Nei, de kaller seg ikke det. Men brødre er de og Larsen heter de. Og med slåtter og pols spilte de seg rett inn i bevisstheten til en samlet norsk kulturelite under Bergens-festspillenes høytidelige åpning på onsdag. Einar Olav og Gjermund Larsen fra Verdal spiller i Ole Bulls feriehus i Valestrand på søndag.

Gjermund og Einar Olav Larsen, fele (foto: HHH)

Av Hilde Holbæk-Hanssen, Bergen

Egentlig hadde vi tenkt å ta bilde av de spillende brødrene foran Ole Bull-statuen foran Hotel Norge i anledning søndagens konsert. Men bergensk pøsregn henviste oss til et tradisjonelt sofabilde, med regnet som bakteppe.

Brødrene har levd med folkemusikk så lenge de kan minnes. Far, spelemannen Geir Egil Larsen, sørget for at de fikk folkemusikken inn med morsmelken. Mor underviser i klaver, og begge guttene har klassisk fiolinskolering fra den kommunale musikkskolen. Begge har to år hver på Ole Bull-akademiet på Voss. – Der fikk vi satt oss grundig inn i forskjellige tradisjoner, og vi brukte også mye tid på å studere arkivmateriale. – Vi studerer ekstremt mye! fremholder Einar Olav. – Vi blir aldri utlært, for folkemusikktradisjonen inneholder så mange nyanser vi er nødt til å lære oss.

Det er spesielt legendariske Hillmar Alexandersen (1903-1993), Trøndelags spelemannskjempe, som har inspirert de to unge musikerne. Alexandersen innførte blant annet hardingfele i den trønderske folkemusikk, som tradisjonelt bare benyttet vanlig fiolin, eller ”fiol” som man kaller det på de kanter. I trøndersk folkemusikk er grensene mellom tradisjonsmusikk og gammeldans kanskje mer utvisket enn i andre deler av landet, noe Hillmar Alexandersen var eksponent for.

Gjermund, som i 2002 ble kåret til tidenes yngste vinner i den prestisjetunge A-klassen i Landskappleiken, studerer nå på tredje året ved folkemusikklinjen på Norges musikkhøgskole. – Studiet blir bare bedre og bedre! For tiden er vi 10 studenter, men vi regner med å være 15 fra høsten av.

På Musikkhøgskolen kom han med i folkemusikkensemblet Majorstuen, som har sitt utspring i kammermusikkundervisningen på skolen. – Jeg er siste skudd på stammen, og den eneste som fortsatt går på musikkhøgskolen. Vi er nå et veldig spredt ensemble, men takket være ensemblestøtten klarer vi å holde oppe aktiviteten, med turneer i både inn- og utland, blant annet i Canada, Israel, Azerbajdjan og Paris.

Brødrene vant konkurransen i gruppespill ved Landskappleiken tre år på rad, 2000-2002, og de mottok Osa-prisen på Voss sist høst. Foruten sin virksomhet som duo har Einar Olav og Gjermund Larsen de siste tre årene vært med i den finsk-norske folkemusikkgruppen Frigg. De andre musikerne kommer fra den finske byen Kaustinen, som er så stolt av sine folkemusikktradisjoner at de har fiolin i byvåpenet. Gruppen har stor virksomhet rundt om på folkemusikkfestivaler, og har besøkt USA og Portugal flere ganger. De er også hyppige gjester på de norske festivalene i Førde, Bø i Telemark og Olavsfestdagene.

— På årets festspill oppgis Ole Bull som deres store inspirator. Stemmer det?

— Vel. Det er vel noe Festspillene har tenkt ut. Men det stemmer forsåvidt. For vi ser oss som en del av en tradisjon, hvor Sigbjørn Bernhoft Osa og Hilmar Alexandersen tok opp ideene fra Ole Bull om å løfte folkemusikken inn på konsertpodiene. Etter at Ole Bull hentet Myllarguten til Kristiania på 1860-tallet oppsto det en gullalder for norsk folkemusikk, hvor spelemenn dro fra sted til sted og opptrådte. Vi vil gjerne se oss i en forlengelse av denne tradisjonen.

— Hvordan ser dere på deres yrkesmessige muligheter fremover? Er det noen fremtid i å være folkemusiker.

— Det ser vi bare lysere og lysere på, sier Gjermund. Vi har mer enn nok å gjøre, både som soloartister, duo og i våre ulike ensembler og som frilans musikere til å backe artister som Maj Britt Andersen og Odd Nordstoga. – Jeg er nettopp kommet hjem fra en soloturné til Moskva, hvor jeg spilte på arrangementer i forbindelse med Hundreårsmarkeringen og 60-årsjubileet for avslutningen av 2. verdenskrig.

— Hvis jeg ville kunne jeg sluttet på Musikkhøgskolen når som helst og klart å leve bra på å spille, sier Gjermund. – Folkemusikk er in! Folkemusikk er blitt ungdomskultur.

Publisert:

Del: