Forrige uke anklaget Hans Olav Thyvold ungdomskanalen P3 for “systematisk maktarroganse” etter at de sa nei takk til å liste nyinnspillingen av The Aller Værste! sin låt “Dans til musikken”. I dag får Tyvold detaljert tilsvar fra P3s musikkprodusent Mats Borch Bugge: – At ”en samstemmig presse” har fremholdt denne antologien, er hyggelig. Vi har dyp respekt for Lasse Myrvold og hans gode egenskaper som låtskriver, men det vil likevel ikke være noen iboende sammenheng mellom veldedige formål og spillelistene til P3. Borch Bugge reagerer også på Thyvolds sammenlikning av P3 og P4: – Å opphøye det totale knefall for markedskreftene som P4 holder på med til noe edlere enn det, er god, men drøy retorikk.

Mats Borch Bugge (Foto: NRK)

Av Mats Borch Bugge, Musikkprodusent for NRK P3

Mediemann Hans-Olav Thyvold lager i sitt innlegg på Ballade forsøksvis spetakkel rundt P3s musikkutvalg. Bakgrunnen for Thyvolds raseri er at vi tilsynelatende bedriver ”systematisk maktarroganse” ved ikke å liste Gests tolkning av ”Dans Til Musikken”, tittellåten på hyllestplaten til nylig avdøde Lasse Myrvold.

Vi er, paradoksalt nok, trolig tjent med å gå systematisk til verks for å kunne besvare Thyvolds mange innvendinger.

P3s fremste musikkpolitiske fanesak er å fronte norsk musikk. Dette gjør vi gjennom å spille nærmere 40% norsk musikk på kanalen (per i dag har vi henholdsvis 38%, 47% og 73% norsk musikk på A, B og C-listen), og utgjør dermed en premissleverandør for hva unge folk i Norge lydlegger livene sine med. Det er viktig for norske band å bli spilt på P3. Vi har breaket størrelser som Briskeby, Kaizers Orchestra, Minor Majority, Superfamily, Paperboys og Thomas Dybdahl. Sistnevnte listet vi første gang da musikkgruppen representerte aldre på henholdsvis 22, 24, 25 og 28 år (til opplysning). Hvorvidt Håkon Moslet tar seg godt ut i badebukse eller ei, vil vi ikke spekulere i.

I P3 er vi i dag fire menn som foretar løpende vurderinger av hva som spilles på kanalen. Om musikk ikke er fullstendig kjønnsnøytralt, erfarer vi til stadighet at vi har grunnleggende forskjellige oppfatninger av hva som er en god radiolåt, enten det dreier seg om Johndoe eller Kelis.

Thyvold påpeker at vi kun har to norskspråklige låter på spillelistene våre per i dag, noe som i og for seg stemmer. Vi synes imidlertid det er viktig å ikke systematisk være regelbundet når vi setter opp spillelister, men snarere å kunne liste de beste norske låtene uavhengig av vokalspråk. Når også tilfanget av engelskspråklige norske låter har økt i samme takt som den generelle kanaliseringen av musikk via Internett, vil det være naturlig at brorparten av de norske låtene på spillelistene har engelsk tekst, ganske enkelt fordi et stort flertall av unge låtskrivere i dag velger å uttrykke seg på engelsk.

Det er åpenbart en viktig kulturpolitisk oppgave å formidle norskspråklig musikk på norsk radio, dessuten er det bra radio fordi språket huker tak i lytteren. Derfor prioriterer P3 gode norskspråklige låter, men akkurat som for en anmelder er dette ett av mange kriterier i vurderingen av en låt. En god norsk tekst er et stort pluss, men en god engelskpråklig låt av en norsk utøver velges foran en middels låt med norsk tekst.

Gest fra gruppa Spetakkel, som P3 i sin tid mykbreaket, er med sin låt ”Dans til musikken” nøye vurdert, men ikke prioritert for listing. At salgsinntektene går til et veldedig formål er flott, men vil aldri isolert sett være grunn nok til at en låt spilles på P3.
Thyvold holder frem lytterundersøkelsene som de kommersielle aktørene bedriver som en god ting. Når det er sagt, kan nevnes at vi i P3 fra tid til annen har gjort lytterundersøkelser, der vi blant annet erfarte at norskspråklig hiphop scorer ekstremt lavt. Rock viser seg fortsatt å være ekstremt gangbart og digg, også blant jenter! Vi har likevel valg å spille mer norskspråklig rap enn alle andre norske radiokanaler til sammen, fordi vi mener det er en viktig kulturpolitisk oppgave og fordi det har vært mye god musikk å spille. Vi er altså en redaksjon som gjør selvstendige redaksjonelle vurderinger. Å opphøye det totale knefall for markedskreftene som P4 holder på med til noe edlere enn det, er god, men drøy retorikk.

Flere av oss har selv laget musikk og har forståelse for at det er brutalt å bli vurdert, men forslaget om at det skal opprettes en egen ”klagenemnd”, anser vi for å være lite hensiktsmessig, selv om det antakelig kunne hatt en viss underholdningsverdi. Vi forsøker til enhver tid å besvare aktører som føler seg oversett, fortrinnsvis gjennom mail eller telefon.

At ”en samstemmig presse” har fremholdt denne antologien, er hyggelig. Vi har dyp respekt for Lasse Myrvold og hans gode egenskaper som låtskriver, men det vil likevel ikke være noen iboende sammenheng mellom veldedige formål og spillelistene til P3. Å kalle det maktarroganse faller på sin egen urimelighet, all den tid låtene er gjennomhørt og vurdert.

Hvor ”systemet” Thyvold skisserer finnes, stiller vi oss spørrende til – en konkretisering av systemet ville derfor være på sin plass. Thyvold deler skjebne med veldig mange andre som jobber med musikk i Norge, og må følgelig avfinne seg med at P3 så langt, og med med spisse sko, har valgt å danse til andres musikk denne gangen.

Publisert:

Del: