig høyere beløp for en ECM-app. Du er med andre ord i dypet av ditt hjerte en bekreftelse på det jeg alltid har trodd: Mennesker med hjerte for musikk har sans for verdien av den og vilje til å betale for den.

Det du antyder er en av flere mulige løsningsmodeller for å få strømmingstjenestene bedre. Vi er mange som arbeider for å forbedre den, men det tar tid, og i mellomtiden er vi nødt å tjene penger til å dekke innspillingskostnader på andre måter en stund etter utgivelse, før vi kan legge ting ut for strømming.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Ta og føle på
Jeg har også litt lyst til å minne deg og andre lesere av Ballade om at det faktisk også finnes dem som liker det ”tungvinte” CD-formatet av samme grunn som at mange fortsetter å kjøpe aviser og bøker i papirformat.

Det handler om det visuelle og taktile, selve gjenstand-kvaliteten, som man mister i den ”lettvinte”, porøse internett-verdenen. En CD og en LP går det faktisk an å arve eller å finne i et antikvariat, og den kan være vakker å holde i hånden, se at noen har holdt i den før, kanskje finne navnetrekket til en tidligere eier eller for den saks skyld artisten.

Les også: Strømmetjenester, bredde og nyskapning

Trenger forbedring
Et annet aspekt er lydkvalitet. Jeg har store problemer med å forstå at den store forbedringen vi gjennom mange tiår har opparbeidet for innspillinger så lett kastes på båten, og at folk synes at den lettvinte tilgjengeligheten er så fundamental at man hører på strømmingstjenestenes kalde, komprimerte og syntetiske formater som tærer så hardt på selve musikk-gleden. Også her har de nye formatene et stort forbedringspotensial.

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Det virkelig fremtidsrettede som er løsningsorientert og ”henger med”, er å arbeide for å forbedre strømmingstjenestene, slik at de kan bli en relevant bidragsyter til å få hele det store hjulet til å gå rundt, og slik at musikklivet kan få gode bidrag til bredde og fornyelse.

Erik Hillestad driver plateselskapet Kirkelig Kulturverksted.